02.05.2019: De viktigste slag om folkehelsen står utenfor klinikken. Leger har hatt en viktig rolle i kampen mot mange folkehelsetrusler, fra alkohol- og tobakkslovgivning til atomvåpen. Å bekjempe klimaendringer er en av vår tids viktigste folkehelseoppgaver og krever igjen at leger går på barrikadene. Tidsskriftet The Lancet beskrev for snart ti år siden klimaendringene som den største trusselen mot global helse i det 21. århundret (1). Siden har både The Lancet og The BMJ regelmessig skrevet om klimaproblemet. Legeforeningen har også engasjert seg, men det kan virke som den ikke har fulgt opp tidligere...

22.11.2018: Biologisk sett befinner vi oss alle på et spekter av kjønn, der mann og kvinne er ytterpunktene. Autoritære statsledere fornekter biologisk kunnskap for å tekkes religiøse og konservative velgere. Kjønnsforskere og historikere har lenge argumentert for hvordan kjønn er historiske, kulturelle og sosiale konstruksjoner (1, 2). Kjønn har til ulike tider blitt definert ut fra navn, sosiale roller, seksualitet, ytre genitalia, indre genitalia, kromosomer og gener – for å nevne noen markører. I over 100 år har medisinen diagnostisert kjønnsvarianter som avvik. Leger har gjennom diagnostisering...

27.09.2018: Å begrense norsk kjøtt- og melkeproduksjon er ikke den beste veien å gå mot lavutslippssamfunnet. I hvilken grad spiller norsk matproduksjon en viktig rolle i klimaproblemene? Bør norske myndigheter satse på en storstilt reduksjon av norsk kjøtt- og melkeproduksjon for å redusere norske CO 2-utslipp? «I dag er matproduksjon verdens største miljøproblem», kunne vi lese i en kronikk i Aftenposten signert Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet, og Gunhild A. Stordalen, styreformann i organisasjonen Eat. De kunne fortelle at matproduksjonen er vår største forurensningskilde og mat...

17.09.2018: Menneskeskapte klimaendringer utgjør en katastrofal trussel mot folkehelsen. Vi trenger stemmene til klimaengasjerte norske leger. Tidsskriftet The Lancet har i flere år tatt ansvar for å rette oppmerksomheten mot menneskeskapte klimaendringer. I 2015 publiserte The Lancet Commission on Health and Climate Change en utførlig rapport med konkrete anbefalinger for politiske tiltak mot klimaendringer (1). Rapporten understreker blant annet viktigheten av at helsefaglige aktører engasjerer seg aktivt og synlig i arbeidet for bedret klima og miljø. I februar i år utkom The Lancet Countdown on Health...

21.08.2018: Klimaendringene er en av våre største helseutfordringer. Det siste vi trenger for å møte dem er egne fantasivirkeligheter og tøvete konspirasjonsteorier. «Jeg synes vi er heldige som har fått en så fin sommer i år», uttalte stortingsrepresentant for regjeringspartiet FrP Kari Kjønaas Kjos til Aftenposten 28. juli (1). Hun tror ikke på menneskeskapte klimaendringer og begrunner det blant annet med at det var mye regn i fjor sommer (1). Sommeren i år har virkelig vært fin – for de fleste av oss. Men noe skurrer. Ganske mye, egentlig. For sommeren har ikke vært like fin for alle. Den tørreste...

28.05.2018: Amming er nært, intimt og privat, men det er også folkehelse. Mer enn 800 000 barnedødsfall kunne vært forhindret årlig om mødre i lavinntektsland hadde ammet i stedet for å bruke morsmelkerstatning. «Bryst er best». Det har vi visst lenge, men aldri før har vi visst så mye om hvorfor. Morsmelk beskytter mot diaré, luftveisinfeksjoner og mellomørebetennelse. I land med høy barnedødelighet ville beskyttelse mot disse sykdommene kunne spart 823 000 barneliv årlig om 90 % av mødre ammet (1). Amming ser også ut til å gi en liten økning i IQ, beskjeden på individnivå, men på befolkningsnivå en...

05.03.2018: Vi har nesten utryddet polio, men nå flater vaksinedekningen ut. Gir vi oss ved målstreken? Langt ute på den kenyanske landsbygda, i Rift Valley, ligger Pokot. Jeg var nylig der. Omtrent en halv million mennesker lever i dette området, de fleste med sin egen, lille åkerlapp. Mange bor i jordhytter. Med unntak av det åpenbare – biler, reklame for 4G-dekning og mobiltelefoner – fremstår livet i Pokot sannsynligvis omtrent som det var for 40 år siden. Men det finnes et mindre synlig unntak. Nesten ingen barn dør. Ved siden av rent vann er vaksiner, spesielt til barn, historiens mest effektive...

22.01.2018: Regjeringen må ta initiativ til en handlingsplan for å utrydde hepatitt C. Hjemløse, personer med rus- og avhengighetslidelser, innsatte og sexarbeidere blir stigmatisert og marginalisert over hele verden. Flere overlappende risikofaktorer og negative livshendelser forsterker sosiale eksklusjonsmekanismer og gjør at gruppene også i høyinntektsland har ekstremt høy sykelighet og dødelighet (1). Kvinner er spesielt utsatt. Sosial eksklusjon dreper. Hepatitt er blant de største problemene (2). Injiserende rusbrukere har særlig høy risiko, og etter få år vil de aller fleste bli eksponert for...

08.01.2018: Tedros Adhanom Ghebreyesus tiltro i juli som ny generaldirektør for Verdens helseorganisasjon. Lederskiftet kommer på et tidspunkt hvor organisasjonen står foran store utfordringer. Verdens helseorganisasjon (WHO) er en selvstendig enhet i FN med 194 medlemsland. Organisasjonen ledes på demokratisk vis av styret og verdens helseforsamling, som velger generaldirektøren etter nominasjon fra medlemslandene. Den demokratiske oppbygningen, som er én av Verdens helseorganisasjons styrker, er viktig for å kunne samle medlemslandene om globale folkehelseproblemer og utvikle strategier og initiativ på...

13.11.2017: Antibiotikaresistens er fortsatt et lite problem i Norge. Det er likevel grunn til å være på vakt. Problemet med antibiotikaresistens må bekjempes både nasjonalt og globalt, både hos mennesker og dyr. Vi har alle et ansvar for å redusere antibiotikabruken. 15. november 2017 markerer det europeiske smitteverninstituttet (European Centre for Disease Prevention and Control, ECDC) den europeiske antibiotikadagen, og verdens antibiotikauke arrangeres av Verdens helseorganisasjon 13.–19. november. Deltagelse i slike markeringer er viktig for å øke bevisstheten rundt antibiotikaresistens blant...

18.09.2017: I møtet med den papirløse migranten tydeliggjøres medisinens mening og samfunnets moral. Det lever en stor gruppe migranter her i landet som ikke har papirer på lovlig opphold. Tallene er svært usikre – estimatene varierer mellom 5 000 og 18 000 (1). Noen har fått avslag på asylsøknaden og oppholder seg her ulovlig, noen har ikke registrert seg hos myndighetene, noen er blitt utsatt for menneskehandel. Vi vet lite om de papirløse migrantenes helseproblemer. Tall fra Europa tyder på at det er økt forekomst av psykiske lidelser og at de for øvrig har mange av de samme helseproblemene som resten...

04.09.2017: Helsepolitikk er mer enn fastlege og sykehus. Fremtidens helseutfordringer fordrer politikere som tør utvide sine perspektiver både geografisk og sektorielt. Mitt ønske for valgkampen er politikere som lover å prioritere brede helsepolitiske virkemidler. Jeg har lagt merke til at mange tenker på helsetjenester når de snakker om helsepolitikk. Dette er tjenester utført av helsepersonell, men utformet og styrt av politiske organer. For meg favner politikken langt videre. Helse formes av nesten alle politiske områder: utdanning, arbeid, ernæring, priser og avgifter og trafikkregler, for å nevne...

26.06.2017: As the landscape of global health is changing markedly, we launch our new article series; "Global Health in the Era of Agenda 2030". The Journal of The Norwegian Medical Association (Tidsskriftet) issued its first special edition on global health in 2011 (1). Now is the time to broaden the scope. To foster insight and better understanding of the recent developments in global health among health professionals, the Centre for Global Health, University of Oslo, and the Norwegian Agency for Development Cooperation (Norad), in collaboration with Tidsskriftet, have invited contributions to an...

02.09.2014: Fortsatt mangler effektive tiltak som kan hindre klimaendringer med meget alvorlige konsekvenser for liv og helse. Forebyggende tiltak vil kreve en snuoperasjon i samfunnsutvikling og livsstil slik at forbruk av fossilt brennstoff raskt reduseres. Helsearbeidere har et særlig ansvar for å bidra til dette. Ifølge FNs klimapanels femte rapport, publisert i september 2013, peker dagens utvikling mot en global oppvarming som langt overskrider 2 °C. Dette vil få meget alvorlige følger for helse og miljø (1). USA opplevde i fjor den verste tørkesommeren i manns minne. Sommeren 2012 – 13 i Australia...

18.10.2011: Med dagens legemiddelmarkeder er det vanskelig å få utviklet nye legemidler for sykdommer som først og fremst rammer befolkningen i utviklingsland. Det er behov for nye forretningsmodeller som kan bøte på dette. Her kan vi dels lære av erfaringene fra legemiddelutvikling for sjeldne sykdommer, men det er også behov for nye mekanismer som premiering, åpen og fri tilgang, forskningsfond og produktutviklingspartnerskap. Norge bør støtte slike mekanismer både internasjonalt og her hjemme. Nye legemidler utvikles først og fremst der markedet fungerer og innovatører blir belønnet for innsatsen sin...

06.09.2011: Global helse angår oss alle. Det dreier seg om menneskeverd for fattig og for rik Det er økende interesse for global helse både her hjemme og ute. Sentre, studier, bøker og artikler om global helse lanseres som aldri før. Politikere, forretningsfolk og kjendiser konkurrerer om å vise det største engasjement. Men vanskelige spørsmål står ubesvart. Hvorfor skal vi hjelpe? Vil mer penger gi bedre resultater? Hvordan skal vi endelig kvitte oss med kolonitidens arv av donor- og mottakerland slik at politikken blir relevant for alle? Hvordan skal vi hindre at de fattige arver våre livsstilssykdommer...

20.11.2008: Antibiotikaresistens fører til økt sykelighet, økt dødelighet og økte kostnader over hele verden. Resistensproblemene kan bare begrenses gjennom samordning av tiltak på nasjonalt og internasjonalt nivå Tidsskriftet presenterer i høst en serie om resistens mot antimikrobiell behandling. Artiklene i dette nummer om resistens ved tuberkulose, influensa og hivinfeksjon illustrerer tydelig de internasjonale aspektene ved arbeidet mot resistens (1) –  (3). Multiresistent tuberkulose og resistens mot antiretroviral behandling ses i all hovedsak hos pasienter som har ervervet infeksjonen utenfor Norge...