Å stå eller å stryke

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Universitetene kritiseres for å være for eksamenssentrerte. Mye av kritikken begrunnes med at mange kandidater sombestår eksamen, ikke har fått med seg viktige sider av selve fagforståelsen (1). Vi mener at mest oppmerksomhet mårettes mot det å gjøre undervisningen bedre, samtidig som vi fordomsfritt må vurdere dagens eksamensformer (2). Det erogså viktig å se nærmere på hva som kreves for å stå til eksamen, og på hvordan sensorer og eksaminatorer skal gjøre enbest mulig jobb.

    En eksamen har flere funksjoner. Den er en sertifiseringsordning, den skal motivere studenten i studiearbeidet og gistudenterog lærere tilbakemeldinger om studieprogresjon og om hvordan undervisningsopplegget fungerer (3). Hvordaneksamen gjennomføres, er bestemmende for både studieplaner, lærernes undervisning og ikke minst studentenesstudieatferd (2). I ny studieplan ved Det medisinske fakultet i Oslo (Oslo '96) skal både undervisning og eksamener istor grad være fagintegrerende. Dette stiller nye krav til lærerne. Eksamen må være målrettet og må av studentene følessom en naturlig del av læringsprosessen.

    Med ny studieplan er det innført en todelt karakterskala med bestått/ikke bestått ved alle eksamener ved detmedisinske studium i Oslo. Andre fakulteter har hatt en slik ordning i flere år (3). Bakgrunnen for å innføre en sliktodelt karakterskala var bl.a. erkjennelsen av at en karakterskala med mange trinn har lav grad av reliabilitet, og atandre metoder enn karakterer burde benyttes for motivering og tilbakemelding (3). Eksamen og karaktergiving stod igjensom først og fremst en sertifiseringsordning, en form for kvalitetssikring - ved eksamen skal man kontrollere atstudentene ved avsluttet semester eller studium har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til viderestudieprogresjon eller til å ta fatt på turnustjenesten.

    Det er en glede å undervise medisinstudenter. De er generelt motiverte, interesserte og flinke, og fungerer godtsosialt. Fordi de er vant til å lykkes, vil de imidlertid ofte oppleve små nederlag - som for eksempel stryk eller endårlig eksamenskarakter - som en trussel mot selvbildet, ja sågar som en personlig katastrofe. Men studentkullene erogså mer heterogene enn tidligere, og evnenivået er mer variert enn mange tror.

    Mange sensorer og eksaminatorer har hatt vanskeligheter med å stryke en student ved muntlig eksamen. Den mangeårigesvært lave andelen stryk i kliniske fag ved Det medisinske fakultet i Oslo, tyder på dette. Det samme gjør uformelletilbakemeldinger om at studenter som egentlig burde ha strøket, likevel slipper igjennom ved eksamen. Dersom slikestudenter går gjennom nåløyet på tilsvarende måte ved flere eksamener, innebærer det tvil om hvorvidt fakultetet kangarantere for ferdigeksaminerte legers samlede kunnskaps- og ferdighetsnivå. Det er en utvikling ingen er tjentmed.

    Innføringen av bestått/ikke bestått som eneste karakteralternativer stiller nye og større krav til lærere,eksaminatorer og sensorer (3). Lærerne må nå i langt større grad enn tidligere gi studentene løpende tilbakemeldingerunder selve studiet. Dette krever tid, omtanke og pedagogiske evner. Ved eksamen kan ikke eksaminator og sensor lengernøye seg med å gi en dårlig ståkarakter til en kandidat med utilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter. De må ta på segden ofte ubehagelige og tidkrevende oppgave det er å gi strykkarakter og å komme med en meningsfylt begrunnelse fordette. Dersom et for dårlig kunnskapsnivå skyldes avvikende atferd eller psykiske problemer, må studenten hjelpes. Bådeuniversitetet og fakultetet har utarbeidet retningslinjer for dette, men trenger tilbakemeldinger fra fagmiljøene nårstudenter har slike problemer.

    De medisinske fakultetene har plikt til å kontrollere at legene de utdanner, har tilstrekkelige kunnskaper ogferdigheter. Denne oppgaven forventer samfunnet og pasientene at fakultetene utfører godt. Er sensor og eksaminator itvil om en student skal få bestått eller ikke, bør de stille seg selv spørsmålet: Ville jeg følt meg trygg pådenne personens medisinske vurdering hvis jeg ble syk? En eventuell tvil bør komme pasientene - ikke studenten- til gode.

    Petter Jensen

    Borghild Roald

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media