28.01.2010: Godt over 10 000 pasienter mottar årlig intensivmedisinsk behandling ved norske sykehus. Intensivmedisinen står for noe av den mest høyspesialiserte og kostbare behandlingen i moderne sykehus. Den er av stor betydning når det gjelder å redde organfunksjon og leveår for den enkelte pasient. I dette nummer av Tidsskriftet avsluttes temaserien om intensivmedisin. Artiklene er redigert av Are Brean. NR. 2/2010

28.01.2010: Alvorlig respirasjonssvikt hos tidligere lungefriske skyldes som oftest en utbredt betennelsesprosess i lungevevet. Hvis årsaken er infeksiøs (f.eks. bakteriell pneumoni), går prosessen som regel tilbake ved effektiv behandling av det utløsende agens. Ved ikke-infeksiøse årsaker, som mekanisk skade av lungevevet, aspirasjon av mageinnhold til luftveiene eller inhalasjon av skadelige gasser, finnes det ingen spesifikk behandling. En betennelsesprosess kan også oppstå sekundært til brudd- eller vevsskader andre steder i kroppen eller til infeksjoner hvor fokus er lokalisert fjernt fra lungene...

28.01.2010: Intensivpasienter er karakterisert ved akutt truende eller manifest funksjonssvikt i livsviktige organsystemer. Akutt nyresvikt opptrer hyppig i intensivsammenheng, alene eller som én av manifestasjonene ved flerorgansvikt, og medfører betydelig sykelighet og dødelighet. Senere års forskning har vært rettet mot epidemiologi, forebygging, biomarkører for tidlig deteksjon og klassifisering, ny teknologi samt tidspunkt for – og dosering av – nyreerstattende terapi. Konsensus om definisjoner og terminologi er et viktig skritt fremover for denne forskningen. Materiale og metode Denne artikkelen er...

28.01.2010: En 71 år gammel tidligere frisk mann ble innlagt med sirkulasjonssvikt og antatt kardiogent sjokk etter hjertestans og langvarig gjenoppliving. 12 dager før den aktuelle hendelsen ble 71-åringen innlagt ved et lokalsykehus med fremreveggsinfarkt. På grunn av lang sykehistorie og begynnende Q-utvikling i V1-V3 fikk han ikke trombolytisk behandling. Han var smertefri under oppholdet, og klinisk var det ingen tegn til hjertesvikt. Ekkokardiografi viste god venstre ventrikkel-funksjon med kun antydning til redusert kontraktilitet apikoseptalt. I forløpet steg kreatinkinase MB-fraksjon (CK-MB) til...

28.01.2010: Kasuistikken omhandler systemisk inflammatorisk respons-syndrom (SIRS). Inflammasjon er kroppens respons på «fare». Den vanligste form for respons er lokal inflammasjon, utløst av infeksjon eller traume. I visse tilfeller utvikles en SIRS-tilstand, som er en systemisk respons. Farer utenfra (eksogene ligander) er gjerne patogene mikrober som gjenkjennes av «pattern associated molecular patterns» (PAMP), mens indre farer (endogene ligander) oppstår når vev skades. Disse gjenkjennes av «damage associated molecular patterns» (DAMP) eller «alarminer». Gjenkjennelsesmolekylene er enten løselige...

14.01.2010: Godt over 10 000 pasienter mottar årlig intensivmedisinsk behandling ved norske sykehus. Intensivmedisinen står for noe av den mest høyspesialiserte og kostbare behandlingen i moderne sykehus. Den er av stor betydning når det gjelder å redde organfunksjon og leveår for den enkelte pasient. I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om intensivmedisin. Artiklene er redigert av Are Brean. NR. 1/2010

14.01.2010: Basert på amerikanske og australske estimater skulle man forvente at 1 400 barn i alderen fra fire uker til 18 år innlegges i norske intensivavdelinger årlig (1). Ifølge Norsk intensivregister (NIR) var det i 2006 knapt 900 pasienter under 20 år som ble intensivbehandlet, nyfødte er holdt utenfor. Dette tallet synes lavt og kan skyldes underapportering, eller forskjeller i klassifisering av intensivpasienter. Barns fysiologi og sykdomspanorama er forskjellig fra voksnes, og det medfører forskjeller i de intensivmedisinske problemstillingene. Barn med kroniske sykdommer og medfødte misdannelser...

14.01.2010: Intensivmedisin er spesialisert overvaking, intervensjon og behandling av kritisk sjuke pasientar. Hovudmåla er å oppretthalde livsviktige organfunksjonar og førebyggje organsvikt. Ei lang rekkje lidingar, tilstandar og skadar kan føre til kritisk sjukdom, og intensivpasientar er difor ei svært heterogen gruppe, der fellesnemnaren er trugande eller manifest organsvikt. Gjennomsnittspasienten er såleis vanskeleg å finne. Det er fleire grunnar til at ein dei seinare åra har sett nøyare på korleis det går med intensivpasientane. Intensivmedisinen er komplisert, høgteknologisk og ressurskrevjande...

14.01.2010: Akutt sirkulasjonsstans er utfordrende både diagnostisk og terapeutisk. Vi presenterer her en kasuistikk som omhandler en ung dyspneisk pasient som utviklet sirkulasjonsstans, med behov for langvarig resuscitering og med liten nytte av medikamentell behandling. I forløpet ble det utført både akutt kirurgi og terapeutisk hypotermi. En 20 år gammel kvinne besvimte på stasjonen etter en cirka to timers togreise. I akuttmottaket var hun blek, satt høyt på båren, var uttalt motorisk urolig, dyspneisk og klaget over brystsmerter. Systolisk blodtrykk var 140 mm Hg, puls regelmessig ca. 80 slag/min og...

14.01.2010: Kardiogent sjokk betinget i massiv lungeemboli medfører høy mortalitet. Tilstanden kan reverseres ved rask diagnostikk og behandling. Dette demonstreres klart av Petter Vanke og medarbeidere, som ved hjelp av åpen pulmonal embolektomi lyktes i å bringe en 20-årig kvinne fra hjertestans til full restitusjon. En avgjørende suksessfaktor var nærhet til en hjerte-lunge-maskin. Idet pasienten kollapset sirkulatorisk for tredje gang, overtok en mekanisk pumpe og en oksygenator for det sviktende hjertet. Hun ble derved sikret oksygenering og sirkulasjon inntil obstruksjonen av de sentrale lungekarene...