Artikkel
Sammendrag
I en prospektiv undersøkelse som omfatter 430 pasienter med cancer mammae stadium 1 (uten aksillærelymfeknutemetastaser) og 2 (med aksillære lymfeknutemetastaser), har vi undersøkt nytten av forskjelligekontrolltiltak. Et sett av blodprøver, røntgen thorax og skjelett samt skjelettscintigrafi ble utført etter intervallersom var angitt i en protokoll. Etter åtte års median oppfølgingstid hadde 128 pasienter fått residiv, lokoregionalt 25eller fjernmetastaser 103.
Blant pasienter med residiv hadde 59% symptomer, 23% ble oppdaget ved klinisk undersøkelse uten at pasienten haddesymptomer og 18% ved laboratorieprøver.
Bare tre av åtte blodanalyser var sikkert nyttige; økning av senkningsreaksjon (SR) på mer enn 10 mm, økning avgamma-glutamyltransferase (GT) på 20 U/l og økning av alkalisk fosfatase (ALP) på 60 U/l eller mer.
Dette gav en sensitivitet på 55% og spesifisitet på 91%. Det var helt avgjørende at individuelle referensegrenserble anvendt. Røntgen thorax, skjelett og skjelettscintigrafi av asymptomatiske pasienter var av liten verdi i forholdtil kostnadene.
Anamnese, klinisk undersøkelse samt SR, GT og ALP synes tilstrekkelig i kontrollen av pasienter med cancer mammaestadium 1 og 2. Sammenholdt med det kontrollregime som ble gjennomført i denne undersøkelsen ville dette redusertkostnadene med mer enn 90%.