17.06.2004: Frie radikaler og andre reaktive oksygen- og nitrogenforbindelser dannes som et resultat av normal oksidativ metabolisme. Mange sykdommer, røyking, miljøgifter, medikamenter, alkohol og stråling fremmer også danning av disse stoffene. Hvis slike reaktive molekyler ikke elimineres eller nøytraliseres av antioksidanter, kan viktige strukturelle eller funksjonelle komponenter skades, slik som lipidmembraner, lipoproteiner, signalmekanismer og RNA eller DNA (1) – (3). Hvis antioksidantforsvaret ikke er adekvat, vil oksidative skader akkumuleres, og tilstanden «oksidativt stress» inntreffer. En...

17.06.2004: Det foregår for tiden en livlig debatt om kosttilskudd. Noen hevder at selv et sunt kosthold inneholder for lite vitaminer og mineraler, og at vi i tillegg kan oppnå ekstra helsegevinst i form av redusert risiko for alvorlige sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdommer, ved å ta store doser enkeltvitaminer. Andre, inkludert Sosial- og helsedirektoratet, hevder at bortsett fra jern og folat til kvinner (spesielle grupper) og vitamin D (tran) til spedbarn og eldre er tilskudd unødvendig i Norge. Hensikten med denne artikkelen er å presentere kravene til dokumentasjon som bør foreligge før...

17.06.2004: Foruten å være en viktig faktor for blodets koagulering viser det seg at vitamin K også har en rekke andre interessante funksjoner spesielt relatert til beinvev, nervevev og blodårer. Vitaminets biologiske aktivitet synes å være knyttet til karboksylering av en rekke proteiner. Struktur Vitamin K er navnet på en stor gruppe kjemiske stoffer som alle inneholder en menadionring, men med forskjellige sidekjeder i 3. posisjon (e-fig 1). Fyllokinon (K₁) inneholder en 20-karbonfytylgruppe. Denne formen dannes i planter, spesielt bladgrønne, og finnes naturlig bare i transkonfigurasjon. Fyllokinoner...

03.06.2004: Utjevning av sosiale ulikheter i helse har vært en del av norsk helsepolitikk siden 1930-årene. Likevel viser nyere forskning at til tross for en økning i levestandarden totalt, ble ikke ulikhetene mindre i tidsrommet 1985 – 95 (1). Norge har dessuten større sosiale ulikheter i helse enn mange andre europeiske land (2). Særlig finner vi store helseulikheter i Oslo, hvor forskjellene mellom de verst stilte og det høyeste sosiale lag er større enn på landsbasis (3). Med en ny giv i helsevesenet er det derfor ikke uventet at stortingsmeldingen om forebyggende helsearbeid har utjevning av...

03.06.2004: Norsk mat- og ernæringspolitikk har som målsetting å sørge for at maten vi spiser gir adekvat ernæring og tilfredsstiller forbrukernes krav til kvalitet og trygghet, men den skal også være produsert på en bærekraftig måte (1). Målsettingen om bærekraftig produksjon er fulgt opp av norsk landbrukspolitikk som fastsetter at landbruket skal drives etter prinsipper som innebærer lavere energiforbruk, sikring av biologisk mangfold, som hindrer forurensing av jord og vann og verner jordbruksjord og kulturlandskap. Landbruket skal dessuten bidra til livskraftige bygder (2, 3). Det stilles også...

03.06.2004: I 1951 publiserte Strøm & Jensen sine klassiske data over nedgangen i dødelighet av kardiovaskulære sykdommer, spesielt iskemisk hjertesykdom, i Norge under den annen verdenskrig (1). Den raske nedgangen kunne tyde på at det var den trombogene komponent mer enn lipidkomponenten i ateroskleroseutviklingen som var affisert av de endringer som hadde funnet sted. Dette syn ble forsterket ved Jensens funn at de tromboemboliske komplikasjoner etter operasjoner i Oslos sykehus gikk ned fra 32 til seks per 1 000 operasjoner under krigen for å øke igjen til 20 i 1947 (2). Hva kunne forklaringene på...

20.05.2004: Hvert år blir det født ca. 630 barn med svært lav fødselsvekt (< 1 500 g) i Norge (1). Overlevelsen til denne gruppen for tidlig fødte barn har økt markert de siste 30 årene. Nå overlever om lag halvparten av barn med fødselsvekt mellom 500 g og 750 g og mer enn 80 % av dem med fødselsvekt mellom 750 g og 1 000 g. Dette skyldes blant annet bedre medisinsk behandling både før, under og etter fødselen (2). Fortsatt er det mange utfordringer angående behandlingen av premature barn – og ernæring er en av disse. Materiale og metode Vi har gått gjennom tilgjengelig litteratur om ernæring til...

20.05.2004: De siste års forskning har vist at et høyt inntak av frukt og grønnsaker har betydelig positiv effekt på helsen og på våre to største folkesykdommer kreft og hjerte- og karsykdommer (1) – (3). Avdeling for ernæring i Sosial- og helsedirektoratet (tidligere Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet) anbefaler et inntak på tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig (4). Poteter og juice er inkludert i de fem porsjonene. Dette gir en total mengde på ca. 750 g per dag. I anbefalingene poengteres det at barn også bør innta minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt hver dag...

20.05.2004: Amerikansk kornindustri fikk nylig tillatelse til å gå ut med en helsepåstand: «Et kosthold rikt på fullkorn og andre planteprodukter med lavt innhold av mettet fett og kolesterol kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer» (1). Påstanden kan brukes for kornvarer eller andre matvarer hvor fullkorn (inkludert alle typer helkorn, knust gryn og sammalt mel av hvete, havre, rug, bygg, ris og mais som er de vanligste) utgjør minst 51 % av vekten. I den senere tid har det amerikanske landbruksdepartementet (USDA) tatt et skritt i samme retning (2). De har foreslått nye...

06.05.2004: I dag er det allment erkjent at et sunt kosthold er nødvendig for normal vekst og utvikling, og at det kan redusere risikoen for mange sykdommer og bidra til raskere heling ved sykdom. Vi vet også svært mye om hvorfor det er slik. Komponenter i kosten har bl.a. betydning for genekspresjonen (1), modulerer immunforsvaret, regulerer hormonnivåene og påvirker nevrotransmitterne og lipidsammensetningen. Kort sagt – vi blir i betydelig grad hva vi spiser, i biokjemisk forstand. Samtidig vet vi at mennesket er utrolig tilpasningsdyktig og kan leve et langt og friskt liv med et utall forskjellige...

06.05.2004: Helsepåstander innebærer at det påstås noe om en etablert sammenheng mellom matvaregrupper, en matvare eller matvarekomponenter og helse. Dette gjelder både vanlige matvarer som ikke er behandlet eller bearbeidet på noen måte og matvarer med spesielle egenskaper, såkalt funksjonell mat. Helsepåstander kan uttrykkes ved hjelp av to forskjellige prinsipper, enten ved bruk av allmenne (generiske) påstander eller ved bruk av produktspesifikke påstander. Allmenne påstander innebærer at en etablert sammenheng mellom matvaregrupper, matvarer eller matvarekomponenter og helse beskrives, og at man i...