23.02.2006: Delirium er en vanlig komplikasjon til akutt somatisk sykdom, særlig hos gamle. Tilstanden kjennetegnes av raskt oppstått kognitiv svikt, svingende bevissthetsnivå, forstyrret søvnrytme og enten redusert eller økt psykomotorisk tempo. Svikt i oppmerksomhetsfunksjonen er typisk. Forandringene skal være direkte fysiologiske konsekvenser av en medisinsk tilstand (1). Delirium har tidligere gått under ulike betegnelser, så som akutt forvirring, toksisk psykose, intensivpsykose, akutt hjernesvikt etc. (2). Delirium kan ha et svingende forløp gjennom døgnet, slik at pasienten tidvis kan fremstå...

23.02.2006: Uavhengig av primærdiagnose er kvalme/oppkast og obstipasjon hyppige plager hos pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Artikkelen omtaler aktuell behandling og profylakse av disse symptomene basert på en gjennomgang av årsaksforhold og relevant utredningspraksis. Kvalme/oppkast og obstipasjon diskuteres hver for seg, men noen overordnede retningslinjer gjelder ved begge tilstandene. Behandlingsmålet er best mulig lindring og livskvalitet. Dette krever kunnskap om pasientens grunnsykdom og behandling, grundig anamnese og kartlegging og målrettet utredning. Samtidig må...

23.02.2006: Hva betyr mat? For oss betyr det næring, energi og er nødvendig for overlevelse. I tillegg er måltidet ofte assosiert med samvær og fellesskap, nytelse og glede. En frisk, voksen person vil etter 60 – 70 dager dø av sult ved mangel på mat (1). Ernæring og væske er en vesentlig del av støttebehandlingen til alle kreftpasienter, med mindre de har svært kort forventet levetid. Kakeksi Kakeksi (gresk kakos: dårlig og hexis: tilstand), definert som ufrivillig vekttap > 5 – 10 % av normalvekt de siste 2 – 6 måneder, er vanlig hos pasienter med langtkommen kreftsykdom. Forekomsten varierer fra 24 %...

23.02.2006: Halvparten av norske kreftpasienter dør av sin maligne sykdom. For disse pasientene vil forløpet variere betydelig. Noen har en relativt fredelig sykdom som strekker seg over flere år, mens andre kun lever kort tid etter påvisning av primærsykdom eller residiv/progrediering. I denne artikkelen er det primært behandling av pasienter med forventet levetid på maksimalt 9 – 12 måneder vi vil omtale. Behandlingen som gis til pasienter i en palliativ situasjon påvirker ofte ikke selve sykdomsprosessen, men har kun effekt på symptomene. Det er viktig å være klar over at tumorrettet behandling i mange...

09.02.2006: Palliativ medisin er i hovedsak utviklet i arbeid med kreftpasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Internasjonalt utvides pasientgrunnlaget til andre med uhelbredelig sykdom, mens litteraturen i hovedsak omhandler pasienter med kreftsykdommer. Derfor benyttes i denne artikkelen eksempler fra denne pasientgruppen. Prinsippene bør likevel være anvendelige for arbeid med andre grupper pasienter med livstruende sykdommer og kort forventet levetid. Forhold som påvirker tilnærmingen Pasienter som trenger palliativ behandling er ingen ensartet gruppe, og en rekke forhold har...

09.02.2006: Døden er noe alle leger i klinisk virksomhet må forholde seg til. Kreft er det som oftest forbindes med dødsprosesser som byr på utfordringer for legen, men også andre sykdommer, som kronisk hjerte- eller lungesykdom, kan ha krevende dødsforløp (1, 2). I Norge er det hvert år ca. 44 000 dødsfall. 40 % dør i sykehus, 40 % i syke- eller aldershjem, og 15 % dør hjemme. Fordelingen har vært ganske stabil gjennom de siste 10 – 15 år (3). Tall for 2003 viste at 16 600 døde av hjerte- og karsykdommer og 10 500 av kreft. Til sammenlikning døde 2 500 en dramatisk død i ulykke, selvmord eller drap (4)...

09.02.2006: Rådet for legeetikk startet i 2000 et utredningsarbeid av de etiske problemene ved lindrende sedering til døende/«terminal sedering» (1). Den umiddelbare bakgrunnen var den såkalte Bærums-saken, der en anestesilege ble anklaget for å ha utført aktiv dødshjelp under dekke av å ha gitt en kreftpasient lindrende sedering (2). Saken fikk stor oppmerksomhet (2) – (5). For mange var denne behandlingsformen lite kjent før dette, til tross for at den var omtalt i Tidsskriftet allerede i 1995 (6). Utredningsarbeidet resulterte i et forslag til retningslinjer, utarbeidet av et uavhengig utvalg. Det...

26.01.2006: Det er et mål at kvaliteten på pasientbehandlingen ved norske sykehus og i primærhelsetjenesten holder høy internasjonal standard. Dette gjelder i like høy grad for palliativ medisin som for andre medisinske fagområder. For å nå dette målet, må den forskningsbaserte kunnskapen i fagfeltet være av nødvendig omfang og kvalitet, og legene og det øvrige fagpersonellet må ha den nødvendige kompetansen. I denne artikkelen drøftes en del forhold rundt utdanning og forskning innenfor palliasjon. Vi legger frem status i Norge i dag, og presenterer noen mål for den videre utviklingen innenfor disse...

26.01.2006: Siden midten av 1980-årene har det vært foreslått flere definisjoner av «palliativ medisin». Verdens helseorganisasjon (WHO) har to, en fra 1990 (1) og en fra 2002 (2), European Association for Palliative Care (EAPC) har en definisjon som er veldig lik den første WHO-definisjonen (3), andre organisasjoner har varianter av disse tre. Allerede i 1987, i forbindelse med at palliativ medisin ble godkjent som egen spesialitet i Storbritannia, ble det utarbeidet en definisjon myntet spesielt på medisin. Denne definisjonen er fortsatt gyldig, den trekkes frem blant annet i innledningskapitlet i siste...

26.01.2006: Målet med all palliasjon er å oppnå best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende gjennom lindring av symptomer og plager. En god organisering av helsetjenestene er en viktig forutsetning for å nå dette målet. I denne artikkelen vil vi kort redegjøre for gjeldende anbefalinger for organisering av helsetjenestetilbudet til alvorlig syke og døende. Mål og prinsipper Pasienter med langtkommen, uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid kjennetegnes av en rekke plagsomme symptomer. Sykdomsbildet er ofte sammensatt, har store individuelle variasjoner og kan endres raskt. Som regel har...