Flyttemønsterets betydning for selvvurdert helse blant norske kvinner i alderen 34-69 år

Lund E, Kumle M, Sandaune A-G Om forfatterne
Artikkel

Sammendrag


For å studere sammenhengen mellom selvopplevd helse og flytting innenlands er det benyttet opplysninger innsamlet fra 75750 kvinner i 1991/1992 (34-49 år) og i 1995/1996 (45-69 år). Kvinnene ble trukket tilfeldig ut fra det sentrale personregisteret. De ble tilsendt et spørreskjema med en purring. Svarprosenten var 56,5 og den var lavere hos de eldste. Kvinnene ble inndelt ut fra om de tilbrakte barndommen i samme region som nåværende bosted, eller oppgav flytting til annen region. Regionene var Oslo/Akershus, resten av Sør-Norge og Nord-Norge. Vi fant bare én effekt av flytting på selvopplevd helse: Kvinner som var oppvokst og fremdeles bodde i Nord-Norge hadde økt risiko for dårlig eller meget dårlig selvopplevd helse med en relativ risiko på 1,39 (1,29-1,49) sammenliknet med dem som var oppvokst og bosatt i Sør-Norge. Den økte risiko for dårlig selvopplevd helse kan enten skyldes ulik språkforståelse av spørreskjemaet, økt andel syke i Nord-Norge eller en effekt av selektiv flytting av friske personer fra landsdelen.

Anbefalte artikler