18.10.2007: Informasjonen om et screeningprogram må være basert på de medisinske premissene for programmet. Dette er et rent faglig spørsmål som Rådet for legeetikk ikke tar stilling til. Eivind Meland reiser en viktig debatt om berettigelsen av screening for brystkreft og underlivskreft, og om hvordan kvinnene bør informeres om tilbudene gjennom informasjonsbrosjyrer (1). Strenge WHO-kriterier Verdens helseorganisasjon har foreslått strenge kriterier for når det kan være aktuelt å etablere generell screening for sykdom eller disposisjon for sykdom (2). Men dersom det først er etablert et nasjonalt...

18.10.2007: I dagens medisin foregår det autoritære maktmisbruket gjennom en form for maternalisme, der den gode hjelper definerer en gruppe nødstedte som hjelperen kommer til unnsetning. Pasientrettighetsloven § 3.2 hjemler at pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Jeg sendte for en tid tilbake kopi av de informasjonsbrosjyrene som brukes ved mammografi- og cervixcytologi-screening til Legeforeningens etiske råd med spørsmål om disse innfrir de krav som må...

30.06.2005: Allmennmedisinen må beskyttast både mot biomedisinsk fundamentalisme og relasjonelt føleri utan medisinsk nytteverdi. Ei ny fagbok om distriktsmedisin har ikkje funne ein god balanse. Redaktørane av ei ny fagbok har invitert ei rekke personar til å vurdere distriktsmedisin frå ulike vinklar. Boka Mellom nostalgi og avantgarde – distriktsmedisin i moderne tid (1) er primært mynta på studentar og spesialistkandidatar i allmennmedisin og inneheld synspunkt som bør påkalle debatt. Forfattargruppa har ein god miks av deltakar- og tilskodarperspektiv på legar i distrikta før og no. «Nostalgidelen»...

30.06.2005: Steinar Hunskår har lese boka om distriktsmedisinen og uttrykkjer klar kritikk mot ein del synspunkt slik han oppfattar dei. Eg er ein av bidragsytarane til boka og ein av dei som står for det han likar minst. Difor svarer eg gjerne på kritikken. Steinar Hunskår er ikkje nokon kven som helst i det allmennmedisinske fagmiljøet. Som mangeårig professor og redaktør av den suksessrike læreboka i allmennmedisin veit iallfall eg at han skal ein lytte til. Han har som regel god vurderingsevne og kloke observasjonar å komme med. Når han no tergar borti eit nytt honnørord, distriktsmedisin, og bed om...

12.06.2003: Stadig flere eldre her i landet hjerteopereres. Skal livskvaliteten hos gamle mennesker verdsettes like høyt som hos yngre? I 1995 ble 80 pasienter her i landet operert med hjerte-lunge-maskin. I 2001 var det 297 (1). Omtrent halvparten av pasientene gjennomgikk bypassoperasjon pga. angina pectoris, de øvrige fikk erstattet aortaklaffen med en mekanisk eller biologisk ventil. En aortaklaffoperasjon har en betydelig livsforlengende effekt. Når det gjelder koronaroperasjonene, er den livsforlengende effekt avhengig av sykdommens lokalisasjon. Operasjonen gir god symptomatisk effekt hos de fleste...

12.06.2003: Er hjertekirurgi etter 80 år et selvfølgelig behandlingstilbud eller feilslått prioritering? Det skapte atskillig debatt om prioritering da regionsykehusene i 1970-årene begynte å tilby aortokoronar bypass for angina pectoris. Argumentene mot denne type kirurgi var både at effekt på dødelighet ikke var dokumentert i kontrollerte kliniske studier, og at hjertekirurgien ville stjele ressurser og oppmerksomhet fra forebyggende strategier som røykestopp og kostholdsendring. Etter hvert ble effekten på så vel symptomer som levetid dokumentert, og økonomiske analyser viste at koronarkirurgi var...

15.05.2003: Hvert annet dødsfall skyldes hjerte- og karsykommer. Disse tilstander ledsages av mye lidelse. Forut for dette pågår en mangeårig, stum, mikroskopisk sykdomsprosess i åreveggen. Vi kan identifisere pasienter med stor risiko samt påvise og påvirke viktige sykdomsfremmende faktorer før alvorlig manifest sykdom oppstår. Et menneskeliv strekker seg langt utover varigheten av tidsbegrensede studier som kun måler alvorlig, makroskopisk kardiovaskulær sykdom og død. Individuelle forebyggende tiltak mot hjerte- og karsykdommer påvirker uheldig mikroskopisk patofysiologi med konsekvenser for resten av...

15.05.2003: Individuell forebygging på legekontoret har i dag høy prioritet, spesielt forebygging av hjerte- og karsykdommer. Omfanget bør reduseres for å sikre god allmennlegetjeneste til de hjertesyke og andre syke og for å forhindre at de friske blir unødig sykeliggjort. Hjerte- og karsykdommer er tredje hyppigste konsultasjonsårsak i allmennpraksis, etter sykdommer i muskel- og skjelettsystemet og luftveier. Ukomplisert hypertensjon er hyppigst og utgjør en tredel (1). Diabetes type 2 og dyslipidemier kommer i tillegg. Risikantene (2) har høy gjennomsnittsalder, mer enn halvparten er over 70 år (3)...

20.02.2001: Kravene til strålevern for alle brukere av ioniserende strålekilder i helsevesen, industri og forskning er basert på antakelsen om lineær sammenheng mellom stråledose og respons. Enhver tilleggsdose representerer en tilleggsrisiko. Strålevernmyndighetene i alle land legger dette til grunn for sin forvaltning. Prinsippene for strålevern slår fast at enhver bruk av stråling skal være forsvarlig, berettiget og optimalisert. Kravet til berettigelse innebærer at bruk av stråling skal unngås dersom man uten vesentlig ulempe kan oppnå samme resultat på annen måte. Kravet til optimalisering innebærer...

20.02.2001: Dagens strålevern følger de retningslinjer som er trukket opp av International Commission on Radiological protection (ICRP) og er basert på en modell der man antar at det er en lineær sammenheng mellom den dose ioniserende stråling vi mottar og den biologiske effekt strålingen gir. Modellen kalles populært LNT-modellen (linear no threshold model) og innebærer at all stråling ned til selv den aller minste stråledose medfører uønskede biologiske effekter i vår kropp. Selv om det lenge har pågått en debatt omkring gyldigheten av denne modellen, har den ligget til grunn for strålevernet i snart 50...