Forfatterinformasjon fra siste artikkel
Jens Hammerstrøm (f. 1947) er professor dr.med. og overlege. Han er fagansvarlig for HMAS-behandlingen ved St. Olavs hospital og tidligere styremedlem i Norsk Lymfomgruppe.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
St. Olavs hospital
Avdeling for blodsykdommer
Artikler av Jens Hammerstrøm
Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte ved lymfom – fra utprøvende til standard behandling
- Knut Bjøro Smeland,
- Cecilie E. Kiserud,
- Grete F. Lauritzsen,
- Alexander Fosså,
- Jens Hammerstrøm,
- Vidar Jetne,
- Arne Kolstad,
- Gunnar Kvalheim,
- Jon Håvard Loge,
- Turid Løkeland,
- Jon Magnus Tangen,
- Harald Holte,
- Stein Kvaløy
03.09.2013:
I Norge har det siden 1987 vært gitt høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) ved lymfomer. Behandlingen består av intensiv kjemoterapi og/eller helkroppsbestråling i så store doser at det medfører livstruende tap av friske bloddannende stamceller i beinmargen. For å bevare fremtidig...
Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte ved lymfom i Norge 1987 – 2008
- Knut Bjøro Smeland,
- Cecilie E. Kiserud,
- Grete F. Lauritzsen,
- Anne Kirsti Blystad,
- Unn Merete Fagerli,
- Øystein Fluge,
- Alexander Fosså,
- Jens Hammerstrøm,
- Arne Kolstad,
- Jon Håvard Loge,
- Martin Maisenhølder,
- Bjørn Østenstad,
- Stein Kvaløy,
- Harald Holte
03.09.2013:
Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) er en svært intensiv, høyspesialisert og ressurskrevende terapi. Dette har vært en behandlingsmulighet ved lymfomer i 25 år. På grunnlag av resultater fra prospektive studier har den gått fra å være en utprøvende behandlingsform til å bli etablert...
En tidligere frisk mann med feberepisoder med kirkespirforløp
- Karin Hedwig Moser,
- Erik Rødevand,
- Jens Hammerstrøm,
- Harald Otto Steinum,
- Raisa Hannula
28.08.2008:
Feber av ukjent årsak hos voksne er en klassisk problemstilling i den kliniske hverdagen. Aktuelle differensialdiagnoser er blant annet infeksjoner, malign sykdom og revmatologiske sykdommer. Vi presenterer en sykehistorie der diagnostikken viste seg å være vanskelig. En 50 år gammel, tidligere...
Bakteriemi ved maligne blodsykdommer
- Jens Hammerstrøm,
- Anja Løkken Røym,
- Frode Width Gran
14.08.2008:
Ved feber hos pasienter med alvorlig granulocytopeni etter cytostatikabehandling er det i Norge vanlig å starte empirisk antibiotikabehandling med penicillin og aminoglykosid før resultatet av blodkulturer foreligger. Denne praksisen avviker fra internasjonale anbefalinger og har ikke støtte i data...
Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte ved systemisk AL-amyloidose
- Fredrik Hellem Schjesvold,
- Malvin Sjo,
- Jon-Magnus Tangen,
- Jens Hammerstrøm,
- Lorentz Brinch
12.06.2008:
AL-amyloidose (lettkjedeamyloidose) er den vanligste formen for systemisk amyloidose i vestlige land, med en insidens på ca. 1/100 000 (1) . Det er de ti siste år kun publisert én artikkel på norsk om sykdommen (2) . AL-amyloidfibriller er sammensatt av monoklonale fragmenter av (oftest) lette...
En uvanlig årsak til en vanlig tilstand
- Jens Hammerstrøm
16.11.2006:
Jernmangel som årsak til anemi avsløres nesten alltid av lave MCV- og ferritinverdier. Et vanlig klinisk problem er jernmangelpasienten som ikke får hemoglobinstigning til tross for ordinert jernbehandling. En årsak til dette kan være at pasientens reelle jerninntak er lavere enn legen tror. Ofte...
J. Hammerstrøm svarer:
- Jens Hammerstrøm
02.12.2004:
Finn Wisløff har, som vanlig, rett. I små norske pasientmaterialer vil usikkerheten av statistiske grunner ofte bli så stor at tallene ikke kan brukes som pålitelig underlag for kvalitetsvurderinger og helsepolitiske beslutninger. Dette fremgår, som han skriver, av tallene og teksten i artikkelen...
Høydosebehandling med stamcellestøtte i Midt-Norge
- Jens Hammerstrøm,
- Irene Line Aasland,
- Ragnar Telhaug,
- Torolf Moen,
- Bottolf Lødemel,
- Yngve Sørum,
- Robert Brudevold,
- Oluf Herlofsen,
- Jon Hjalmar Sørbø,
- Turid Almvik,
- Jon Lamvik
07.10.2004:
Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) ble utviklet som behandlingstilbud på 1980-tallet, og vurdert innført i Norge som rutinebehandling på begynnelsen av 1990-tallet. Det var den gang betydelig diskusjon om dokumentasjonen av behandlingens nytte var god nok (1) , og om antallet...