10.12.2000: Det finst eit prinsipielt argument for at helsefaga – inkludert medisin – ikkje ligg i ein av ”to kulturar” (1), men er like vesentleg bundne til humanvitskapane som til naturvitskapane. Argumentet er at dei beste tilgjengelege forklåringane på fenomen som helsefaga – som verdistyrde verksemder – ikkje kan tillate seg å oversjå, finst i desse vitskapane. Humanvitskapane har omgrep, teoriar og metodar for å studere tre sider ved sjukdom og helse: meining, sosiale relasjonar og historie. Vi kunne ha late naturen gå sin gang og sjukdomar rå slik dei ville utan inngriping. Men helsefaga er styrde...

10.12.2000: Verdiar kan definerast som førestellingar og kjensler om kva som er godt og kva som er vondt, altså om kva mål som det er verdt å gjere til mål for livet (1, 2). Omgrepet normer er på mange måtar uløyseleg knytt til verdiar og kan definerast som førestellingar og kjensler om kva som er rett og kva som er gale, altså om ulike handlingar er høvelege verkemiddel på vegen fram mot verdiane. På dette viset får ein fram skiljet mellom verdiar som noko ein ønskjer å oppnå, og normer som handlingsreglane som leier oss fram mot verdiane. I figur 1 er dette prøvd vist med normene som gjerda langs ”den...

10.12.2000: Historikere legitimerer sin virksomhet gjennom å bli lest av et større publikum, hevder sentrale norske historikere, og binder samtidig legitimiteten til historikernes synteseskapende evner (1). Medisinernes legitimitetet hviler først og fremst på deres kunnskaper og ferdigheter til å kunne forebygge, lindre og helbrede sykdom. Slik skapes ulike profesjonelle kulturer. Dette nedfeller seg blant annet i de to fags forskningsvirksomhet, deres teoretiske og metodiske tilnærminger til sitt forskningsobjekt og i deres rolleforståelse. Hvordan er så forholdet mellom historiefaget og medisinen...

10.12.2000: Eit paradoksalt trekk ved det å samtale er at det er enkelt og vanskeleg på same tid. Ein kan hevde at vi alle har samtalekompetanse: har vi lært oss eit språk, kan vi også samtale. På den andre sida tyder til dømes klagesaker på at det er nettopp i samtalen vi kjem til kort som profesjonsutøvarar. Det er med samtalen som det er med aksjekjøp. Reint teknisk kan vi alle kjøpe aksjer. Det er berre å oppsøkje næraste bank. Men dersom vi vil oppnå det som vanlegvis er føremålet med aksjekjøp, å investere, skape verdiar, tene pengar, blir aksjekjøp straks vanskeleg. Aksjekjøp føreset innsikt i...

10.12.2000: Arkitektur er kunst. I det minste er god arkitektur kunst, i den forstand at den formidler et budskap, gir betrakteren og brukeren en opplevelse utover det som følger av arkitekturens konkrete funksjon. Ethvert arkitektonisk arbeid kan studeres på jakt etter det kunstneriske budskapet. Av og til finnes eller fornemmes det, av og til slett ikke. Kunst kan fortolkes. Budskapet sees i lys av den sosiale og kulturelle konteksten, av samtidens oppfatninger: Hva budskapet var i sin tid og hva det er i dag. Her skiller imidlertid arkitektur seg fra annen kunst ved at et byggverks utforming i større...

10.12.2000: Leger antas å være rimelig kulturinteresserte, men myten er dårlig underbygd. I Norge viser de få undersøkelsene som er gjort at leger og medisinstudenter leser omtrent like mye – og samme type – skjønnlitteratur som andre universitetsutdannede eller medstudenter (1, 2). Bare forestillingen om at leger er spesielt musikalsk interessert synes å ha et visst grunnlag (1). Blir man så en bedre lege av å beskjeftige seg med humaniora? Spørsmålet forsøkes stadig besvart med ja, men dette svaret er vanskelig å begrunne. Blir man mer intelligent av å spille sjakk? Det som er rimelig sikkert, er at...

10.12.2000: I den vestlige verden er det en raskt økende interesse for møter mellom humanistiske fag og medisin (1 – 3). Mange av oss har glede av kunst og kunsthistorie. Men skjer det noe mer enn å oppleve glede? Hvordan virker slik kunnskap inn på oss som leger, har den noen ”nytteeffekt”, kan den brukes i forhold til våre pasienter? Har det noen hensikt å formidle den videre til studentene og til andre leger? Basert på erfaringer med studentundervisning, foredrag og kurs for kolleger og litteraturgjennomgang, vil jeg diskutere betydningen av bildende kunst for helsepersonell. I Oslo har vi hatt...

10.12.2000: Denne artikkelen hadde opprinnelig den løfterike arbeidstittelen ”mangler og muligheter i medisinerutdanningen”. Siden det er de humanistiske fag det dreier seg om, kunne det lyde som om jeg hadde en ferdig oppskrift på hvordan den manglende humanioradimensjonen i dagens studieordninger kan forvandles til muligheter. Det har jeg ikke. Men jeg har gjennom årene gjort en del observasjoner av hvordan de ulike fag og fagdimensjoner finner sin plass i den dynamiske prosessen som foregår når et stort antall medarbeidere ved et medisinsk fakultet skal formulere og iverksette en helt ny studieplan...

10.12.2000: ”Jeg tror at det intellektuelle liv i hele den vestlige verden i stadig høyere grad holder på å bli splittet i to polare, stikk motsatte grupper.” Slik formulerte Charles Percy Snow (1905 – 80) hovedbudskapet i sin berømte Rede-forelesning i Cambridge 7. mai 1959 (1). ”Mellom de to gruppene er det en avgrunn av mangel på forståelse – undertiden (særlig blant de yngre) fiendskap og antipati, men først og fremst mangel på forståelse. De har et underlig forvrengt bilde av hverandre. Deres innstilling er så forskjellig at de selv ikke på det følelsesmessige plan har nevneverdig til felles” (1)...

10.12.2000: Følgende påstand har nådd oss i ulike former og innpakninger i løpet av studiet: Doktorskolen hemmer studentenes menneskelige utvikling ved ensidig vektlegging av naturvitenskap og biologisk-mekanisk sykdomsforståelse. Dette virker negativt inn på studentenes ferdigheter i kommunikasjon og svekker evnen til empati. ”I praksis driver det medisinske fakultet med opplæring av kroppsingeniører. Vi blir flinke til å reparere defekte kropper og dårlige til å behandle levende mennesker,” sa Stefan Hjörleifsson fra Filosofisk poliklinikk i Bergen i et intervju med medisinstudentmagasinet Æsculap (1)...

10.12.2000: Ämnesansatsen humanistisk medicin är ny i Sverige, och förmodligen också i övriga Norden. Internationella förebilder finns – en av de främsta och äldsta (grundat redan 1973) är Institute for the Medical Humanities i Galveston, USA (1). Man kan dock konstatera att någon enhetlig inriktning på ämnet inte finns, och att det finns skillnader mellan ämnesutformningen i olika länder. Det som tycks förena är att ämnet fokuserar på en vidgad människosyn, oavsett om vägen dit går genom filosofi, etik, idéhistoria, religionsvetenskap, skönlitteratur eller något annat. Vid Karolinska Institutet startade...

10.12.2000: Stillet over for opgaven, nærmere at beskrive titlens nøglebegreber, humanistiske fag og kunst, og deres betydning for lægers ideelle uddannelse og deres senere faglige liv, i overensstemmelse med nutidens spirende interesse for denne problemstilling (1 – 12), skaber endnu en gang behov for først at indkredse begreberne definitorisk i denne sammenhæng. Det kan synes overflødigt, for begreberne er gået ind i det traditionelle akademiske sprog med en sådan selvfølgelighed, at deres betydning synes selvindlysende (13). Mest oplagt synes dette at gælde begrebet kunst, og alligevel er definitorisk...