23.01.2003: I Tidsskriftet nr. 1–2/2003 publiseres en serie artikler om alkohol. Serien er initiert av Pål Gulbrandsen. I Norge drikkes alkohol av flere og flere, og stadig færre er totalt avholdende. Befolkningens holdninger til alkohol endres og det er et økende press i retning av å endre svært viktige deler av norsk alkoholpolitikk, nemlig pris og tilgjengelighet. Samtidig øker vår forståelse av alkoholens biologiske virkninger. Dette skulle gjøre det mulig å utnytte faktabasert informasjon om betydningen av enkeltinntak og gjentatte inntak av forskjellige drikkevarer. Men selv om vår viten er økende...

23.01.2003: Alkohol har mange skadevirkninger. Noen av de best kjente er vanligvis knyttet til svært høyt konsum: alkoholisme, levercirrhose og alkoholisk nevropati. Det er vanlig å anta at 1 – 2 % av befolkningen bruker alkohol på en måte som medfører risiko for å utvikle alkoholisme (definert i henhold til ICD-10: avhengighet av alkohol). 90 % av den voksne befolkningen i Norge bruker alkohol. De fleste inntar små eller moderate mengder som ikke gir sykdom eller skade. Tvert imot, det store flertall har overveiende positive erfaringer med alkoholbruk, ofte knyttet til sosiale ritualer og tradisjoner...

23.01.2003: Alkoholvaner og alkoholpolitikk er ikke unndratt internasjonalisering og globalisering. På grunn av sitt medlemskap i EØS har Norge allerede måttet oppgi import og grossistdelen av alkoholmonopolet, og nylig også produksjonsdelen. Det eneste som gjenstår er detaljistmonopolet, og fremtiden for dette er usikker. I tråd med EUs grunnleggende prinsipper om fri flyt ser vi en generell trend bort fra begrensning av tilbud og etterspørsel og over til spesielle tiltak rettet mot personer med økt risiko for alkoholskader, eller med manifeste problemer. I praksis vil det si satsing på disiplinering og...

09.01.2003: I Tidsskriftet nr. 1–2/2003 publiserer vi en serie artikler om alkohol. Serien er initiert av Pål Gulbrandsen. Folk drikker svært ulike mengder alkohol. Noen er totalt avholdende, de fleste vil vel, i alle fall selv, si at de drikker moderat, og så er det noen som åpenbart drikker svært mye og som derfor har en høy risiko for å pådra seg ulike skader og problemer. Det er imidlertid ikke godt å vite hvor mange som befinner seg på de ulike konsumnivåene, dvs. hvordan konsumfordelingen ser ut. A priori kan man tenke seg en mengde forskjellige former på denne fordelingskurven, og det er heller...

09.01.2003: Føremålet med denne artikkelen er å gje eit kort oversyn over korleis dei norske styremaktene har vald å organisere tiltak for å redusere skadeverknadene av rusmiddelbruk. Utgangspunktet er tiltak i forhold til alkohol, men der ikkje anna er nemnt, vil tilsvarande gjelde for andre rusmiddel òg. Teksten vil vere konsentrert kring det som helsepersonell treng å kjenne til for å innrette praksisen sin i samsvar med krava i lovgjevinga. Fagleg forsvarleg rusmiddelarbeid Helsepersonellova stiller i § 4 krav til alt helsepersonell om at dei skal utføre arbeidet sitt i samsvar med dei krava til...

09.01.2003: Når problemstillinger rundt skadelig bruk av alkohol skal presenteres, er det naturlig at også familiemedlemmenes situasjon og reaksjoner blir trukket frem. For hver rusmiddelmisbruker blir i gjennomsnitt minst tre personer innen nær familie direkte berørt av vedkommendes atferd og livsførsel. Svært mange barn sliter på grunn av foreldres alkoholproblemer. Først de siste 10 – 20 år er man blitt mer bevisst familiemedlemmenes situasjon og hvilke følgetilstander slike langvarige og store presssituasjoner kan forårsake (1)  –  (4) . Ifølge en undersøkelse fra 1984 mente allmennpraktiserende leger...