Sammendrag
I årene 1988 til og med 1995 ble all diagnostikk og behandling av sykdom i mamma prospektivt registrert. Vi presentererresultatene fra denne registreringen og effekten den hadde på kvaliteten av diagnostikk og behandling.
I de åtte årene hadde vi 4436 nyhenviste pasienter hvorav 1169 med infiltrerende karsinom og 63 med duktaltcarcinoma in situ. 13,6% av kvinnene med kreftdiagnose og 12,3% av dem med benign diagnose hadde førstegradsslektningmed brystkreft.
Vi observerte en nedgang i bruk av diagnostisk åpen biopsi for palpable forandringer/merket biopsi for ikke-palpablefra 155/112 i 1988 til 65/78 i 1995.
Malign-benign-ratio var fallende for åpne biopsier fra 0,82 i 1988 til 0,54 i 1995, mens merkede biopsier visteforbedring fra 0,43 i 1988 til 0,88 i 1995. Der hvor kun palpasjonsfunnet førte til åpen biopsi, fant vi sju karsinomeri 101 biopsier (ratio 0,07).
Vi gjorde radikalkirurgi på cytologisk karsinomdiagnose alene. Hos tre av 790 opererte fant vi ikke primærtumor ibrystet. En av dem fikk senere metastaser. Vi hadde altså to falskt positive cytologier som førte tilradikalkirurgi.
Det kreves mer en seks undersøkte lymfeknuter i aksillepreparatet for å unngå falskt negative aksillefunn. I 1988hadde vi 41% med færre en seks undersøkte. I 1995 var denne andelen gått ned til 15%.
Brystbevarende kirurgi økte fra 4,1% i 1988 til 29,4 i 1995. Tumorstørrelse (pT1 rundt 40%) og andel medlymfeknutespredning (35%) holdt seg konstant.
Vi mener å ha sannsynliggjort at en prospektiv registrering fører til kvalitetsforbedring. Alle som har ansvar fordiagnostikk og behandling av kvinner med mistanke om sykdom i brystene, bør derfor sørge for slik registrering.Ettersom helseundersøkelsen med mammografi blir spredt til stadig flere fylker, vil databasen som drives avKreftregisteret kunne benyttes.