Diskusjon
Resultatene fra elevene i 4. og 8. klasse i UNGKOST-2000 kan anses å være representative for denne aldersgruppen i Norge, da 83 % av det opprinnelige utvalget sa ja til å delta. Blant fireåringene var det lavere deltakelse (52 %), noe som betyr at utvalget av fireåringer kan være skjevt i forhold til den generelle populasjonen. Vi har ingen opplysninger om de foreldre/barn som ikke ønsket å delta, og kan derfor ikke gjøre en frafallsanalyse. Den geografiske fordelingen av deltakerne i fireårsstudien var dog nesten identisk med fordelingen i det opprinnelige utvalget.
Den prekodede kostdagboken som ble brukt i studien, er validert blant 13-åringer mot energiforbruk målt med en aktivitetsmåler (ActiReg) (12). Resultatene viser at det er en tendens til underrapportering av energiinntaket med dagboken. Da frukt og grønnsaker kun bidrar med 6 – 8 % av det totale energiinntaket, trenger underrapporteringen ikke nødvendigvis ha betydning for validiteten til frukt- og grønnsakdataene.
Deltakerne i UNGKOST-2000 hadde et gjennomsnittlig totalt inntak av frukt og grønnsaker på 225 – 255 g per dag. Det var økende inntak med økende alder. I en dansk kostholdsundersøkelse fra 2000 – 01 blant 145 barn i alderen 4 – 10 år var det gjennomsnittlige daglige inntaket av frukt og grønnsaker litt høyere enn i UNGKOST-2000, nemlig 322 g per dag (13). I en tilsvarende landsdekkende svensk undersøkelse fra 1989 (HULKEN) var det gjennomsnittlige daglige inntaket rundt 300 g blant 1 – 6-åringer (n = 100) og 360 g blant 7 – 14-åringer (n = 108) (14). I en nasjonal undersøkelse fra England fant de i gjennomsnitt et lavere inntak av frukt og grønnsaker blant barn enn det som ble observert i UNGKOST-2000 (15).
Andelen som oppfylte anbefalingen på 500 g om dagen økte med alderen – 5 % blant fireåringene og 11 % blant elevene i 8. klasse. I den danske undersøkelsen fant de at 19 % av barna i aldersgruppen 4 – 10 år oppfylte anbefalingen på 400 g frukt og grønnsaker per dag (13). I UNGKOST-2000 var det 36 % av deltakerne som oppfylte anbefalingen når det gjaldt inntak av frukt, bær og juice på 200 g per dag, mens bare noen få prosent oppfylte anbefalingen om et grønnsakinntak på 300 g. Samme tendens når det gjelder fordelingen av inntaket av frukt og grønnsaker er funnet i flere studier (13, 16, 17). I det fremtidige arbeid for å øke inntaket av frukt og grønnsaker er det viktig å ta hensyn til denne forskjellen. Utfordringen og potensialet for å øke inntaket av grønnsaker i denne aldersgruppen er stort.
Fruktjuice er en viktig kilde for inntak av frukt blant de norske barna, og inntaket øker med alderen. Blant 8.-klassingene utgjorde juice halvdelen av fruktinntaket, blant fireåringene hadde det noe mindre betydning. Det er omdiskutert hvor mye juice bør utgjøre av det anbefalte fruktinntaket. Anbefalingene fra Danmark poengterer at juice bare skal telle som én porsjon frukt selv om det drikkes mer (11). Det finnes ingen slike spesifikasjoner i de norske anbefalingene. Et høyt inntak av fruktjuice har i flere studier vist seg å være assosiert med diaré, dårlig vekst og overvekt blant små barn (18) – (20).
Dataene fra UNGKOST-2000 viser at inntaket av frukt og grønnsaker er assosiert med andre kostholdsfaktorer i en ernæringsmessig gunstig retning. Vi finner en positiv sammenheng mellom inntak av frukt og grønnsaker og inntak av fiber, vitaminer og mineraler. Sammenhengen var sterkest for inntaket av fiber og vitamin C, mens det var en negativ sammenheng med andel av energi fra sukker og mettet fett. Andre studier har gitt tilsvarende resultater blant barn (16, 21).
I denne studien fant vi ikke noen signifikante sammenhenger mellom inntak av frukt og grønnsaker og bakgrunnsvariabler som foreldres utdanning og fysisk aktivitet. Johansson & Andersen (5) fant derimot i en studie blant voksne i Norge at hyppigheten av frukt- og grønnsakinntak var assosiert med disse variablene.
Dataene fra UNGKOST-2000 viser at norske barn og unge spiser under halvparten av den mengden med frukt og grønnsaker som er anbefalt. Det er spesielt viktig å øke inntaket av grønnsaker. En stor del av de grønnsakene som blir spist i dag, spises som en del av middagen. Det er en utfordring å legge til rette for at barn kan spise mer grønnsaker også utenfor middagsmåltidet.