10.01.2002: Den norske straffeloven fra 1842 la fundamentet for et sterkere medisinsk nærvær i rettsapparatet. I lovens kapittel 7§ 2 heter det: ”De handlinger er straffrie, som forøves af Galne eller Afsindige eller af dem, som Forstandens brug ved Sygdom eller Alderdoms-Svaghed er berøvet.” Begrepene ”galne” og ”afsindige”, som brukes her, finnes i norsk-dansk lovgivning tilbake til 1600-tallet. Det som var nytt i 1842 var at disse tilstandene nå skulle gi generelt straffefritak. Begrepene i loven ble imidlertid fort oppfattet som utidsmessige. Bare seks år etter at kriminalloven ble sanksjonert, vedtok...

10.01.2002: Medisinsk teknologi gjør mer enn å generere kunnskap om tilstander (1). Som annen teknologi griper den inn i situasjonene der den brukes (2). Dette vil i det følgende illustreres gjennom en diskusjon av Hb A 1c-prøven som en sentral teknologisk test i behandlingen av diabetes. Glysert hemoglobin (Hb A 1c), ”sladreblodsukkeret”, langtidsblodsukker, langtidsprøven er alle navn på en blodprøveteknologi. Den tas av sykepleier eller lege, vanligvis som en blodprøve fra armen. Prøven analyseres i et apparat som i løpet av noen minutter oppgir en verdi i et display. Verdien angir hvor stor andel av...

10.01.2002: Omkring 1900 døde det årlig over 6 000 mennesker av tuberkulose i Norge. Omkring 1940 var dette tallet redusert til vel 2 600 (1). Først etter krigen kom vaksinasjon og antibiotika i bruk, og tuberkulosen ble etter hvert så godt som utryddet i den vestlige verden. I denne artikkelen vil jeg se på hvordan kampen mot tuberkulosen formet seg før de virkelig effektive midler kom, og jeg vil legge vekt på opplysningsarbeidet. Årene 1910 – 20 er særlig viktige, det var da dette arbeidet fant sin form. Det offentlige var sterkt involvert. I 1900 vedtok Stortinget Lov angaaende særegne...

10.01.2002: Basert på artikkelen Barnfrie kvinner – til besvær eller til begjær? (16) Fra TV-skjermen lyser hun mot meg, 35-åringen med det viltre håret, de levende øynene, den hvite T-skjorten, sittende på den hvite stolen, mot den hvite veggen. I TV-programmet Kvinner . . . det er mødre, det , som ble sendt vinteren 1999, reflekterer hun over sin frivillig barnløse, eller barnfrie, tilværelse: ”Unger har jo så jævlig dårlig smak, ikke sant. De liker jo Labbetuss og de liker . . . hva annet er det de liker? Sånne håpløse, hårreisende TV-produksjoner, som man aldri kunne falle inn . . . å bruke noen som...

10.01.2002: Dagens estetisk og politisk korrekte kropp er glatt, muskuløs, velsmurt og luktfri. Den er konstruert på en måte som viser at det er nedlagt atskillige timer i treningslokaler. Det skal synes at dette er en veldisiplinert og kultivert kropp som uten problemer kan passe inn overalt uten å skape rusk i det etablerte maskineriet. Den buler ikke ut der den skal være stram, den har ikke hår der den skal være glatt og den har ingen lukter. Den tyske filosofen Immanuel Kant (1724 – 1804) mente at det ikke er det vakre som lukter (1), det er det stygge, det skitne som oppfattes som (ille)luktende. Det...

10.01.2002: Forskningsprosjektet som ligger til grunn for denne diskusjonen hadde sitt utgangspunkt i HIV-epidemien og ble gjennomført i samarbeid med Helseutvalget for homofile (statlig fullfinansiert organisasjon som driver HIV-forebyggende arbeid blant menn som har sex med menn). Siktemålet var å identifisere og undersøke forhold av samhandlingsmessig og kulturell karakter som kan ha betydning for unge homofile menns muligheter for å beskytte seg selv og andre mot HIV-smitte. Utgangsperspektivet i prosjektet var at forhold knyttet til de unge menns seksualitet ikke kan isoleres fra deres øvrige liv...

10.12.2001: Helse har til alle tider vært en essensiell verdi for mennesket. Det gjenspeiler seg i de store religionene som er rike på løfter om helse som belønning og sykdom som straff (1). Helseidealet, det være seg i form av kroppens skjønnhet eller sjelens fred, er også synlig gjennom kunsthistorien (2). I dag bekreftes helsens prioritet gjennom meningsmålingene som viser at god helse står øverst på ønskelisten (3). Teoretikerne legger mye flid i å formulere universelle helsedefinisjoner (4 – 7). Et interessant spørsmål er om disse fagstyrte definisjonene også favner folks meninger og forestillinger...

10.12.2001: To av tre pasienter søker lege for symptomer eller helseplager (1). Legen skal finne ut hva plagene skyldes og hva som kan gjøres (2). I den kliniske hverdag hender det ikke sjelden at behandling iverksettes på grunnlag av midlertidige eller usikre konklusjoner. Samtidig lever sterke idealer om at medisinsk terapi alltid skal bygge på en diagnostisk konklusjon, og at sykdom er noe som kan diagnostiseres av legen. I den diagnostiske prosessen blir symptomene oppfattet, tolket og vurdert av legen. Pasientens symptombeskrivelser sammenholdes med andre kunnskapskilder som prøver og undersøkelser...

10.12.2001: Tidene endres – også for pasienter som husker da det hang plansjer av Karius og Baktus, råtnende tenner og instruksjoner om riktig tannpuss (gulroten) på tannlegekontorets halvmørke venterom. Flere av dagens moderne tannlege-/tannhelsesentre ønsker pasientene velkommen, i reklamemateriell og i Telefonkatalogens Gule Sider, med foto av et smilende og serviceinnstilt tannhelseteam. Det reklameres for moderne lokaler og utstyr, nye behandlingsmetoder, estetikk og smertefrihet. Venterom har endret navn til pasientmottak og fortidens skremselspropaganda er erstattet av grønne planter, fargerike...

10.12.2001: I kugalskapens tid er spørsmål om risiko ved mat aktualisert i hele Europa. Her i Norge arbeides det med en ny lov om kontroll av næringsmidler, som oppfølging av NOU 1996: 10, Effektiv matsikkerhet (1). Regjeringen besluttet sommeren 2001 at en ny lov skal tilhøre Sosial- og helsedepartementet, mens kontrollens forvaltning skal være Landbruksdepartementets. Sunnhetsloven fra 1860 gav bestemmelser om kontroll av næringsmidler, og frem til 1970-årene var næringsmiddelkontroll nærmest udiskutabelt helsemyndighetenes ansvar. Næringsmiddelkontroll er nå i ferd med å forlate helsemyndighetenes...

10.12.2001: Analysar av tillit som utelet makt, vert naive. Analysar av makt som utelet tillit, vert grunne. Eg skal drøfte tre samanhengar mellom tillit og makt, noko lite er skrive om. Tillit er vanskeleg å definere. I nyare diskusjonar skil ein mellom ”trust”, ”confidence” og ”familiarity” (1, 2). Statsvitaren Mark Warren seier at tillit (trust) inneber ”a judgment, however tacit or habitual, to accept vulnerability to the potential ill will of others by granting them discretionary power over some good” (3). Lit ein person på ein annan person, opnar han eit handlingsrom som han ventar at den andre vil...