Ventelistegarantiordningen

Artikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Sammendrag

    Lønningutvalget kom med sin innstilling om prioritering innen helsevesenet i 1987. Det delte prioriteringene inn i femnivåer. Annenprioritet skulle være for tiltak som er nødvendige i den forstand at svikt får katastrofale eller sværtalvorlige konsekvenser på lengre sikt for enkeltpasienter, pasientgrupper eller samfunnet som helhet. Fra 1990 føresdenne kategori pasienter på egen liste og registreres særskilt dersom de ikke har fått behandling innen seks måneder,den såkalte ventelistegarantien.

    I 1995 varierte andelen av dem som venter på innleggelse ved norske sykehus og som fikk ventelistegaranti betydeligfra fylke til fylke. Gjennomsnittlig for alle fire kvartaler var variasjonen innen gynekologi 1-94%,øre-nese-halssykdommer 21-89%, ortopedi 21-89% og urologi 43-100%. Variasjonen fra kvartal til kvartal var liten. Detvar også stor variasjon i andelen ventelistegaranti mellom samme kategori avdeling innen én helseregion og ettfylke.

    Årsaken til denne variasjonen kan være ulik pasientsammensetning, ulik andel dagkirurgiske pasienter ellerstrategisk økonomisk tenkning. Den viktigste årsaken antas å være at ventelistekriteriene av legene ikke oppfattes somoperasjonelle, og at de bruker ulikt medisinsk skjønn i prioriteringen mellom pasienter.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media