29.05.2023: Maskinlæring brukes til å finne underliggende mønster i data. Dette kan være nyttig i medisinsk forskning. Maskinlæring er en form for kunstig intelligens og brukes til finne underliggende mønster i data. Maskinlæring kan bygge på statistiske metoder eller andre metoder fra matematikk eller informatikk som ikke legger en sannsynlighetsmodell til grunn. Maskinlæring er spesielt nyttig når man har store datasett med mange variabler, og læringen innebærer å trene opp en modell for å finne sammenhenger mellom variablene. Ofte er hensikten å bygge en modell som kan predikere et utfall. Et typisk...

05.01.2023: Når vi vil studere forekomsten av bestemte hendelser i visse tidsrom eller områder, for eksempel fødsler, sykdomstilfeller eller dødsfall i en befolkning, vil poissonfordelingen ofte være egnet. La oss starte med et eksempel: Barra og medarbeidere studerte fordelingen av antall fødsler med spontan fødselsstart per dag ved Akershus universitetssykehus i perioden 1999–2014 (1). Når hendelser opptrer over tid, slik som her, kan følgende tre antakelser være realistiske: i) Forventet antall hendelser per tidsintervall er konstant, ii) antall hendelser i forskjellige tidsintervall er uavhengige av...

21.11.2022: En medisinsk behandling med statistisk signifikant effekt garanterer ikke en betydningsfull effekt for den enkelte pasient. Den individuelle variasjonen hos pasientene er ofte større og betyr mer enn den gjennomsnittlige effekten på gruppenivå. Statistikk er mer opptatt av gruppen enn av individet. Utfallsmål som gjennomsnittlig forskjell, relativ risiko og oddsratio, med tilhørende konfidensintervaller og p-verdier, sier noe om effekten på gruppenivå. Signifikante resultater er vel så ofte et resultat av mange studiedeltagere som av betydningsfulle behandlingseffekter for hver enkelt pasient...

05.10.2022: Tradisjonelle kliniske studier tester én behandling ved én bestemt diagnose. Masterprotokoller benytter i stedet en felles infrastruktur, forsøksplan og protokoll til å studere flere legemidler eller diagnoser i en rekke understudier. Den tradisjonelle tilnærmingen til legemiddelutvikling er kostbar og utfordrende, og mange aktører ser et behov for å besvare flere forskningsspørsmål raskere og mer effektivt. Såkalte masterprotokoller er et forsøk på å dekke dette behovet (1). Her benytter man en felles, overordnet protokoll til å forsøke å besvare flere spørsmål. Masterprotokoller kan deles i...

18.07.2022: En viktig egenskap ved en målemetode er at den er reliabel, det vil si at den gir godt samsvar mellom gjentatte målinger på samme objekt. Intraklassekorrelasjonskoeffisienten er et mål på graden av samsvar mellom målinger på en kontinuerlig eller ordinal skala. Hvis man skal klassifisere pasienter i kategorier, for eksempel etter hvorvidt pasienten har en bestemt diagnose eller ikke, vil Cohens kappa eller spesifikt samsvar være et relevant mål på samsvar (1, 2). Hvis pasientene derimot måles på en skala som er kontinuerlig eller ordinal, vil intraklassekorrelasjonskoeffisienten (intraclass...

23.06.2022: Når utfallsvariabelen har bare to nivå eller kategorier, kan man anvende vanlig binær logistisk regresjon. Når den har tre eller flere, kan man bruke andre varianter av logistisk regresjon. La oss starte med et eksempel: Munthe-Kaas og medarbeidere (1) studerte en mulig sammenheng mellom skrøpelighet (frailty) før hjerneslag og grad av kognitiv svikt tre måneder etter slag hos 598 pasienter. Den uavhengige variabelen, skrøpelighet, ble målt med en indeks som i teorien går fra 0 til 1, der høyere verdi betyr mer skrøpelighet. Pasientene hadde verdier fra 0 til 0,56 før slaget, med gjennomsnitt...

18.05.2022: Hvis man skal sammenlikne andeler i to uavhengige grupper, kan man for eksempel bruke Pearsons khikvadrattest. Men dersom dataene kommer fra matchede par, må man bruke metoder som tar hensyn til avhengighet innen parene. Matchede par kan komme fra forskjellige situasjoner og studiedesign. Parene kan være status for en person før og etter en behandling, en randomisert kontrollert studie med kontralateral design der f.eks. venstre og høyre øye randomiseres til henholdsvis øyedråper A og B, en matchet kasus–kontroll-studie, eller et overkrysningsforsøk, som vi skal se på i et eksempel her. Som...

02.05.2022: De fleste randomiserte kontrollerte forsøk gjennomføres med parallelle grupper, men enkelte behandlinger kan studeres mer effektivt i et overkrysningsforsøk. I en randomisert studie med parallelle grupper randomiseres deltakerne enten til behandling A eller til behandling B. I et overkrysningsforsøk gjennomgår hver deltaker både behandling A og behandling B. Forskjellig behandling i to faser La oss starte med et eksempel hvor vi undersøkte effekten av et probiotikum ved irritabel tarm-syndrom i et dobbeltblindt placebokontollert forsøk (1). Dette ble gjennomført som et overkrysningsforsøk, som...

04.04.2022: Utgangsverdien av en utfallsvariabel er vanligvis en sterk prediktor for verdien av utfallsvariabelen på et senere tidspunkt. I en longitudinell randomisert kontrollert studie bør man ta hensyn til denne. La oss se på et eksempel: I 2012 ble alle innbyggere i Trondheim mellom 70 og 77 år invitert til treningsstudien «Generasjon 100» (1). Av 1 567 deltakere ble 400 randomisert til trening med høy intensitet, 387 til trening med moderat intensitet og 780 til en kontrollgruppe som ble anbefalt å følge helsemyndighetenes råd om fysisk aktivitet. Deltakerne ble undersøkt ved inklusjon og etter ett...

21.01.2022: De fleste statistiske analysemetoder krever komplette datasett, men i nesten alle studier mangler det enkelte verdier. Multippel imputering er en metode som kan brukes til å håndtere dette. La oss ta utgangspunkt i et datasett der hver rad i regnearket inneholder data fra en deltaker i en studie. En vanlig situasjon er at det mangler enkelte verdier i datasettet, illustrert med kryss i figur 1. For eksempel kan noen deltakere mangle data om vekt, andre om fysisk aktivitet og andre om samboerstatus. Alle disse inngår som uavhengige variabler i analysemodellen, som i dette tilfellet er en...

04.01.2022: Hvis det i en metaanalyse er opplagte forskjeller mellom de inkluderte studiene, kan noen ganger metaregresjon være til hjelp. Regresjon er selve arbeidshesten i medisinsk statistikk. Skal vi for eksempel sammenligne behandlingsgrupper med ulik sammensetning av alder, kjønn og utdanning, «justerer» vi dem med regresjonsanalyser. Metaregresjon gjør i prinsippet det samme som vanlig regresjon, men observasjonene er studiene og ikke de individuelle studiedeltagerne. En alminnelig metaanalyse gir oss et enkelt gjennomsnitt av alle studiene, men metaregresjon kan ta hensyn til grunnleggende...

07.12.2021: Ikke alle publiserte forskningsresultat lar seg reprodusere – noen fordi funnene ikke er korrekte. Hvor omfattende er problemet? Flere forskere har forsøkt å beregne hvor ofte publiserte funn er feil. Tilnærmingene er til dels svært ulike. Ulike metoder Artikkelen «Why most published research findings are false» av John Ioannidis ble publisert i 2005, og fikk stor oppmerksomhet (1). Artikkelen var ikke basert på data, men postulerte en modell for andelen falskt positive funn blant publiserte positive funn, basert på følgende fire størrelser: andelen faktisk sanne hypoteser blant de hypotesene...

22.11.2021: I randomiserte studier med målinger på to eller flere tidspunkter anbefales det å gjøre en analyse der man justerer for utgangsverdien, for eksempel en kovariansanalyse. I observasjonelle studier vil en slik analyse lede til skjeve effektestimater og problemer med fortolkning. Når vi randomiserer pasienter til to forskjellige behandlingsgrupper, vil den forventede fordelingen av pasientkarakteristika være den samme i de to gruppene ved starten av studien. Eventuelle forskjeller mellom gruppene vil skyldes tilfeldigheter, og ikke en iboende forskjell. I en slik situasjon vil en analyse som...

08.11.2021: Inklusjon av pasienter i randomiserte studier kan ta lang tid, og det kan være hensiktsmessig å stoppe en studie hvis forskjell i behandlingseffekt kan påvises tidlig. For å unngå økt risiko for falskt positive funn må man definere stopperegler på forhånd. Mens man inkluderer og følger opp pasienter i en kontrollert klinisk studie, akkumuleres informasjon om effekt av behandlingen. Av både etiske og økonomiske årsaker kan det være av interesse å stoppe studien straks man har tilstrekkelig informasjon til å konkludere at en behandling er bedre enn en annen. Analyser som gjøres mens studien...

25.10.2021: Ordet kohort har blitt en del av dagligtalen det siste året. Begrepet var kjent for helsepersonell og forskere også før koronaviruspandemien, først og fremst i forbindelse med en type epidemiologisk studie: kohortstudien. Kohortstudien er ofte beskrevet som den arketypiske epidemiologiske studien og er et viktig metodologisk redskap for å undersøke sammenhenger mellom eksponering og sykdom (1). Her tenker vi på eksponering i vid forstand, som faktorer som kan føre til eller beskytte mot sykdom. Fellesnevneren for kohortstudier er at de følger en kohort eller gruppe individer over tid slik at...

11.10.2021: I noen studier vil man sammenlikne tre eller flere grupper. Dette kan for eksempel være en randomisert kontrollert studie med flere behandlinger. Da er det relevant å gjøre parvise sammenlikninger mellom gruppene. Hvis studien omfatter tre grupper – A, B og C – kan man gjøre inntil tre parvise sammenlikninger i form av tre hypotesetester. Og hvis studien omfatter fire grupper – A, B, C og D – er det mulig å gjøre inntil seks parvise sammenlikninger: A-B, A-C, A-D, B-C, B-D og C-D. Når man har flere hypoteser, er det aktuelt å kontrollere familievis feilrisiko (familywise error rate, FWER)...

27.09.2021: Det er ganske vanlig å undersøke flere hypoteser i én og samme studie, noe som øker sannsynligheten for å gjøre type I-feil. Dette kan håndteres på flere måter. Det kan være ulike grunner til at en forsker vil teste flere hypoteser i samme studie, for eksempel at man ønsker å studere effekt på flere utfallsvariabler, sammenlikne flere enn to grupper eller gjøre separate analyser for undergrupper. Ulike metoder for justering La oss tenke oss en studie der man skal gjennomføre seks hypotesetester. Hvis man gjør alle testene ved et signifikansnivå på 5 %, vil man ved hver av dem ha en...