Leger og andre utøvere av akupunktur i Norge - utdanning, teoriforankring og praksis

Sagli G, Gulbrandsen P, Fugelli P Om forfatterne
Artikkel

Sammendrag


I denne artikkelen presenteres en undersøkelse med det formål å skaffe kunnskap om akupunkturutdanning, teoretisk forankring og akupunkturpraksis i et utvalg av akupunkturutøvere i Norge. Studien setter spesielt søkelyset på leger i forhold til andre grupper av utøvere.

Et spørreskjema ble sendt til 161 tidligere deltakere ved Norske legers akupunkturkurs og til 274 personer funnet under “akupunktur” i telefonkatalogens gule sider. Svarprosenten var 80. Materialet består av svar fra 298 utøvere.

En signifikant større andel av legene enn andre utøvere hadde mindre enn 120 timers utdanning i akupunktur. 30% av legene, mot 60% for den samlede gruppen av ikke-leger, hadde mer enn ti konsultasjoner per uke. Legene praktiserte færre akupunkturmetoder.

Relativt sett fant vi en stor andel menn blant akupunkturutøverne. Det ser derfor ut til at akupunktur er en praksis med maskulin appell.

67% av legene brukte ett eller flere kinesiske medisinske begreper i forbindelse med akupunkturpraksis. 45% av legene svarte at ikke-naturvitenskapelige forklaringer på hvordan akupunktur virker, kan være troverdige.

Vi argumenterer for at man kan identifisere parallelle utviklingstrekk ved akupunktur. Samtidig med vitenskapeliggjøringen av akupunktur indikerer denne undersøkelsen en annen prosess: Det synes som om akupunkturens tradisjonelle kinesiske begrepsapparat tas i bruk av mange utøvere. Dette kan være et uttrykk for en endret oppfatning blant disse om hva som representerer et troverdig bilde av virkeligheten.

Anbefalte artikler