Øyesykdommer

Grønnhette og Gråbein – et helsepolitisk eventyr

Legelivet

24.03.2023: Det var en gang en ung kvinne som var både klok og sympatisk, så både pasienter og kolleger ble glade i henne. En vakker dag ble hun kalt inn på kontoret til avdelingsoverlegen. Føttene frøs på det kalde linoleumsgulvet, men ordene varmet. «Du skal få stilling som lege i spesialisering ved kirurgisk avdeling», sa han og holdt frem en grønn hette. Den unge kvinnen dekket til håret med hetten, og fra den dagen rakk hun aldri å ta den av fordi hun stadig hastet mellom operasjonsstuer, satellittpasienter, sengepost og akuttmottaket. Derfor kalte alle henne Grønnhette. En dag sa bakvakten: «Du må...

Et barn med hevelse rundt øyet

Noe å lære av

02.03.2023: En gutt i barneskolealder ble innlagt med mistanke om etmoidalsinusitt med periorbital cellulitt. Hevelsen rundt øyet viste seg å ha en sjelden årsak. En frisk gutt i barneskolealder ble på sensommeren innlagt til utredning og behandling av mistenkt akutt etmoidalsinusitt med periorbital cellulitt. Før sykehusinnleggelsen hadde han vært forkjølet i 2–3 dager, vært slapp og hatt lett rødme og hevelse i høyre tinning, der mor mistenkte et insektsstikk. Hevelsen og rødmen spredte seg etter hvert omkring høyre øye, som gradvis ble gjenklistret. Han ble via legevaktlege innlagt på den lokale øre...

Testing av fargeblindhet og synsskarphet

Tidligere i Tidsskriftet

21.11.2022: I november 1875 kolliderte to tog i høy fart i Lagerlunda i Sverige, og ni personer mistet livet. Fysiologen Frithiof Holmgren (1831–1897) mente at fargeblindhet hos lokføreren kunne være årsaken til ulykken, og da han testet 266 jernbanearbeidere fant han 13 som var fargeblinde. Selv om det i ettertid er sådd en del tvil rundt om fargeblindhet faktisk var årsaken til ulykken, ble Holmgrens test den første standardiserte og bredt brukte fargeblindhetstesten på denne tiden. I Tidsskriftet nr. 4/1924 finner vi et innlegg av en lege som mente at blant annet Holmgrens test ikke var god nok for...

Helsekravene til førerkort – på riktig vei med ny teknologi

Debatt

07.11.2022: Vi stiller strenge krav til sjåførers syn, men bør i større grad vektlegge individuell kjøreevne. En avansert kjøresimulator kan gjøre dette mulig. Helsekravene til førerkort og testene vi bruker i den forbindelse, har i den senere tid skapt mye debatt og engasjement (1–4). I snever forstand skal legen kun bruke testene til å avgjøre om helsekravene er oppfylt, men det underliggende spørsmålet er om funn er forenlig med trafikksikker kjøring. Et innspill i debatten har vært at pasientens kjøreevne bør vurderes med en praktisk kjøretest, fordi medisinske tester bare er surrogatmål på kjøreevne...

Ny og bedre behandling for glaukom?

Debatt

02.05.2022: Minimalt invasiv glaukomkirurgi er et etterlengtet fremskritt, men det er behov for mer forskning på effekt og sikkerhet for de nye operasjonsmetodene. Glaukom (grønn stær) har en forekomst på 1,4 % i Norge totalt og 8 % blant dem over 70 år (1). Dette er sammenliknbart med blant annet hjertesvikt (2). Antallet glaukompasienter er forventet å stige i takt med at befolkningen blir eldre. Glaukom gir irreversibel skade av synsnerven, og behandlingen går ut på å senke øyetrykket. Initialt skjer det som oftest med laser eller trykksenkende øyedråper (ofte flere typer), mens kirurgi kan bli aktuelt...

Forskjellsbehandling av en- og toøyde i førerkortregelverket

Debatt

28.02.2022: Når enøyde kan ha vanlig førerkort, bør toøyde med synsfeltutfall tilsvarende en fysiologisk blind flekk også kunne ha det. En mann i 70-årene ble trombolysebehandlet for et høyresidig oksipitalt infarkt. Han hadde akutte symptomer i form av et homonymt synstap mot venstre. Symptomene forsvant etter behandling, men i henhold til førerkortforskriften og Helsedirektoratets førerkortveileder måtte han gjennomgå perimetriundersøkelse med Esterman-programmet for å avgjøre om helsekravene til synsfelt var oppfylt etter infarktet (1). Undersøkelsen påviste et lite, sentralt synsfeltutfall mot venstre...

Skarpt om synet med noe uskarp utforming

Anmeldelser

31.01.2022: Toke Bek, Jesper Hjortdal, Morten La Cour Øjensygdomme 3.utg. 244 s, tab, ill. København: FADL´s Forlag, 2021. Pris DKK 420. ISBN 978-87-93810-44-0 Den danske boken Øjensygdomme presenteres av forfatterne som en pensumsdekkende lærebok for danske medisinstudenter. Forfatterne sier den også kan brukes av andre medisinstudenter i Norden, og i tillegg være et oppslagsverk for leger i spesialisering, optikere, øyesykepleiere og andre. Boken har en tradisjonell oppbygging med innledende kapitler om øyets anatomi og synssansens fysiologi, fulgt av veiledning i anamneseopptak og grunnleggende...

En kvinne i 40-årene med ensidig tåkesyn og smerter ved øyebevegelse

Noe å lære av

03.06.2021: En kvinne i 40-årene utviklet subakutt, ensidig tåkesyn samt smerter ved øyebevegelse. Til tross for at karakteristiske MR- og spinalvæskefunn var forenlig med demyeliniserende sykdom, ble konklusjonen etter utredning en tilstand med en helt annen terapeutisk tilnærming. En tidligere frisk kvinne i 40-årene søkte lege grunnet tre dager med tåkesyn på venstre øye. Hun hadde forbigående også merket smerter bak øyet ved øyebevegelser og noe hodepine. Ensidig, subakutt synstap ledsaget av retrobulbære, bevegelsesrelaterte smerter hos en relativt ung, tidligere frisk kvinne gir mistanke om en...

Koronamyopi

Debatt

27.05.2021: Barn og unges hverdag har endret seg drastisk under koronapandemien. Kan mye digital hjemmeundervisning gi risiko for mer utvikling av myopi? Siden mars 2020 har koronapandemien utløst alarmknapper og restriksjoner verden over. Ulike tiltak har blitt iverksatt for å begrense virusspredningen i befolkningen. Blant annet har man sett en enorm økning i bruken av digitale hjelpemidler. For barn og ungdom har stengning av skoler og innføring av hjemmeundervisning ført til mange timers opphold foran dataskjermen. Fritidsaktiviteter, sport, lek og andre utendørsaktiviteter har blitt innskrenket...

Kataraktkirurgi i Norge 2010–19

Originalartikkel

25.05.2021: Katarakt (grå stær) er en svært vanlig øyetilstand som rammer store deler av befolkningen. Forekomsten øker med alderen, og andelen med symptomatisk eller operert katarakt er anslagsvis 50 % blant 75-åringer (1). Tilstanden behandles kirurgisk, vanligvis med fakoemulsifikasjon, som vil si at linsen knuses med ultralyd og fjernes i mindre biter før en kunstig intraokulær linse implanteres i den opprinnelige linsekapselen. Kataraktkirurgi er et av verdens vanligste inngrep, og globalt ble det ifølge anslag fra WHO utført omtrent 15 millioner inngrep i 2010. Antall kataraktopererte er estimert...

Den første norske doktorgraden om multippel sklerose

I tidligere tider

22.03.2021: Historien om forskningen på multippel sklerose i Norge begynner i 1945 ved en privat katolsk klinikk på Hamar. Her blir øyelegen Marius Haarr engasjert i pasienter med retinal periflebitt og nevrologiske symptomer. Han gjennomfører sitt doktorgradsprosjekt som enkemann med to små barn. «I 1945 ble der på St Torfinns klinikk i Hamar innlagt en pasient som hadde et interessant sykdomsbilde ... En tid etter fant jeg abducensparese hos en pasient som 2 år i forveien hadde hatt retinal periflebitt. Det var disse 2 pasienter som satte meg på ideen til dette arbeid. Finnes der sykdommer i...

Keratokonus forekommer hyppigere enn antatt

Debatt

22.03.2021: Keratokonus er en progredierende hornhinnesykdom som kan svekke synet. Tidlig diagnose og behandling kan være avgjørende for å hindre permanent alvorlig synsreduksjon. Det har vært sprikende estimater for forekomsten av hornhinnesykdommen keratokonus. Tradisjonelt har den vært ansett som relativt sjelden, med en rapportert prevalens rundt 0,05 % (1, 2). Enkelte nyere studier har derimot funnet en høyere forekomst. I en studie fra Norge anslo vi prevalensen til 0,19 % i den generelle befolkningen (og høyere i yngre aldersgrupper) (3), mens en studie fra Nederland estimerte en prevalens på 0,27...

Transitorisk smarttelefonblindhet

Kort kasuistikk

18.03.2021: En ung kvinne hadde opplevd gjentatte episoder med kortvarig synstap på ett øye og ble henvist med spørsmål om transitoriske iskemiske anfall. Sykehistorien avslørte imidlertid at bakenforliggende årsak var et annet transitorisk fenomen. En tidligere frisk kvinne i 30-årene ble henvist av øyelege til vår slagpoliklinikk for utredning av gjentatte episoder med synstap på høyre øye. Henvisende øyelege hadde funnet normal øyestatus og mistenkte at bakenforliggende årsak var vaskulær (amaurosis fugax). Pasienten fortalte om flere identiske episoder med smertefritt synstap de siste to årene. Hun...

Syfilis med synstap

Kort kasuistikk

11.01.2021: En mann i 60-årene ble innlagt på sykehus med synstap grunnet syfilis i sekundærstadiet. Okulær syfilis er en sjelden og alvorlig tilstand. Forekomsten av syfilis er økende, og siden sen diagnose kan gi varig synsnedsettelse, bør syfilis vurderes som aktuell årsak hos pasienter med synstap. Pasienten tok kontakt med legevakt fordi han hadde fått et relativt akutt og smertefritt synstap på høyre øye fire dager tidligere. Han beskrev det som et kraftig, mørkt tåkesyn. Undersøkelse hos øyelege viste betydelig nedsatt visus på høyre øye. Pasienten klarte fingertelling på 2 meter. På det venstre...

Kyssende føflekk

Medisinen i bilder

07.01.2021: Bildet viser en todelt melanocyttnævus langs kanten av høyre øyes øvre og nedre øyelokk hos en gutt i tenårene. Han ble henvist på grunn av to medfødte, pigmenterte føflekker lokalisert ovenfor hverandre, lateralt på høyre øyelokk. I løpet av barne- og ungdomsårene hadde de gradvis økt i størrelse og ført til kosmetiske problemer, plager med fremmedlegemefølelse og sammenklistring av øyelokkene. I generell anestesi ble det derfor utført kirurgisk fjerning av føflekkene i form av en gjennomgående, femkantet eksisjon både i øvre og nedre øyelokk. Histologisk undersøkelse viste sammensatt nævus...

Makroaneurisme i retina

Medisinen i bilder

23.11.2020: Bildet øverst er et fundusfotografi av høyre retina hvor man ser to makroaneurismer lokalisert langs øvre nasale kararkade. Det viser pre- og intraretinale blødninger samt grå områder som representerer subretinalt blod. Synsnervepapillen sees i bildets venstre del. Bildet nederst er et korresponderende fluoresceinangiografibilde og viser avrundede områder med hyperfluorescens som representerer utposninger på arteriolen. Det sees også omkringliggende blokkering på grunn av blødning. En kvinne i 80-årene hadde utviklet akutt skygge for høyre øye som hun beskrev som en «mørk ball». Hun var...

Synstest må tilpasses førerkortkravene

Debatt

12.11.2020: Esterman-programmet bør ikke brukes for å avgjøre om synsfeltkravene til førerkort er oppfylt. Synskravene til førerkort legger spesiell vekt på synsstyrke og synsfelt. De norske kravene er de samme som i EU og basert på konsensus i et europeisk ekspertpanel (1). For vanlig førerkort (gruppe 1) må synsstyrken, eventuelt korrigert for brytningsfeil, være minst 0,5 når begge øynene undersøkes samtidig. Tilsvarende må synsfeltet være minst 120° horisontalt, 50° til hver side og 20° opp og ned, og det må ikke være utfall i synsfeltet innenfor en sirkel med radius på 20°. Man trenger bare en enkel...

Hyperferritinemi-katarakt-syndrom

Kort kasuistikk

09.11.2020: En mann med langvarig forhøyede ferritinverdier utviklet katarakt på begge øynene. Pasienten foreslo selv en sjelden sammenheng mellom de to tilstandene, og denne kunne bekreftes genetisk. En mann i 60-årene med kjent diabetes type 1, koronar hjertesykdom og psoriasis var for 15 år siden blitt henvist til hematologisk utredning for mistanke om hemokromatose etter mange år med hatt forhøyede ferritinverdier uten påvisbar jernoverbelastning. Han hadde ingen særskilte symptomer. Blodprøver var normale, bortsett fra økt ferritinnivå på 1 540 µg/L (34–300 µg/L). Gentest for hemokromatose var...

Ikke mere plikt, takk!

Kronikk

08.10.2020: Norske leger har taushetsplikt, men også en hel skog av meldeplikter til ulike offentlige instanser. Regelverket kunne trengt en opprydning, men i stedet foreslås det nå enda en meldeplikt. Taushetsplikten er et viktig grunnprinsipp i helselovgivningen og avgjørende for forholdet mellom lege og pasient. Det finnes imidlertid flere unntaksbestemmelser, og alle leger i Norge har en rekke opplysningsplikter og meldeplikter som setter taushetsplikten til side. Disse bestemmelsene finnes hovedsakelig i helsepersonelloven, men også spredt i andre lover og forskrifter. Myndighetene har de siste årene...

Kan kunstig intelligens oppdage papillødem?

Fra andre tidsskrifter

05.08.2020: Kunstig intelligens kan oppdage papillødem nesten like godt som nevrooftalmologer, viser en ny studie. Hos pasienter med hodepine og andre nevrologiske symptomer er det verdifullt å kunne avgjøre om det foreligger papillødem eller ikke. For leger som sjelden undersøker netthinnen, kan dette imidlertid være vanskelig. I en studie som nylig er publisert i New England Journal of Medicine, undersøkte forskere om kunstig intelligens kunne oppdage papillødem på netthinnebilder (1). Et såkalt dyplæringsnettverk, en gren av kunstig intelligens, fikk først et sett med 14 000 netthinnebilder...

Dislokasjon av kunstig linse

Kort kasuistikk

04.05.2020: Kataraktkirurgi gir som oftest varig, godt synsresultat. Imidlertid kan den kunstige linsen løsne etter noen år. Her presenteres en kasuistikk der denne komplikasjonen førte til subakutt synstap flere år etter kataraktkirurgi. En mann i slutten av 70-årene merket en dag at synet plutselig ble grålig og uklart på det venstre øyet. Dette øyet var kataraktoperert syv år tidligere med standard innsetting av en kunstig intraokulær linse i den eksisterende linsekapselen. Mannen hadde ingen andre kroppslige symptomer og ble henvist til øyelege. Undersøkelsen viste korrigert Snellen-visus på 1,0...

Genpaneltesting

Kronikk

10.02.2020: Ny DNA-sekvenseringsteknologi, såkalt nestegenerasjonssekvensering, har gjort det mulig å sekvensere alle genene til en person samtidig. Genpaneltesting har gitt mange pasienter en årsaksdiagnose, og indikasjonene blir stadig flere. Hva bør klinikeren tenke gjennom før blodprøvene rekvireres? Å sekvensere et gen er å bestemme rekkefølgen – sekvensen – av nukleotidene A, T, G og C i DNA-tråden til en pasient, for så å sammenligne resultatet med en referansesekvens. Nukleotidendringer som avviker fra referansesekvensen, trenger ikke forårsake sykdom, men er et uttrykk for at vi er forskjellige...

Sjenerende øyebevegelser

Medisinen i bilder

23.09.2019: En tidligere frisk jente i barneskolealder oppsøkte øyelege på grunn av lesevansker og stadig flere «leksefeil» som skyldtes raske, små, horisontale øyebevegelser som oppsto ved fiksering av blikket når hun skulle konsentrere seg. Klinisk undersøkelse viste bilateral, rask, horisontal nystagmus ved fiksering på nært hold, som forsvant ved fiksering på avstand. Pasienten hadde verken dobbeltsyn eller andre øyemotilitetsforstyrrelser. MR-undersøkelse viste en kontrastladende oppfylning tilsvarende høyre sideventrikkels bakhorn, best forenlig med plexus chorioideus-papillom, vurdert i samarbeid...

Atypisk optikusnevritt

Klinisk oversikt

23.09.2019: Typisk optikusnevritt er en demyeliniserende betennelse i synsnerven ofte assosiert med multippel sklerose og med relativt god prognose. En liten andel optikusnevritter har avvikende kliniske karakteristika og en annen underliggende etiologi. Disse atypiske optikusnevrittene må behandles mer intensivt og følges tettere for å bevare synsfunksjonen. Det er viktig å være oppmerksom på de atypiske trekkene, slik at riktig utredning og behandling blir igangsatt. Symptomer, kliniske funn og naturlig forløp ved typisk optikusnevritt er godt karakterisert, og prognosen er relativt god både med og uten...

Tørre øyne – diagnostikk og behandling

Klinisk oversikt

08.08.2019: Tørre øyne er en vanlig årsak til å oppsøke hjelp. Vi opplever det som en underdiagnostisert og underbehandlet tilstand. Internasjonale retningslinjer fra perioden 2007–17 har bidratt til en endring i diagnostikken og behandlingen av tørre øyne (1–3). Tilstanden defineres som en multifaktoriell sykdom på øyets overflate med tap av tårefilmens homøostase og med okulære symptomer. Patofysiologien ved tørre øyne er en ond sirkel hvor tårefilmen blir hyperosmolar, det oppstår inflammasjon og nedbrytning av øyets overflate, og tårefilmen blir ustabil, som igjen øker tårefilmens osmolaritet (4). Den...

Synsproblemer ved multippel sklerose

Klinisk oversikt

02.08.2019: Multippel sklerose kan gi symptomer og tegn fra hele nervesystemet, inkludert synsforstyrrelser. Ofte forblir slike synsforstyrrelser underkjent fordi de ikke er åpenbare for pasienten og legen må spørre målrettet etter dem. Regelmessig oppfølging av synsfunksjonen hos pasientene er imidlertid viktig for å kunne få tilpasset rehabilitering og hjelpemidler og dermed bedre funksjon og livskvalitet. Multippel sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom karakterisert ved inflammasjon, demyelinisering og nevrodegenerasjon i sentralnervesystemet (1). Prevalensen i Norge er blant de høyeste i verden, med...

Foster Kennedys syndrom

Kort kasuistikk

24.06.2019: Det sies at øyet er et vindu mot hjernen. Et godt eksempel på dette er Foster Kennedys syndrom, der konstellasjonen av oftalmoskopiske funn peker mot en spesifikk nevrologisk problemstilling. Pasienthistorien En kvinne i slutten av 60-årene ble henvist av privat øyelege til øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus fordi hun i løpet av noen måneder hadde utviklet smertefri synsreduksjon på høyre øye. Hun hadde ingen kjente kroniske sykdommer og brukte ingen faste medisiner. Pasienten hadde i slutten av tenårene vært involvert i en trafikkulykke der hun pådro seg en kombinert hjernerystelse og...

Barn med medfødt hørselstap – en sårbar gruppe

Kronikk

27.05.2019: Barn med medfødt eller tidlig utviklet sensorinevrogent hørselstap har økt risiko for andre nevroutviklingsavvik, blant annet synsvansker, kognitive og motoriske vansker. Systematisk kartlegging og oppfølging av barn med påvist sensorinevrogent hørselstap er viktig for å kunne avdekke slike problemer på et tidlig tidspunkt. Medfødte eller tidlig utviklede sensorinevrogene hørselstap skyldes enten arv, miljøfaktorer eller en kombinasjon. Ved opptil 60 % av tilfellene finner man en genetisk årsak, hvorav ca. 30 % er en del av et syndrom og ca. 70 % er ikke-syndromale, dvs. at hørselstapet er den...

Netthinneblødninger og filleristede spedbarn

Debatt

06.05.2019: Kritikere av dagens diagnostikk av «filleristing» av spedbarn uttaler seg på sviktende grunnlag om komplekse vurderinger som ligger utenfor deres eget fagfelt. I Tidsskriftet går det en debatt om «filleristing» av barn (abusive head trauma, AHT) (1–4). I to innlegg har Knut Wester (1, 3) etterlyst vitenskapelig holdbar dokumentasjon for at voldsom risting alene kan forårsake fatal hjerneskade. Han har fått støtte av Niels Lynøe og Anders Eriksson (4) som har påpekt store metodiske svakheter i litteraturen. Wester viser til at sentrale artikler om netthinneblødninger ved «påført hodeskade»...

Tubulointerstitiell nefritt og uveitt-syndrom

Kort kasuistikk

02.05.2019: Uveitt og akutt nyresvikt kan ses ved flere immunologiske systemsykdommer. Her presenteres en ung mann med et sjeldent inflammatorisk okulorenalt syndrom. En mann i 30-årene ble av fastlege henvist til sykehus for utredning grunnet to måneder med slapphet, flankesmerter og 10 kg vekttap. Tre måneder tidligere var han blitt behandlet for førstegangs bilateral fremre uveitt, men var ellers frisk. Blodprøver ved innleggelse viste anemi, leukocytose med eosinofili samt forhøyet kreatinin og inflammasjonsmarkører (tabell 1). Tabell 1Pasientens blodprøveverdier ved innleggelse. Blodprøve Verdi...