22.06.2017: På en av de varmeste norske sommerdagene falt en mann om i en åker. Han ble innlagt i sykehus og bredt utredet på grunn av nedsatt bevissthet og høy kroppstemperatur. Han kom til å utvikle et uvanlig sykdomsforløp med multiorgansvikt og nevrologiske utfall. Mannen var i 40-årene og av utenlandsk opprinnelse. Han var i Norge som sesongarbeider på en gård. På innleggelsesdagen hadde han, etter få timers arbeid, gitt uttrykk for at han følte seg dårlig - før han kollapset i åkeren. Han ble innlagt i nærmeste sykehus i bevisstløs tilstand. Det forelå ingen opplysninger om pasienten ved innkomst...

02.05.2017: Smerte ved lokalbedøvelse anses ofte som et nødvendig onde, men kan reduseres ved hjelp av enkle tiltak. Stadig flere og større kirurgiske inngrep foretas i lokalbedøvelse. For pasienten er det ved mindre inngrep ofte selve administrasjonen av lokalbedøvelsen som er mest smertefull. Smerten skyldes stikket gjennom huden, at væskeinfiltrasjonen aktiverer reseptorer i det dypere vevet som stimuleres av strekk, og den kjemiske sammensetningen av den injiserte væsken. Mindre smerte i forbindelse med selve bedøvelsen er mulig. Det er ingen grunn til ikke å fjerne eller redusere den sviende og...

02.05.2017: De nye kliniske sepsiskriteriene kan føre til forsinket diagnostikk og nedprioritering av alvorlig syke pasienter. Nye qSOFA- (Quick Sequential Organ Failure Assessment) kriterier er ment å erstatte de tidligere brukte SIRS- (systemisk inflammatorisk respons-syndrom) kriteriene (1). Mange akuttmedisinske pasientforløp starter utenfor sykehus, og definisjoner og rutiner som ikke tar hensyn til dette, kan potensielt virke mot sin hensikt. Vårt perspektiv er fra en interkommunal legevakt og øyeblikkelig hjelp-døgnenhet, 160 kilometer fra nærmeste sykehus. Sepsis Sepsis er en svært alvorlig...

21.03.2017: Investeringer i nye behandlingstiltak eller i kostbart utstyr eksisterer ikke i et vakuum – pengene kommer fra samme kilde. Det stiller krav til solide begrunnelser med vurderinger av forventet nytte opp mot ulemper for fellesskapet. Det siste årene har vi sett en rekke forslag fra faggrupper i Nord-Norge som ønsker nye behandlingstiltak eller økt kapasitet for ulike behandlinger. Dessverre har behovet for dette versus nytten for samfunnet vært dårlig underbygd. Nå foreligger det et forslag om å etablere perkutan koronar intervensjon i Bodø. Ifølge kardiologene i Tromsø vil dette ødelegge et...

07.03.2017: Blodprodukter er en begrenset ressurs. Flere studier har vist at bruk av tromboelastografi (TEG) kan redusere behovet for blodtransfusjoner. Analysen kan brukes i akuttsituasjoner hos pasienter med massive blødninger for å veilede transfusjonsbehandlingen. Bruk av trombelastografi kan spille en viktig rolle ved å gi en mer målrettet transfusjonsbehandling. Tromboelastografi (TEG) er en metode som gir et helhetsbilde av de viskoelastiske egenskapene til koagelet under hele koagulasjonsprosessen, helt fra den første danningen av fibrin til destruksjonen av koagelet. Metoden ble først tatt i bruk...

16.02.2017: Siden den prehospitale luftambulansetjenesten er offentlig finansiert, er det av allmenn interesse hvordan den er organisert og hvordan midlene blir prioritert. Ved introduksjon av nye prehospitale metoder av eksperimentell natur bør man stille samme krav til kunnskapsgrunnlag og samfunnsnytte som man gjør i andre deler av klinisk medisin. Innen traumebehandlingen er det gjerne ytterlighetene som tiltrekker seg oppmerksomhet. Indikasjon og nytte av nødtorakotomi, hvor brysthulen åpnes for å stanse blødning eller avlaste hjertetamponade hos pasienter med traumatisk hjertestans, er hyppig...

02.02.2017: Ottestad og medarbeidarar skriv i Tidsskriftet nr. 23 – 24/2016 om prehospital torakotomi ved traumatisk hjartestans (1). Leiar i Norsk kirurgisk forening, Inge Glambek, har kommentert denne artikkelen. Det førre styret i Norsk anestesiologisk forening (NAF) ynskte å sikre eit rammeverk kring prehospitale naudprosedyrar (inkludert torakotomi ved traumatisk hjartestans) og la fram eit tilrådingsbrev for årsmøtet i NAF i oktober 2015. Etter diskusjon konkluderte årsmøtet med at saka burde utgreiast nærare. Det nye styret i NAF sende difor 31.1. 2016 ut eit høyringsbrev. Etter høyringsrunden (med...

02.02.2017: Åpen hjertekirurgi omfatter ulike prosedyrer som gjennomføres ved hjelp av hjerte-lunge-maskin. Teknologiske og medisinske fremskritt har bidratt til å øke sikkerheten og dermed redusere korttidsdødeligheten ved operasjonene, men dette innebærer også at sykere pasienter overlever og følgelig at byrden av postoperative komplikasjoner øker. Derfor er risikoprediksjon av stor interesse innen hjertekirurgi. Denne artikkelen omhandler slike prediksjonsmodeller. Cardiac Surgery Outcome Study (CaSOS) ble initiert i 2007 som et tverrfaglig samarbeid mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige...

19.01.2017: Mindre og langsommere helikoptre og manglende ambulansejetfly i nord gir et dårligere helsetilbud til befolkningen. Vi takker fagdirektør Geir Tollåli i Helse-Nord og daglig leder i luftambulansetjenesten Øyvind Juell for svar på vårt innlegg i Tidsskriftet nr. 18/2016 (1, 2). Det er nå også klart at det planlagte ambulansejetflyet med base i Tromsø er fjernet med et pennestrøk (3). Flyet skulle gi et «kvantesprang» for beredskapen på Svalbard og et styrket tilbud til befolkningen i nord (4). I den offentlige utredningen Først og fremst slås det fast at det er behov for tiltak for å redusere...

20.12.2016: I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to artikler med data fra Norsk pasientskadeerstatning – en ressurs for læring som bør utnyttes bedre. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat som sikrer at pasienter kan få erstatning etter feil i helsevesenet. Feilen må ha ført til pasientskade, som igjen må ha resultert i økonomisk tap. Pasienter kan også i enkelte tilfeller få erstatning uten at det er begått feil hvis skaden er spesielt uventet eller stor (1). I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to artikler som reiser spørsmålet om hvordan data fra Norsk pasientskadeerstatning...

20.12.2016: Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Den ble opprettet i 1988, som en midlertidig ordning, og lovfestet ved at pasientskadeloven trådte i kraft i 2003. Etaten behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade med påfølgende økonomisk tap etter behandlingsfeil i helsetjenesten. Med hjelp fra relevante sakkyndige fatter Norsk pasientskadeerstatning vedtak om innvilgelse eller avslag, og i tilfelle innvilgelse fastsetter de også erstatningsbeløpets størrelse. Saksbehandlingen er gratis. Hovedmålet med opprettelsen var...

06.12.2016: Forebyggende arbeid løftes ofte frem som den viktigste medisin. Min påstand er at leger sjelden tar initiativ når det er snakk om forebygging av trafikkulykker. Leger oppfatter kanskje at dette ikke er helsevesenets ansvar og at man har lite å bidra med. Er dette riktig? Trafikkulykker blir ofte nøye undersøkt av flere ulike aktører, for eksempel politi- og lensmannsetaten, Statens vegvesen, Statens havarikommisjon, bilprodusenter og Trygg Trafikk. Det er derimot bare politi- og lensmannsetaten og Statens vegvesen som systematisk undersøker alle fatale ulykker i Norge. Politiet har som oppgave...

06.12.2016: Luftambulansetjenesten utgjør en viktig del av den akuttmedisinske kjeden i Norge i dag. Spesielt i grisgrendte strøk representerer den en trygghet for befolkningen. Reorganiseringen av tjenesten vil gi et styrket tilbud til den nordlige landsdelen. I en kommentarartikkel i Tidsskriftet nr. 18/2016 hevder Torvind Næsheim og medarbeidere at Helse Nord bygger ned ambulansehelikoptertjenesten i Nord-Norge (1). Det hevdes at valget av helikoptertype i den nye ambulansehelikopterkontrakten fra 2018 svekker beredskapen til befolkningen i landsdelen, både i dagliglivets akuttmedisinske situasjoner og...

22.11.2016: Brannskader behandlet ved norske sykehus har vært omtalt i Tidsskriftet, siste gang var omtalen basert på data for året 1998 (1). Siden 2009 har det til datafilene i Norsk pasientregister (NPR) vært knyttet et pasientspesifikt løpenummer som et pseudonym for fødselsnummeret. Det samme løpenummeret brukes på tvers av alle årganger og sektorer der det innrapporteres data til registeret. Løpenummeret gjør det mulig å belyse pasienter med reinnleggelser for samme sykdom og å følge pasienter som er flyttet mellom sykehus. Vi har i denne artikkelen ønsket å få frem informasjon om pasientene som i et...

25.10.2016: Hos nyfødte er apneer hyppig forekommende. Vanlige symptomer kan imidlertid ha en uvanlig forklaring dersom problemene vedvarer, og dersom konvensjonell behandling ikke fører frem. Etter indusert forløsning grunnet preeklampsi hos en ellers frisk mor ble en gutt født i svangerskapsuke 36. Fødselsvekten var 2 580 g, og apgarskår var 8 og 9 etter henholdsvis ett og fem minutter. Han var hypoton, hadde overfladisk respirasjon og oksygenmetning på 85 – 87  % uten oksygentilskudd de første minuttene. Han ble behandlet med Neopuff (ventilasjonsstøttende maskebehandling) med ca. 35  % oksygentilskudd...

11.10.2016: Anbudskonkurransen om helseforetakenes ambulansehelikoptertjenester for årene 2018 – 24 endte med valget av bare én privat leverandør for de flyoperative tjenestene – og med nedbygging av helikopterkapasiteten i Nord-Norge. Dette svekker kapasitet og beredskap til befolkningen i landsdelen, både i dagliglivets akuttmedisinske situasjoner og ved ulykker. Sør-Norge får styrket beredskap. Denne beslutningen må omgjøres. Nylig ble anbudskonkurransen om levering av ambulansehelikoptertjenester i perioden 2018 – 24 til helseforetakene vedtatt. Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS...

11.10.2016: Ketobemidon (Ketorax) har i flere tiår vært et av de mest brukte intravenøse opioider i Norge. Ved våre sykehus har vi imidlertid bestemt at bruken av dette preparatet skal opphøre. Årsakene er usikker leveringssituasjon, ingen spesielle fordeler fremfor alternative opioider, til dels manglende dokumentasjon og liten internasjonal bruk av preparatet. Vi presenterer her retningslinjer for utfasing av medikamentet ved våre sykehus. I de senere år har det vært betydelig usikkerhet rundt leveringssikkerheten for ketobemidon til injeksjon. Preparatet leveres av kun én produsent og selges nesten...

11.10.2016: Scandinavian Neurotrauma Committee har nylig publisert retningslinjer for minimale, lette eller moderate hodeskader hos barn. For første gang i Skandinavia foreligger kunnskaps- og konsensusbaserte kriterier for håndtering av barn med slike skader. Her presenteres en kortversjon av retningslinjene og det norske flytskjemaet. Det har ikke eksistert felles retningslinjer for håndtering av barn med minimale, lette eller moderate hodeskader i Skandinavia. Barna er enten blitt behandlet ut fra lokale tilpasninger av de gamle (1) og etter hvert nye (2) retningslinjene for voksne, eller ved bruk av...

27.09.2016: Onarheim og medarbeidere gjengir en sørgelig sykehistorie i Tidsskriftet nr. 14 – 15/2016 (1). En norsk kvinne dør på Haukeland universitetssykehus etter å ha blitt påført brannskader under et opphold i Pakistan. Dødsårsaken beskrives godt av forfatterne: Etter ankomst til Haukeland utvikler pasienten lungesvikt med hypoksi og hyperkapni, anuri og sirkulasjonssvikt. Tilstanden som gjengis oppfyller på alle måter kriteriene for sepsis, enten man forholder seg til ny eller gammel definisjon (2). Professor Dag Berild gir sitt besyv med i en lederartikkel (3) i samme utgave, med denne artikkelen...

13.09.2016: Et hjerneslag kan endre livet på en dramatisk måte. Reorganisering av akuttkjeden vil gi flere tilgang til skadebegrensende behandling. Hjerneslag skyldes en plutselig endring av blodstrømmen til hjernen. Prisen for hjernens store kapasitet er en total avhengighet av kontinuerlig blodstrøm. Et hjerneslag gir derfor et umiddelbart bortfall av hjernefunksjon, et bortfall som ofte medfører død eller varig funksjonsnedsettelse. Et liv uten evne til språk og selvstendig tenkning, eller med betydelig immobilitet, er noe ingen ønsker. Et hjerneinfarkt oppstår grunnet tromboembolisk okklusjon av en...

13.09.2016: Større og raskere er ikke nødvendigvis bedre. Et nytt jetfly i Tromsø er planlagt å erstatte et propellfly i Alta, men kan ikke lande på åtte av Finnmarks 11 flyplasser. Vi frykter at den lokale akuttmedisinske beredskapen forringes og at faren for transportfødsler øker. De regionale helseforetakenes felles foretak, Luftambulansetjenesten, kjøper flytjenester på vegne av foretakene, og en ny anbudsperiode er i anmarsj med kontraktstart 1. juli 2019. Etter en høringsrunde er Luftambulansetjenestens strategidokument nå vedtatt av direktørene i de regionale helseforetakene. Man vil i den nye...

23.08.2016: En kvinne i 40-årene ble overflyttet til Brannskadeavsnittet ved Haukeland universitetssykehus fire uker etter en alvorlig brannskade i Pakistan. I løpet av de to neste døgnene utviklet hun sepsis og flerorgansvikt. Under et opphold i Pakistan ble en norsk kvinne i 40-årene påført brannskade på 30 – 35 % av kroppsoverflaten etter antenning med brennbar væske. Hun ble innlagt på lokalt sykehus samme dag. Den tredje dagen ble hun overflyttet til brannskadeavdelingen ved Pakistan Institute of Medical Sciences i Islamabad. Det ble der funnet dypere brannskader i ansikt, hals, på rygg, overarmer og...

23.08.2016: På det norske fastlandet er det svært sjelden rovdyrangrep på mennesker og det har sannsynligvis ikke forekommet dødelige ulve- eller bjørneangrep siden henholdsvis 1800 og 1906. Informasjon fra kirkebøker dokumenterer flere tidligere tilfeller av angrep på mennesker med fatalt utfall, særlig av bjørn. Bestanden av disse dyrene er lav i Norge sammenlignet med flere andre europeiske land, og ulvebestanden her har ikke rabies, som er regnet som den viktigste grunnen til at ulv angriper mennesker. Sjansen for å møte en pasient som er skadet av ulv eller bjørn i et norsk akuttmottak er derfor...

05.07.2016: Helsedirektoratet har nylig utgitt et notat om gassembolier. Notatet er mangelfullt når det kommer til risikofaktorer for og behandling av tilstanden. Trykkammerbehandling er livreddende og må igangsettes så snart som mulig. Etter flere alvorlige pasienthendelser med peroperative gassembolier de siste årene har Helsedirektoratet utgitt notatet Gassemboli ved hysteroskopisk kirurgi (1). Målet er å gjøre «fagmiljøene oppmerksom på denne potensielt svært alvorlige komplikasjonen og hvordan den kan forebygges.» Notatet er basert på innsendte meldinger om uønskede hendelser. Vi er glade for at...

05.07.2016: Pasienter som får adrenalin intravenøst tidlig etter hjertestans på sykehus har dårligere prognose enn dem som ikke får det. Intravenøs behandling med adrenalin inngår i både amerikanske, europeiske og norske retningslinjer for avansert hjerte- og lungeredning, både ved sjokkbar og ikke-sjokkbar hjerterytme. Likevel er bruk av adrenalin omstridt og kunnskapsgrunnlaget uklart. I en ny prospektiv kohortstudie som nylig er publisert i tidsskriftet BMJ, ble det inkludert nesten 3 000 innlagte pasienter med hjertestans og initial sjokkbar rytme fra 310 sykehus (1). 51  % av pasientene fikk...

21.06.2016: I den nye sepsisdefinisjonen vektlegges infeksjonsutløst organdysfunksjon. Den nye definisjonen er mer presis enn den gamle. Men det er ved å forebygge organsvikt vi oppnår best overlevelse hos pasienter med alvorlige infeksjoner. To SIRS-kriterier? Det får man av å løpe etter bussen. Utsagnet får stå som illustrasjon på en nokså utbredt holdning til den internasjonale sepsisdefinisjonen vi har hatt siden 1992 (1). Den favnet for vidt til å være klinisk anvendelig og fremsto samtidig som begrensende – pasienter med infeksjon og organsvikt, men uten to eller flere SIRS-kriterier, falt utenfor...

24.05.2016: Hjerteinfarkt med dyspné som hovedsymptom er assosiert med fire ganger så høy dødelighet som hjerteinfarkt med brystsmerter, viser ny studie. En dansk oppfølgingsstudie omfattet rundt 17 400 pasienter som var vurdert i ambulanse med EKG grunnet mistanke om hjerteinfarkt (1). Man ønsket å sammenligne dødeligheten blant dem med dyspné som dominerende symptom (8 %) med dem som hadde brystsmerter som hovedsymptom (70 %). Pasientene med dyspné og bekreftet hjerteinfarkt hadde en 30-dagersdødelighet på 21 % og fireårsdødelighet på 60 % mot henholdsvis 5 % og 23 % hos pasienter med brystsmerter...

19.04.2016: Ved trisomi 13 eller 18 er dødeligheten svært høy, både intrauterint og etter fødselen. Det har derfor verken vært vanlig å tilby fosterovervåkning under fødselen eller keisersnitt. Nytten av eventuelt keisersnitt er ikke dokumentert, men enkelte fødende ønsker likevel mulighet for keisersnitt ved kjent trisomi 13 eller 18. Ved hjelp av en etablert metode for analyse av medisinsketiske dilemmaer drøfter vi om det er riktig å tilby keisersnitt ved kjent trisomi 13 eller 18. Fostre med trisomi 13 eller 18 (trisomi 13/18) har høy intrauterin dødelighet, og flertallet av barn med disse...

05.04.2016: Tid er hjerne, tid er funksjon. For at pasienter med symptomer på akutt hjernelidelse skal få best mulig utfall, bør radiologisk diagnostikk og spesifikk behandling starte allerede prehospitalt. Behandlingsresultatet ved akutte hjernelidelser er svært tidsavhengig. Hjernen krever kontinuerlig tilførsel av oksygenrikt blod, og opphørt sirkulasjon til et mindre eller større hjernevolum vil etter svært kort tid føre til redusert celleaktivitet med påfølgende celledød. En akutt reduksjon i blodtilførsel til hjernevev er i opptil 85  % av tilfellene forårsaket av en okkluderende trombe (cerebral...

15.03.2016: Snøskred kan utløses spontant eller ved menneskelig aktivitet og krever store redningsressurser. Søk og redning i snøskred er en sammensatt oppgave, preget av fysisk og mentalt stress. Retningslinjene for resuscitering av skredtatte kan oppfattes som komplekse og uoversiktlige, noe som kan medføre suboptimal håndtering og økt belastning for hjelpemannskapene. I denne artikkelen oppsummerer vi prinsippene for medisinsk behandling av skredtatte. Det har i Norge gjennomsnittlig omkommet 5,7 personer årlig i snøskred de siste 40 årene (1). Til sammenligning omkommer ca. 150 personer årlig i Nord...