Behandlingsmål for blodtrykk under press

Redaksjonelt
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Høyt blodtrykk rammer en stor del av befolkningen, og blodtrykkssenkende legemidler kostet i 1997 folketrygden 925millioner kroner (Lars Granum, Rikstrygdeverket, personlig meddelelse). Slik behandling er allment akseptert selv omindikasjonene for behandling ved mild hypertensjon er omdiskutert (1), noe som gir seg utslag i ulik praksis (2).Presisjonen ved blodtrykksmåling er fortsatt ikke optimal, og en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet minner oss omat standardmansjett på store overarmer kan gi feilaktig for høyt diastolisk blodtrykk med mer enn 10 mm Hg(3).

    Den såkalte HOT-studien (Hypertension Optimal Treatment), som ble presentert i The Lancet 13. juni 1998, toksikte på å beregne det optimale behandlingsmål ved høyt blodtrykk. Forfatterne kom til at den laveste insidens avstørre kardiovaskulære hendelser ble oppnådd ved et diastolisk blodtrykk på 82,6 mm Hg, mens den lavesterisiko for kardiovaskulær død ble funnet ved et diastolisk blodtrykk på 86,5 mm Hg (4). Tre dager før studienble publisert ble resultatene omtalt i Aftenposten der det heter at "norske leger må behandle pasienter med høytblodtrykk mer intensivt enn praksis er i dag" og at "høyt blodtrykk skal behandles ned til et undertrykk på rundt 80for å få den beste effekten for pasientene" (5).

    Lancet-artikkelen formidler egentlig, bevisst eller ubevisst, et dobbelt budskap. I diskusjonen skriver forfatterneat hovedgevinsten ved blodtrykksbehandling oppnås ved å senke det systoliske trykket til omkring 140 mm Hg ogdet diastoliske trykket til omkring 90 mm Hg. "Only a small further benefit is obtained by reducing bloodpressure any further" heter det (4). I konklusjonen vektlegges derimot at det ikke er noen risiko forbundet med å senkeblodtrykket videre til 120/70.

    The Lancets egen lederkommentar kritiserer studien for denne holdningen, og understreker at studien ikke harmotbevist J-kurvens eksistens (6). Flere leserbrev til The Lancet har imøtegått HOT-studiens forsøk på å flyttebehandlingsmålet ved blodtrykksbehandling (7), og Aftenpostens fremstilling er også nylig blitt kritisert iTidsskriftets korrespondansespalte (8).

    Dersom alle personer mellom 50 og 80 år med et diastolisk blodtrykk på 90 mm Hg skal behandles ned til"rundt 80" ved hjelp av legemidler, vil de økonomiske konsekvenser være formidable, bivirkningene uoversiktlige oggevinsten tvilsom. Personer med et diastolisk blodtrykk på 85 mm Hg vil spørre seg om også de burde værtbehandlet. Det er neppe folkehelsen som vil tjene mest på en slik behandlingsstrategi. Det er verken medisinsk ellerhelseøkonomisk forsvarlig å endre gjeldende behandlingsmål på bakgrunn av HOT-studien - tvetydige artikler og tvilsommepresseoppslag til tross. Langt viktigere enn å senke behandlingsmålet for høyt blodtrykk er det å sørge for athypertonikere gis tilstrekkelig behandling i henhold til gjeldende behandlingsmål - med basis i korrektmåleteknikk.

    Pål Gulbrandsen

    Magne Nylenna

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media