18.02.2021: ACE2-lignende proteiner kan binde SARS-CoV-2-virus i cellekultur, utkonkurrere cellers ACE2-reseptorer og dermed redusere mengden av tilgjengelige virus. Mange metoder til profylakse eller terapi av covid-19-infeksjoner har vært forsøkt. Infusjon av antistoffer mot SARS-CoV-2-virus kan være en lovende behandling mot alvorlig sykdom, men til forebygging er vaksinasjon klart viktigst. Vaksinene som nå er godkjent eller nærmer seg godkjenning, kan indusere antistoffdannelse mot virusets spike-protein som sammen med cellens ACE2-reseptor initierer virusopptaket. En ny studie viser hvordan man kan...

12.02.2021: I Norge har vi lavt forbruk av antibiotika sammenliknet med andre land, og andelen smalspektrede antibiotika er høy (1, 2). Reseptsalget utenfor institusjon står for 80 % av totalsalget (1). Siden 2012 har det vært en nedgang i bruken år for år fram til 2018, med en liten økning på 2 % i 2019. Nedgangen er i tråd med intensjonen i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens om 30 % reduksjon i bruken fra 2012 til 2020 (3). Hos personer utenfor institusjon er antibiotika hyppigst forskrevet for luftveisinfeksjoner. Dette gjør at antibiotikabruken er høyest i vintermånedene. Ettersom antibiotika...

01.02.2021: Innen beredskapsarbeid er det et overordnet prinsipp at kriser skal håndteres av dem som er nærmest hendelsen, og med samme organisasjon som ved vanlig drift (1). Allmennlegetjenesten er første kontaktpunkt for de fleste pasienter og spiller en strategisk rolle i kampen mot sykdom, både i «fredstid» og ved helsekriser som store pandemier (2–4). Det norske helsesystemet hviler på fastlegetjenesten, og i de fleste mindre kommuner er fastlegekontoret stammen i helseberedskapen. En norsk studie viser at influensautbruddet i 2009 stilte betydelig økte krav til fastlegekontor og legevakter og at...

01.02.2021: Psykisk liding kan både vere ein risikofaktor for covid-19 og ein følgjetilstand etter covid-19. I ein kohortstudie basert på eit elektronisk helseregisternettverk i USA blei nesten 45 000 covid-19-pasientar utan psykiatrisk forhistorie samanlikna med seks andre kohortar med ulike akutte tilstandar (1). Risikoen for å bli råka av psykisk liding var høgare etter covid-19 enn etter både influensa (hasardratio 2,1; 95 % KI 1,8 til 2,5), andre luftvegsinfeksjonar (1,7; 1,5 til 1,9), nyrestein (2,2; 1,9 til 2,6), frakturar (2,1; 1,9 til 2,5), hudinfeksjonar (1,6; 1,4 til 1,9) og gallestein (1,6; 1...

08.01.2021: Villedende informasjon om vaksiner spredt via Twitter øker vaksineskepsisen i befolkningen og bidrar til dårligere vaksinasjonsdekning, viser en ny studie. Vaksineskepsis er en alvorlig trussel mot folkehelsen over hele verden. Sosiale medier spiller en viktig rolle i å spre villedende informasjon og antivaksinepropaganda. I en ny studie som er publisert i tidsskriftet BMJ Global Health , ble Twitter-meldinger om vaksinerelaterte tema fra hele verden i perioden 2018–19 analysert (1). Meldingene ble så koblet mot datasett som målte hvordan sosiale medier mobiliserte politisk handling, og hvor...

29.12.2020: Hjerte- og karsykdommer og kreft har tidligere vært beskrevet som mulige risikofaktorer for alvorlig sykdom og død grunnet covid-19 (1, 2). I tillegg til komorbiditet har tidligere publiserte studier også vist at økende alder og mannlig kjønn er assosiert med høyere risiko for død (3–6). I mange studier har man undersøkt hvordan risiko for død påvirkes av komorbiditet hos innlagte pasienter på sykehus eller etter oppfølging av pasienter identifisert i allmennpraksis. Disse studiene inneholder selekterte pasientgrupper og er utført i land med helseregistre av varierende kvalitet. Bortsett fra...

14.12.2020: Under covid-19-pandemien kommer det stadig flere rapporter om hjerneslag hos smittede. Vi presenterer her en pasient med cerebral venetrombose i etterkant av covid-19. Cerebral venetrombose er en sjelden årsak til hjerneslag og kan gi svært ulike symptomer. En tidligere frisk mann i 50-årene ble innlagt i nevrologisk avdeling ved sitt lokalsykehus grunnet forvirring og redusert bevissthet. En måned tidligere hadde pasienten fått hodepine, etterfulgt av feber fire dager senere. Han utviklet samtidig lett tørrhoste, diaré og oppkast samt svekket smak- og luktesans. Det ble påvist SARS-CoV-2 i...

14.12.2020: Testing for SARS-CoV-2 ved bruk av PCR- og antistofftester gir et betydelig bidrag i bekjempelsen av covid-19-pandemien. Denne kasuistikken belyser en situasjon der PCR-testing for SARS-CoV-2 reiste flere spørsmål enn testen kunne besvare. En tidligere frisk mann møtte utfordringene rundt covid-19 ved å skjerme seg fra kontakt med andre personer fra mars 2020 frem til han i april samme år skulle avtjene førstegangstjeneste ved rekruttskolen KNM Harald Haarfagre på Madla i Stavanger. Hjemme var han alene om å bruke det ene av husets to bad med toalett, men han spiste måltidene sammen med øvrige...

14.12.2020: Løpende overvåking av sykehusinnleggelser med covid-19 er nødvendig for å ha oversikt over den epidemiologiske situasjonen og belastningen ved sykehusene over tid. I løpet av pandemien har ulike land valgt forskjellige overvåkingsstrategier på nasjonalt nivå. Enkelte land samler inn individdata via eksisterende pasientregistre (1) eller nyetablerte systemer (2). Andre har omfattende systemer for innleggelser i intensivavdeling, men ikke for nye innleggelser i sykehus (3, 4). Ikke alle har et landsdekkende system (5). De fleste land har en nasjonal overvåking av belastningen ved sykehusene...

14.12.2020: Sykdomsbildet ved covid-19 kan variere fra asymptomatisk forløp til akutt lungesviktsyndrom (ARDS, acute respiratory distress syndrome) og død (1). Det er estimert at 15–40 % av sykehusinnlagte vil ha behov for intensivbehandling (1, 2). Sykdommen ser ut til å ramme alle aldersgrupper, med økende morbiditet og mortalitet med alder (3–5). I Norge foreligger det publiserte data fra Bærum sykehus, som rapporterer om sykehusdødelighet på 19 %, og Ullevål sykehus, som rapporterer om 91 % overlevelse hos en intensivpopulasjon (6–8). Sykehuset Østfold er lokalsykehus for cirka 317 000 pasienter...

14.12.2020: SARS-CoV-2-viruset stenger ned proteinsyntesen som er avgjørende for at kroppen skal kvitte seg med virusinfiserte celler. Ved en virusinfeksjon utnyttes vertscellens translasjonsmaskineri til å produsere virusproteiner som er nødvendige for dannelse av nye virus. Forsøk med avansert, høyoppløselig elektronmikroskopi viste hvordan et av SARS-CoV-2-proteinene påvirket vertens proteinsyntese (1). Nsp1-protein ( nonstructural protein 1) bandt seg til 40S-enheten, som er den minste av to ribosomale subenheter, og blokkerte avlesningen av mRNA. Cellulære studier viste at dette reduserte syntesen av...

14.12.2020: SARS-CoV-2 hemmer immuncellenes produksjon av antivirale interferoner ved å dempe både produksjon og sekresjon av proteiner. Patogenesen ved covid-19-infeksjon er ikke kartlagt. Virus trenger vertscellenes maskineri for å formere seg og for å bli utskilt. Virusets enkeltkjedete RNA-genom koder for 27 proteiner, som har mange ulike funksjoner. Fire proteiner, bl.a. S-proteinet, som er essensielt for opptak i celler med ACE2-reseptoren, står for innpakkingen av genomet. Virusgenomet koder også for proteiner som er viktige for virusformeringen, men som dessuten har andre, ukjente funksjoner. Vårt...

11.12.2020: Noen enkeltgener og blodtype A er assosiert med alvorlig covid-19-infeksjon. Alvorlighetsgraden av covid-19-infeksjon varierer betydelig fra person til person. En studie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, viser hvordan gener kan bidra til denne variasjonen (1). Pasientene var innlagt på sju ulike sykehus i Italia og Spania, men analysene ble utført i Norge og Tyskland. Studien er delvis finansiert av Stein Erik Hagen. Helgenomsekvensering ble utført på 1 600 pasienter innlagt på sykehus med covid-19 og respirasjonssvikt og på 2 200 andre pasienter uten kjent covid-19. Et...

11.12.2020: En økning i antall personer med alvorlig lungebetennelse av ukjent årsak ble rapportert fra Wuhan i Kina 31. desember 2019. Et nytt koronavirus, senere kalt SARS-CoV-2, ble identifisert av kinesiske helsemyndigheter 7. januar 2020 som årsaken til sykdommen nå kjent som covid-19 (1). Viruset spredte seg raskt, og Verdens helseorganisasjon erklærte utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise 30. januar og deretter en pandemi 11. mars 2020 (2). I Norge ble testing for SARS-CoV-2 i begynnelsen forbeholdt nærkontakter av bekreftede tilfeller og personer som kom tilbake fra land med utbredt...

03.12.2020: Det første dødsfallet i Norge som skyldtes covid-19, sykdommen forårsaket av viruset SARS-CoV-2, ble rapportert 12.3.2020. Per 10.6.2020 opplyste Folkehelseinstituttet at det var registrert 239 dødsfall i Norge knyttet til covid-19 i Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) (1, 2), og samme dag rapporterte Verdens helseorganisasjon over 370 000 dødsfall globalt som kunne tilskrives covid-19-pandemien (1). Flere europeiske land har rapportert høyere dødelighet enn forventet (overdødelighet) under pandemien (2), mens generell dødelighet i befolkningen i Norge frem til juni var normal, også...

23.09.2020: Vi presenterer en sykehistorie der en pasient med alvorlig demens og covid-19 hadde et langvarig og fluktuerende sykdomsforløp. PCR-tester for SARS-CoV-2 var vekslende positive og negative, noe som vanskeliggjorde diagnostikk og valg av isolasjonsregime. En mann i 60-årene med alvorlig demens av Alzheimers type utviklet øvre luftveissymptomer med rennende nese og lett hoste. Noen måneder forut for dette var han blitt innlagt fra sykehjem til alderspsykiatrisk avdeling grunnet motorisk uro. Han hadde fra tidligere ingen hjerte- eller lungesykdommer. Dagen etter symptomdebut var han symptomfri...

16.09.2020: Covid-19 skyldes infeksjon med SARS-CoV-2 (severe acute respiratory syndrome coronavirus 2), og dette koronaviruset spredte seg raskt til en global pandemi etter at det første tilfellet ble rapportert i Wuhan i desember 2019. Ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske lungesykdommer ble tidlig nevnt som de vanligste sykdommene hos personer som ble innlagt på sykehus for covid-19 (1). I starten av utbruddet ble også høy alder utpekt som en viktig risikofaktor for alvorlig forløp (2, 3). Sykdomsbildet ved covid-19 spenner bredt. Noen vil ikke merke...

13.08.2020: En pandemi kan ramme befolkningen både somatisk og psykologisk. 24 % av befolkningen i England rapporterte om angst i forbindelse med svineinfluensaen i 2009 (1). Vi ønsket å undersøke hvordan covid-19-pandemien i akuttfasen påvirket tilstrømningen av pasienter til Psykiatrisk legevakt i Oslo. Materiale og metode Psykiatrisk legevakt er et poliklinisk akuttilbud i regi av Oslo universitetssykehus, lokalisert ved Legevakten i Oslo sentrum, med åpningstid på kveld og i helger. Tilbudet betjener ca. en million innbyggere i og rundt Oslo. Pasientene trenger ingen henvisning, men blir triagert av...

13.08.2020: En kvinne i 60-årene med covid-19-utløst akutt lungesviktsyndrom hadde stasjonær kritisk sykdom etter tre ukers intensivbehandling. Dag 19 på respirator fikk hun behandling med steroider. Det ble raskt klinisk bedring, og hun kunne avvennes fra ventilasjonsstøtte. Bedringen kan ha vært tilfeldig eller et resultat av andre faktorer, men vi mener denne kasuistikken kan bidra til å belyse bruk av steroidbehandling ved alvorlig covid-19. En kvinne i 60-årene ble innlagt på lokalsykehus i midten av mars etter ti dager med forkjølelse, leddsmerter, hodepine og feber. Hun var kurativt behandlet for...

23.07.2020: Tre av fem personer i en familie utviklet covid-19 etter en utenlandsreise. Med ulike serologiske metoder ble sars-CoV-2-antistoff, inkludert nøytraliserende antistoff, påvist hos disse tre 3–4 uker etter symptomstart. Tester fra én leverandør var positive også hos et fjerde familiemedlem, sannsynligvis pga. kryssreaksjon. Gode serologiske tester er avgjørende for å påvise gjennomgått infeksjon og finne plasmadonorer til bruk i covid-19-behandling. En familie bestående av mor, far og tre voksne barn dro på en ukes skiferie til Sør-Europa. De var alle friske bortsett fra den ene sønnen (sønn 2)...

16.07.2020: Vi presenterer her pasientforløpet til en tvillinggravid kvinne som fikk påvist sars-CoV-2-infeksjon kort tid før fødselen. En tvillinggravid, flergangsfødende kvinne i 30-årene ble innlagt tidlig i april 2020 for fødselsinduksjon med ballongkateter og misoprostol i svangerskapsuke 38 på grunn av usikker korionisitet. Svangerskapet hadde vært ukomplisert og med jevn tilvekst. Tvilling 1 lå i hodeleie og tvilling 2 i seteleie. Kvinnen hadde ingen symptomer på covid-19 ved innkomst. Tredje induksjonsdag fikk hun sår hals uten feber. Isolasjon med dråpesmitteregime (1) ble innført. Hun testet...

08.07.2020: Covid-19-pandemien har ført til en stor belastning på vårt helsevesen. En rekke pasienter har blitt sykehusinnlagt, og de dårligste har blitt behandlet på intensivavdelinger. Det er primært når lungene angripes og pasienten utvikler alvorlig hypoksemi at intensivbehandling med ventilasjonsstøtte blir aktuelt. Det kom tidlig internasjonale rapporter om rask utvikling av akutt lungesviktsyndrom (acute respiratory distress syndrome, ARDS) som nødvendiggjorde tidlig intubasjon og invasiv respiratorbehandling (1, 2). Akutt lungesviktsyndrom defineres med Berlin-kriteriene avhengig av grad av...

01.07.2020: Bildet til venstre viser et blodutstryk med normale nøytrofile granulocytter, farget med May-Grünvald-Giemsa. Det er tatt innleggelsesdagen hos en pasient med covid-19. Bildet til høyre er tatt fem dager senere og viser at alle granulocyttene har fått en bemerkelsesverdig unormal morfologi. Få dager senere var cellebildet igjen normalisert. Dagens hematologiinstrumenter er programmert til å fange opp en rekke unormale funn i blodcellene. Ved abnormal morfologi vil instrumentet lage og farge blodutstryk samt klassifisere celler maskinelt. Det tas et utgangspunkt i 200 individuelle leukocytter...

26.06.2020: Covid-19 kan føre til livstruende sykdom. I påvente av vaksinasjon og dokumentert effektiv behandling utprøves flere alternative behandlinger. Dette er den første publiserte beskrivelsen av en pasient som fikk behandling med rekonvalesensplasma i Norge. En mann i 70-årene ble innlagt etter åtte dagers sykehistorie med febrilia. Siste døgnet før innleggelse tilkom akutt forverring med tungpustethet og forvirringstilstand. Pasienten var fra tidligere frisk og brukte kun protonpumpehemmer som fast medikasjon. Da han ankom sykehuset, var han våken, men ikke orientert for tid eller sted. Han hadde...

25.06.2020: Kasuistikken beskriver et barn med hjertesvikt og truende multiorgansvikt etter infeksjon med sars-CoV-2. Dette er ikke covid-19, men en immunmediert senreaksjon som kalles multiorgan inflammatorisk syndrom. Vi har behandlet flere barn for dette, og tilsvarende rapporteres internasjonalt. Pasientene kan bli alvorlig syke raskt, med høy feber, gastrointestinale symptomer og kardiogent sjokk. Et barn i sen barneskolealder ble innlagt ved barnekirurgisk avdeling etter fire dagers sykehistorie med magesmerter, kvalme, oppkast, frontal hodepine og nedsatt allmenntilstand. De siste tre dagene hadde...