| Tidsskrift for Den norske legeforening

Akutt- og mottaksmedisin

Sterk stemme i skjebnesvanger kontrovers

Anmeldelser

29.05.2023: Niels Lynøe, Anders Eriksson Skakvåld 261 s., tab., ill. Stockholm: Fri tanke, 2023. Pris SEK 240 ISBN 978-91-89526-48-8 «En ny vetenskaplig sanning vinner inte anhängare genom att övertyga motstånderna med sanningens ljuskraft, det sker snarare därför att motstånderna så småningom avlider och att en ny generation som vant seg vid den nya sanningen växer fram.» Dette sitatet av den tyske kvantefysikeren Max Planck avslutter boka – bare etterfulgt av: «Vi får hoppas att vi inte ska behöva vänta så länge». Dette er forfatternes perspektiv. Niels Lynøe og Anders Eriksson er nestorer i den svenske...

Gjenfesting av traumatisk amputert tungedel

Kort kasuistikk

08.05.2023: Ved traumatisk amputasjon av en del av tungen er det avgjørende å få festet og gjenetablert sirkulasjonen i den amputerte delen så raskt som mulig. Vi beskriver et tilfelle der mikrovaskulær kirurgi ikke var tilgjengelig, og tungedelen ble påsydd med komposittgraft-teknikk. En gutt i slutten av tenårene falt av sykkelen. Han traff bakken med kjeven og med tungen stukket ut av munnen. Dette resulterte i en traumatisk tungeamputasjon 4,5 cm fra spissen (figur 1). Ambulansen ankom få minutter etter ulykken, og den amputerte tungebiten ble lagt på kjøl i en plastpose med isvann. Pasienten ankom...

ARDS eller akutt lungesviktsyndrom?

Språkspalten

14.04.2023: Kols, aids og covid-19 er godt etablerte diagnosebetegnelser. Er ARDS like godt kjent eller bør intensivmedisinere heller snakke om akutt lungesviktsyndrom? Medisinen flommer over av forkortelser. Noen av dem er korte og greie å bruke i klinisk praksis. Men mange av dem egner seg dårlig ved fagformidling utenfor egen spesialitet eller fagområde, da de kan være mer til irritasjon enn til hjelp for leserne (1). Derimot har noen forkortelser på lange sykdomsbetegnelser blitt godt kjent blant alle og enhver, slik som kols, aids og covid-19. Disse forkortelsene leses som et vanlig ord – de er...

Etter overdosen

Leder

27.03.2023: Opioidoverdose er «avhengighetsmedisinens ustabile angina». Derfor bør pasientene observeres. Opioidoverdose gir bevissthetstap og i verste fall livstruende respirasjonsdepresjon. Heldigvis finnes en effektiv motgift – nalokson – som ofte gis av utrykkende ambulanse. Men hvor går veien videre når pasienten har overlevd opioidoverdosen? I Oslo blir drøyt halvparten igjen på stedet, én av ti blir tatt med til sykehus, og resten blir kjørt til legevakt (1). At så mange blir igjen på stedet, er bekymringsfullt siden nalokson har relativt kort virketid (2). Om det er heroin som er tatt, overlever...

Inngående kasuistikker for kommende klinikere

Anmeldelser

20.02.2023: Mads Hjortdal Grønhøj, Henrik Sjølander, red. Medicinske og kirurgiske cases I & II 3. utg. 1 448 s, tab, ill. København: FADL's Forlag, 2022. Pris DKK 1 400 ISBN 978-87-9381-097-6 Denne utgivelsen sikter seg hovedsakelig inn på medisinstudenter, men kan også være til nytte for både ferske og mer erfarne leger. Tredje utgave av danske Medicinske og kirurgiske cases tar for seg kliniske kasuistikker og fyller på med både tips til håndtering og inngående kunnskap rundt basalfaglige aspekter ved ulike tilstander. Bøkene er fordelt på to bind og har totalt 30 kapitler inndelt etter fagfelt. I...

Er NEWS2 gode nyheter for tidlig påvisning av sepsis?

Leder

30.01.2023: Skåringsverktøyet NEWS2 for tidlig diagnostikk av sepsis kan bidra til standardisert pasientbehandling, men representerer en forenkling av virkeligheten og må brukes med varsomhet. Sepsis er en av de vanligste årsakene til død i norske sykehus. Det er avgjørende at tilstanden påvises og behandles så tidlig som mulig. Flere skåringsverktøy brukes for å fange opp pasienter med sepsis på et tidlig tidspunkt, blant annet National Early Warning Score 2, gjerne omtalt som NEWS2. NEWS2 er utviklet for standardisert respons ved akutt sykdom eller akutt forverring av sykdom (1). Respirasjonsfrekvens...

Tidlig antibiotikabehandling til de rette pasientene

Kronikk

30.01.2023: Nye retningslinjer for bruk av antibiotika i sykehus går nå bort fra kravet om at alle pasienter med mulig sepsis skal ha antibiotika innen én time. Endringen er velkommen, men kan medføre høyere krav til legene som vurderer pasienter med mulig alvorlig infeksjon. Nå kan leger, med støtte i nye retningslinjer fra Helsedirektoratet, igjen bruke sin kliniske teft når de utreder og behandler pasienter med mulig sepsis. Sepsis er en tilstand med høy dødelighet og krever rask diagnostisk avklaring og behandling. Tidlig og virksom antibiotikabehandling er den viktigste behandlingen (1). Til nå har...

Hvor bør elektrodene plasseres ved defibrillering etter hjertestans?

Fra andre tidsskrifter

23.01.2023: Alternativ elektrodeplassering ga høyere overlevelse etter ytterligere defibrillering av pasienter med refraktær ventrikkelflimmer. Ved hjertestans med ventrikkelflimmer kan elektrisk sjokk gjenopprette normal hjerterytme. Nærmere halvparten av pasienter med hjertestans og ventrikkelflimmer forblir likevel i refraktær ventrikkelflimmer til tross for flere sjokk. Bruk av alternativ plassering av elektrodene for defibrillering har blitt forsøkt, men studier har hittil ikke vist overbevisende resultater. I en klyngerandomisert overkrysningsstudie som nylig er publisert i The New England Journal...

Akutt binyrebarksvikt hos et barn

Kort kasuistikk

19.01.2023: Akutt nyoppstått binyrebarksvikt er en sjelden årsak til sjokk hos barn. De fleste barn med binyrebarksvikt diagnostiseres ved nyfødtscreening eller når det oppstår milde symptomer på et senere tidspunkt. En tidligere frisk jente i sen barneskolealder ble innlagt på lokalsykehus etter tre uker med morgenkvalme, oppkast ved lett aktivitet, diffuse magesmerter, nedsatt matlyst og vekttap på ca. 5 kg over noen måneder. Hun var blitt gradvis slappere, spesielt de siste dagene før innleggelsen. To dager før innleggelse tilkom diffus hodepine, og dagen før utviklet hun feber. Hun var i kontakt med...

En vei mot nye og bedre analgetika?

Fra andre tidsskrifter

12.12.2022: Nye kjemiske forbindelser kan trolig utvikles til ikke-opioide analgetika med ny virkemåte og mindre bivirkninger. Misbruk av opioider innebærer behov for nye, ikke-opioide analgetika som ikke er avhengighetsskapende eller respirasjonsdempende. Slike midler kunne f.eks. virke via en av de mange ikke-opioide reseptorene som man vet er med på smertebearbeidingen i hjernen. En av disse reseptorene er en α2A-adrenerg reseptor. Men medikamenter som virker via denne reseptoren, har også en sterk sedativ effekt, slik som deksmedetomidin, et sedasjonsmiddel som brukes når pasienten skal kunne snakkes...

En gass til lyst og besvær

Leder

08.12.2022: Misbruk av lystgass blant feststemt ungdom har i flere år passert under radaren. God, gammel patofysiologi kan forklare hvorfor dette kan være farlig. Rusmarkedet er kreativt og i stadig utvikling. Siste skudd på stammen er lystgass – både et narkosemiddel under avvikling og en husholdningsgass som raskt pisker opp kremfløten. I tillegg kan den «piske opp stemningen» og blir derfor i økende grad misbrukt. Lystgass som rusmiddel er ikke ulovlig, og det er ingen aldersbegrensning i Norge. En kombinasjon av ukontrollert økning i bruk og manglende kjennskap til bivirkninger har nå ført til flere...

Helseberedskap som sivilt-militært samarbeid

Leder

24.10.2022: Økende internasjonal uro og usikkerhet gjør det vesentlig å ha gode planer for beredskap. Hvordan kan vi lokalt sørge for at beredskapsplanverket faktisk er tilstrekkelig? Russlands invasjon av Ukraina gir oss et bakteppe der vi kan se behov for å revitalisere beredskapsplanverket. Selv om det kanskje er lite sannsynlig at vi vil oppleve væpnet konflikt på norsk jord, må vi likevel ha beredskapsplaner som tar høyde for nettopp dette. På strategisk nivå gir helseberedskapsloven oss føringer på at vi skal være i stand til å tilby nødvendige helsetjenester også i krise og krig (1). Denne loven...

Bruk av tvang under ambulansetransport

Kort rapport

10.10.2022: Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven kan tvang og makt defineres som «tiltak som tjenestemottakeren motsetter seg, eller som er så inngripende at de uavhengig av motstand må regnes som tvang eller makt» (1). I denne undersøkelsen er tvang definert som bruk av fysisk makt. Legalitetsprinsippet tilsier at staten ikke kan gripe inn mot borgerne uten hjemmel i lov (2). I helsetjenesten brukes tvang blant annet for å sikre forsvarlige tjenester til pasienter som ikke er samtykkekompetente, og for å hindre skade på pasient eller personell (3–7). Velferdslovgivningen inneholder en rekke hjemler for...

Leger, tvang og juss

Leder

10.10.2022: Arbeidet for å gi befolkningen et bedre helsetilbud er avhengig av et godt regelverk. Dette arbeidet kan ikke overlates til juristene alene. Leger er utdannet og trent i å vurdere helse og treffe beslutninger om utredning og behandling av sykdom på et medisinskfaglig grunnlag. Imidlertid vil mange unge leger erfare at beslutningsprosesser om helsehjelp ofte også bygger på en rekke andre forhold enn det rent medisinske. Eksempelvis er spørsmål om ressurser stadig relevant. Har vi sengeplasser? Har vi personale? Har vi råd? Likeledes har jussen og regelverket gjort sitt inntog. Pasienter kan...

Er tida snart ute for TIA?

Språkspalten

14.09.2022: Diagnosen transitorisk iskemisk attakk – ofte forkortet TIA – er i ferd med å bli overflødig. Transitorisk iskemisk attakk (TIA) er en forbigående episode med akutte nevrologiske utfall som skyldes kortvarig cerebral iskemi (1). Det har vært en kjent klinisk diagnose i godt over et århundre, men definisjonene har endret seg flere ganger (2). I 1975 ble transitorisk iskemisk attakk definert som en episode med forbigående fokal cerebral dysfunksjon (dvs. akutt innsettende nevrologiske symptomer) av vaskulær opprinnelse av under 24 timers varighet (3). Denne definisjonen var basert på en...

Verdt sin vekt?

Anmeldelser

05.09.2022: Nina Skavlan Godtfredsen, Christina Rostrup Kruuse, Andreas Munk Petersen et al. Akutte medicinske tilstande 14. utg. 363 s, tab, ill. København: FADLs forlag, 2022. Pris DKK 340 ISBN 978-87-93810-86-0 Flaggskipet myntet på danske medisinstudenter og KBU-leger (tilsvarer norsk LIS1) har nådd 14. utgave. Noen av nyvinningene er risikoskåringsverktøy for akutt aortasykdom og inklusjon av covid-19 i kapitlet om akutt respirasjonssvikt, foruten oppdatering av tidligere kapitler i tråd med nye retningslinjer. Boken er i flott frakkestørrelse, robust innbundet og overraskende slank til å romme 363...

Enkel innføring i førstehjelp

Anmeldelser

16.08.2022: Torben Stryhn, red. Akut førstehjælp 2. utg. 122 s, tab, ill. København: FADL's Forlag, 2022. Pris DKK 300 ISBN 978-87-94207-03-4 Akut førstehjælp gir en kort innføring i førstehjelp for helsepersonell og spesielt yngre leger og legestudenter. Den gir en oversikt over de mest sentrale delene av førstehjelpsfaget, som vurdering av bevisstløse, drukning, pustevansker, sjokk, brudd, sår, forgiftninger, psykiske traumer og akutt pediatri. Her er også kapitler om juss og prehospital organisering; dette er skrevet for Danmark, men det meste er nokså likt i Norge. Boken har et lett språk og er...

Avhengighet av nyere antidepressiver

Debatt

09.08.2022: Seponeringssymptomer etter bruk av antidepressiver er hyppigere, mer langvarige og alvorligere enn tidligere hevdet. Norske behandlingsråd bør revideres. I 2019 endret The National Institute for Health and Care Excellence i England sine anbefalinger for depresjonsbehandling med tydeliggjøring av omfang, lengde og alvorlighet av seponeringssymptomer etter behandling med antidepressiver (selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI)). Norske retningslinjer (1), som ikke er oppdatert siden 2009, bør oppdateres tilsvarende. Forbruket av...

Gøyal basalmedisinsk håndbok

Anmeldelser

13.06.2022: Peder Kjær Gasbjerg, Lærke Smidt Gasbjerg, Laura Smidt Hansen et al. Naturvidenskabelig førstehjælp Illustrerede medicinske cases. 263 s, tab, ill. København: FADL's Forlag, 2020. Pris DKK 250 ISBN 978-87-93590-84-7 Dette er en kortfattet, lettlest og underholdende håndbok i naturvitenskapen som ligger til grunn for vanlig klinisk praksis. Forfatterne tar en munter og leken tilnærming til all den grunnkunnskapen som turnuskandidaten trenger i møte med ekte pasienter og kollegaer i sin nye hverdag på sykehuset. Målgruppen er leger i turnus, men den passer like godt for ferske studenter på...

En mann i 40-årene med akutt forvirring

Noe å lære av

07.06.2022: Rask og adekvat utredning av akutte nevropsykiatriske symptomer er avgjørende for effektiv behandling. Her beskriver vi en pasient med en karakteristisk, men relativt sjelden sykdom. En mann i 40-årene hadde i tre dager vært slapp med feberfølelse og hodepine. Han kontaktet legevakt, som ba ham kontakte fastlege dagen etter. Hos fastlegen viste klinisk undersøkelse normale funn, og det var ingen avvikende infeksjonsprøver. CRP var i referanseområdet, < 5 mg/L. Tilstanden ble oppfattet som influensalignende sykdom. Fire år tidligere hadde pasienten fått påvist en stor tumormasse i buken, som...

Skader etter vold og ulykker – den glemte pandemi?

Debatt

23.05.2022: All informasjon om skader bør samles i et nasjonalt skaderegister rigget for forskning. Det vil lede an i en ny nasjonal strategi for skadeforebygging. Vi har manglende kunnskap om forekomst av skader etter vold og ulykker. Hvor mange skader kan forebygges, hvordan går det med de skadde og hva koster dette Norge? I 2009 la regjeringen fram en nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade (1). Kunnskapsgrunnlaget i dag er fragmentert, med mange ulike dataregistre med stor variasjon i kvalitet og grad av kompletthet. Koronapandemien har imidlertid vist oss at det er mulig...

Selvantennende mennesker

Tidligere i Tidsskriftet

04.04.2022: Historier om mennesker som spontant har tatt fyr, uten noen form for tennkilde fra utsiden, har blitt fortalt i flere hundre år. Tilstanden, kanskje best kjent under navnet spontaneous human combustion, har blitt beskrevet i 200–300 tilfeller, men man regner vanligvis med at det simpelthen fantes en ekstern tennkilde man ikke kjente til. I 1925 forsøkte en lege å ta knekken på denne «merkelige gamle overtroen» i Tidsskriftets spalter. Det skal sies at anekdoter har fortsatt å dukke opp helt opp til vår tid, så helt vellykket var det ikke. Under følger et utdrag fra artikkelens første del...

Planter – det perfekte mordvåpen?

Essay

04.04.2022: Giftige planter er lett tilgjengelige. Flere av dem vokser muligens i hagen din? Kanskje er det ikke så rart at plantetoksiner har vært involvert i flere mord gjennom tidene. Uten konkret mistanke kan forgiftningsårsaken forbli et mysterium. Planter syntetiserer primære og sekundære metabolitter. Sistnevnte forsvarer planten mot å bli skadet, syk eller spist og bidrar til kommunikasjon med omgivende organismer (1). Mange slike forsvarsstoffer har gjennom evolusjonen åpenbart blitt selektert for å påvirke sårbare strukturer med høy presisjon, som eksempelvis ionekanaler, og er giftige for...

Transmuralt hjerteinfarkt med de Winters tegn i EKG

Kort kasuistikk

04.04.2022: En pasient ble henvist fra legevakt med mistanke om hjerteinfarkt uten ST-elevasjon begrunnet i akutte brystsmerter, EKG med ST-depresjoner og forhøyet troponin T-verdi. EKG på lokalsykehuset viste uvanlige forandringer forenlig med de Winters tegn, et transmuralt hjerteinfarkt og behov for akutt reperfusjonsbehandling. En mann i 40-årene oppsøkte legevakten grunnet akutt innsettende sterke og vedvarende retrosternale brystsmerter som oppsto under lett fysisk aktivitet 90 minutter tidligere. I dagene i forkant hadde han ved fysisk anstrengelse opplevd forbigående brystsmerter av lignende...

En tenåringsjente med stort tablettinntak i suicidal hensikt

Noe å lære av

04.04.2022: En ung kvinne med flere alvorlige intoksikasjoner fra tidligere ble meldt til akuttmottak med mistanke om en ny, livstruende intoksikasjon. Et sjeldent fenomen skulle vise seg å være livreddende. Pasienten var en ung kvinne som flere ganger hadde vært innlagt pga. intoksikasjon og lagt i narkose for endotrakeal intubasjon og ventrikkelskylling på vital indikasjon. Etter en slik episode cirka ett år før den aktuelle hendelsen utviklet pasienten en alvorlig subglottisk stenose etter ekstubasjon. Det var ikke mulig å avklare om stenosen var medfødt eller skyldtes hyppige intubasjoner. Pasienten...

Fatale feil

Fra redaktøren

22.03.2022: Hvor går grensen mellom systemansvar og individansvar for feil som gjøres i helsetjenesten? En legevaktslege i Trøndelag har brutt lovens krav om faglig forsvarlighet og omsorgsfull helsehjelp. Dette er konklusjonen fra Statsforvalteren i Trøndelag i en sak der en ung mann døde, sannsynligvis som følge av hjerteinfarkt (1). Legen hadde ikke selv undersøkt pasienten, men hadde snakket på telefon med ambulansepersonell som befant seg i pasientens hjem. Det ble deretter besluttet å ikke ta med pasienten til legevakten. Saken skapte et stort engasjement etter en kronikk i Adresseavisen med...

Trombe på tur

Medisinen i bilder

17.03.2022: Bildet viser høyre atrium og ventrikkel ved ekkokardiografisk undersøkelse av en kvinne i 80-årene med synkope og tungpust. Man ser en større, fritt bevegelig intrakardiell masse som representerer en trombe i høyre atrium, på engelsk ofte kalt clot in transit (se video). Høyre atrium og ventrikkel er dilatert som følge av en akutt høyrebelastning grunnet massiv lungeembolisme. Pasienten hadde kjent hypertensjon og hyperkolesterolemi, og hadde fått andre dose covid-19-vaksine (Comirnaty, Pfizer-BioNTech) om lag to uker før den aktuelle hendelsen. Hun hadde de siste én til to ukene hatt hoste og...

Historien om pasienttransport med fly

Tidligere i Tidsskriftet

28.02.2022: I Tidsskriftets utgave 9/1925 ble en fransk artikkel sammenfattet i spalten Oversigter, referater og praktiske notiser. Her kunne vi lese om de første pasientene som ble fraktet med fly. Ikke overraskende var det snakk om soldater i krigsrammede områder. Skribenten hadde stor tro på at fly burde tas mer aktivt i bruk for å frakte pasienter (Tidsskr Nor Lægeforen 1925; 45: 461). P. Defosses: Flyvemaskiner til transport av saarede. Da Blériot 1910 (sic) gjorde det dumdristige forsøk at flyve over kanalen, nævnte den hollandske medicinaldirektør De Mooy, at man i fremtiden muligens vilde kunne...

Strømgjennomgang fra lavspenning – forslag til nye anbefalinger

Debatt

24.02.2022: Vi foreslår nye anbefalinger for akutt håndtering av strømgjennomgang fra lavspenning (< 1 000 volt). En stor andel av disse pasientene kan håndteres poliklinisk. Elektrisitet kan medføre skader av varierende alvorlighetsgrad, fra ingen helsemessige konsekvenser til dødsfall (1). De siste 20 årene har antallet innrapporterte strømskader i Norge økt fra 50 i 2000 til 500 i 2020 (2). Økningen tilskrives at flere mindre alvorligere ulykker innrapporteres (2). Videre er det større variasjonen i rapportert skadeomfang og eksponeringstype enn tidligere. I dag håndteres noen pasienter utsatt for...

Hva består oksymetriparametrene på blodgassutskriften av?

Fra laboratoriet

10.02.2022: Oksymetriparametrene på blodgassutskriften måles med en egen spektrofotometrisk modul som inkluderer måling av hemoglobin samt de klinisk mest relevante hemoglobinderivatene. Men hva er disse derivatene, og hvilken informasjon gir oksymetriparametrene oss? Analysene på en blodgassutskrift deles typisk inn i kategoriene blodgass-/syre-base-verdier, oksymetriverdier, elektrolyttverdier, metabolittverdier og beregnede verdier (figur 1). I dette innlegget ønsker vi å presentere parametrene som inngår under oksymetridelen av utskriften. De generelle prinsippene for blodgassmåling er godt...