Kommentarer
20.11.2015:
Så flott at dere retter oppmerksomheten mot transpersoner i lederartikkelen til redaktør Are Brean i Tidsskriftet nr. 21 (1). Jeg har tidligere hatt samtalegrupper for transpersoner i regi av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner som ønsket et alternativ til den patologiserende psykiatriske modellen. Som gestaltterapeut er jeg opptatt av å plassere årsakene til lidelse og lindring ikke kun i den individuelle psyke, men også i den større situasjonen, relasjonene og konteksten. Heldigvis ser vi i dag noen positive endringer i det norske samfunnet. Som redaktøren også...
20.11.2015:
Torkel Steen’s kommentar til Odd Kvammes innlegg om praksiskonsulentordningen er interessant (1). Ikke minst fordi den blottlegger en mangel på kunnskap om hva praksiskonsulentordningen faktisk befatter seg med. Norsk helsevesen er organisert med to forvaltningsnivåer: en statlig drevet spesialisthelsetjeneste og en kommunal primærhelsetjeneste. Dette byr på store utfordringer når det gjelder tilrettelegging av helhetlige pasientforløp - fra hjem til hjem. Det er i overføringen av behandleransvar - over forvaltningsnivåene - at praksiskonsulentordningen har sin misjon. Brukerundersøkelser i...
18.11.2015:
I Tidsskriftet nr. 21 har M. Bretthauer og E. Hem på trykk en artikkel om omskjæring av gutter(1). Barneombudet mener det bør være en aldersgrense på 15 eller 16 år på omskjæring. Da kan gutten selv samtykke til gjennomføringen av et rituelt inngrep uten signifikant medisinsk nytteverdi på sin kropp. Omskjæring uten medisinsk indikasjon hos et barn uten samtykkekompetanse bryter med grunnleggende medisinsk-etiske prinsipper. Inngrepet er irreversibelt, smertefullt og kan medføre alvorlige komplikasjoner. Dette synet støttes av alle de nordiske barneombudene og nordiske barnemedisinske...
18.11.2015:
H. Høyer og medarbeidere svarer: Tusen takk til Nils Jakob Brautaset for et meget konstruktivt innspill til vår artikkel. En mest mulig presis diagnose er vanligvis et gode for den enkelte pasient slik at funksjonsnivå kan bevares best mulig og uheldige konsekvenser kan unngås (1-2). Hva som er tilstrekkelig utredning for den enkelte pasient må behandlende lege vurdere. Hvilken praktisk nytte dypsekvensering har og på hvilken indikasjon man skal få tilbud om det, vil variere fra pasient til pasient. Vår erfaring, som også støttes av internasjonal litteratur, er at det for mange pasienter er...
16.11.2015:
Redaksjonell kommentar: Det har i Tidsskriftet gått en debatt i etterkant av T. K. Grimsrud og T. Sanners kronikk "E-sigaretter – til skade eller nytte?"(1). Redaksjonen har blitt kjent med at en debattant i denne saken, Morten Moe, driver en blogg under navnet The Vaping Giraffe. På denne bloggen er det reklame fra forhandlere og produsenter av e-sigarettutstyr. Tidsskriftet følger internasjonal praksis i medisinsk vitenskapelige tidsskrifter, der alle forfattere fyller ut interessekonfliktskjemaet fra International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) (2). Moe har opplyst i sine...
13.11.2015:
T.K. Grimsrud og T. Sanner svarer M. Moe: IT-konsulent Moe har som et gjennomgangstema i 7 leserinnlegg etterlyst dokumentasjon på 1) at aldri-røykende brukere av e-sigaretter begynner å røyke, og 2) at nikotin alene er avhengighetsskapende. Vi har svart noe indirekte fordi kjernen i disse spørsmålene ikke kan besvares med en enkel dokumentasjon eller "bevises" ved å peke på ett enkelt tilfelle. Når noen begynner å røyke, er årsaksbildet sammensatt. Røykestart kan henge sammen med forhold både ved personen selv, oppvekst, omgangskrets, kunnskapsnivå, påvirkning fra reklame osv. Disse...
11.11.2015:
Forfatterne svarer: Et kjernepunkt i ME-debatten er diagnosekriterier. Vi har i kronikken vår begrenset oss til ME- pasientgruppen som beskrives best av de nyeste kriteriene (Canada-kriteriene og de internasjonale konsensuskriteriene). Bruun Wyller og Kringlen ønsker brede diagnoser med ett hovedkriterium: utmattelse i minst 6 måneder (Oxford-kriteriene). Dette er problematisk, og det er da også forlatt av helsemyndighetene i Norge, USA og mange andre land. ME-forskning og klinisk erfaring har pekt på flere særtrekk ved ME ut over utmattelse, spesielt anstrengelsesutløst forverring og ikke...
11.11.2015:
Det er et imponerende arbeid Høyer et al presenterer om genetisk diagnostikk av arvelige perifere nevropatier i Tidsskriftet nr. 20 (1). Genetisk årsak ble påvist hos 34 % av pasientene. Charcot-Marie-Tooths sykdom, den hyppigst forekommende av disse tilstandene, har en prevalens på 40-80 per 100 000. Diagnosen Charcot-Marie-Tooths sykdom stilles på bakgrunn av anamnese, samt klinisk og elektrofysiologisk undersøkelse og kan med nåværende kunnskap ikke avkreftes ved DNA-sekvensering. Hva er forfatternes syn på indikasjon for dypsekvensering på denne pasientgruppen? Hvilken praktisk nytte kan...
11.11.2015:
Torkel Steen kommenterer i Tidsskrift nr. 20/2015 Odd Kvammes innlegg om praksiskonsulentordningen (1). Steen stiller kritiske spørsmål om praksiskonsulentordningens nytteverdi generelt og kommenterer praksiskonsulentordningen på Oslo universitetssykehus spesielt. Blant annet savner han nye versjoner av informasjonsbladet "Fastlegenytt". Oslo universitetssykehus har dessverre ikke hatt praksiskonsulentordning de siste to år. Vi er glade for at vi fra 1. november 2015 har fått en samhandlingsoverlege (tidligere fastlege) i 100%-stilling sammen med en ny praksiskonsulent i 20%-stilling. I den...
10.11.2015:
Tor-Erik Widerøe skriver i sin kommentar 2.11 på Tidsskriftets nettsider at diabetes type 2 hos barn og ungdom ved bruk av visse antipsykotiske midler synes å være en viktig informasjon, men at det blir snevert å la denne bivirkningen være eneste svar på hvorfor pasientgruppen har 20 år kortere levetid. Jeg har referert til en lang rekke studier som viser at antidepressiva, antipsykotika og sovemidler indirekte og direkte øker dødeligheten og bl.a. hjertesykdommer, hjerneslag, stumme hjerneinfarkter, infeksjoner, kreft etc. (1 - 4). For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at...
06.11.2015:
Som tidligere kreftpasient med fatigue/utmattelse på 3. året må jeg si at forfatteren her virkelig setter ord på en situasjon som helt klart er underkommunisert ved behandlingen av kreft. Hvor lei er man ikke av uttrykket "så godt du ser ut", når man selv opplever hverdagen slik artikkelforfatteren beskriver. Jeg håper virkelig artikkelen kan bidra til at alle de som jobber med kreftpasienter kan få en mye større forståelse for situasjonen. Det er utrolig at noe som rammer ca. 35% av de som behandles ikke vies større oppmerksomhet.
03.11.2015:
Torstein Egeland kan ikke se at han og hans medforfattere av kronikken "Hva er egentlig myalgisk encefalopati?" (1) burde ha klargjort at alle er pårørende til ME-pasienter. Han synes med dette å overse hensikten med å oppgi interessekonflikter ved vitenskapelig publisering, nemlig åpenhet om mulige kilder til bias. Historien viser at frykten for psykosomatiske forklaringsmodeller har ført til medisinsk villfarelse og feilbehandling i flere århundrer. For 300 år siden hevdet den engelske legen Sir Richard Blackmore (1654-1729) at den sikreste måten å skyve fra seg betalingsvillige pasienter på...
03.11.2015:
I. Irgens og H. Sørli svarer: Takk for utdypende og interessante kommentarer fra Schopf og Strand Bergmo. Vi er grunnleggende enig med forfatterne på de vesentlige punktene. Det kan ikke framheves nok at tiden nå er inne for å etablere hjemmebaserte telemedisintjenester, men at det krever en aktiv tilrettelegging helsepolitisk, finansielt og administrativt for å lykkes i større skala. Pasientene har et sterkt ønske om flere slike tjenester, og prosjektet og annen sentral forskning på telemedisinfeltet viser stor nytteverdi. Aspekter rundt synkron og asynkron kommunikasjon som trekkes fram er...
02.11.2015:
I sin kommentar 19/10 sier Svein Reseland at også mitt innlegg gir en «skjev/uriktig fremstilling av psykofarmakas nytteverdi versus skade.» Personlig har jeg ikke avvist at bruken av psykofarmaka kan være en medvirkende årsak til økt dødelighet. Ved å vise til Reselands litteraturliste synes diabetes type 2 hos barn og ungdom ved bruk av visse antipsykotiske midler å være en viktig informasjon (1). Det blir imidlertid litt snevert å la denne bivirkningen være svaret på hvorfor pasientgruppen har 20 år kortere levetid. Lars Lien og medarbeidere sier i sin kommentar at de fleste i det...
02.11.2015:
Jens Veiersted mener ernæringsutdannelsen ved Tunsberg medisinske skole er mye lengre enn 2 års deltidsstudium, faktisk hele 6 års deltidsstudium. Da må kanskje informasjonen på skolens nettsider utformes litt mer nøyaktig. Det som står, er at man må ha utdannelse som kostholdsveileder i tillegg. Dette er en nettbasert utdannelse på 12-15 måneder supplert med et par frivillige samlinger. Studiet avsluttes med 4 timers hjemmeeksamen. Da kan man si at en ferdig ernæringsterapeut har en tre års deltidsutdannelse. Det er veldig langt fra den 5-årige universitetsutdannelsen som ernæringsfysiologer...
02.11.2015:
P. Gjerden svarer: Tor Ketil Larsen gir meg anledning til å utdype noen problemstillinger. Korrekte psykiatriske diagnoser finnes ikke, hvis man med korrekt mener sann eller virkelig. Psykiatriske diagnoser er forsøk på å organisere psykisk lidelse, det er ikke en avdekking av skjulte fysiske feilfunksjoner eller ubalanser i hjernen. De ulike diagnostiske kategorier og kriterier er resultat av håndsopprekking blant en gruppe selvoppnevnte eksperter. Det finnes likevel psykiske tilstander som de fleste klinikere vil mene er viktig - og mulig - å gjenkjenne, for eksempel psykoser. De alvorligste...
30.10.2015:
Psykiater Pål Gjerden hadde i Tidsskriftet 16/2015 en artikkel hvor han problematiserer bruken av skjemaer i psykiatrien (1). Han har mange gode poeng, men i tilsvaret til Lien og Johannessens kommentar på hans artikkel (Tidsskriftet 19/2015) går han seg vill i sine refleksjoner. Gjerden påstår følgende: "en skal være nokså faglig trygg på seg selv for å avvise en skjemabasert diagnose, eller holde på en diagnose selv om skjemaet ikke bekrefter det". Dette er en påstand som ikke kan stå uimotsagt; jeg er av den oppfatning at virkeligheten er helt motsatt . Det er slik at den erfarne kliniker...
30.10.2015:
Studien til Irgens og medarbeidere viser god samhandling i praksis, og vi er enige med forfatterne at erfaringene kan overføres til andre områder. Forskningslitteraturen beskriver telemedisin mellom helsepersonell og pasient innen en rekke fagområder (1). Vi mener at tiden nå er inne for å etablere hjemmebaserte telemedisintjenester, både med fastleger og spesialister. Men klinikere som ønsker å satse på dette, står overfor to store utfordringer: 1. Mangelfull finansiering og 2. Pasientjournalsystemer som ikke er tilrettelagt for telemedisin. Fastlegen kan bruke takst 2ae "E-konsultasjon hos...
30.10.2015:
I kommentaren fra klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze nevnes utdanningen av ernæringsterapeuter og Tunsberg Medisinske Skole. Det ser ut til at han har blandet sammen informasjon fra flere studieretninger ved skolen. Det gir et helt feil inntrykk av den utdanningen vi gir ved skolen. Utdanningen til ernæringsterapeut følger retningslinjene for utdanning av terapeuter fra Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon. Det betyr at det er en mye mer omfattende utdanning enn det Gordeladze beskriver. Ernæringsutdanningen består av kostholdsveiledning og ernæringsterapi (med undervisinng på...
30.10.2015:
Slørdal og Christoffersen svarer: Susanne Dertz fra Statens legemiddelverk (SLV) hevder (1) at legemiddelmyndighetenes bivirkningsdefinisjon utgjør «en fornuftig og ønsket utvidelse av definisjonen der formålet er å trygge pasientene.» Hun viser til at «det ble gjennomført formelle høringsprosesser både i EU og i Norge» og bruker tilbaketrekking av en metadonmikstur for å begrunne at den utvidede definisjonen av bivirkningsbegrepet bedret pasientsikkerheten. Først metadonsaken: I perioden 2000-6 ble det registrert 312 dødsfall hos personer som brukte metadon i Norge (2). At rusmisbrukere...
29.10.2015:
I sin kommentar skriver Daniel Bieniek følgende: "Hvor mye vet vi egentlig om kostholdet via evolusjonen? Evolusjon har foregått over utrolig lang tid i ulike befolkninger, som igjen hadde forskjellige forutsetninger. Jeg mener det er en feilslutning å tro at vi mennesker har vært tilpasset et spesifikt miljø eller en selektiv kost." Det er korrekt at vi mennesker ikke er tilpasset ett spesifikt miljø eller én spesifikk type kosthold, men ingen fagfolk eller godt beleste lekfolk hevder heller noe annet. Forskning avdekker jevnlig hva ulike befolkninger eller individer har spist i ulike...
29.10.2015:
I en kronikk i siste nummer av Tidsskriftet (1) hevder Egeland og medarbeidere at myalgisk encefalopati (ME) er en rimelig velavgrenset lidelse med egne kliniske karakteristika, som kan skilles fra kronisk utmattelsessyndrom (CFS). Det er vi uenige i. Vi publiserte i 2014 en systematisk oversikt over ulike diagnostiske kriteriesett for CFS/ME (2). Vi identifiserte 20 ulike diagnostiske kriteriesett. CDC-1994/Fukuda var det mest anvendte kriteriesettet. Vi fant ingen gode studier som hadde undersøkt om kriteriesettene var reproduserbare eller gjennomførbare i praksis. Vi fant 38 studier som...
29.10.2015:
Jeg er glad for at Mysterud og Poleszynski nå presiserer at «steinalderdietten» ikke er løsningen på kreftproblematikken. Siden de har valgt å argumentere mot en kronikk som etterspør mer realistisk kommunikasjon om kreft, kan man lett å få inntrykk av det motsatt. Det grunnleggende problemet er selvsagt at de verken er interessert i eller har forstått artikkelen de argumenterer mot. De er kun interessert å utnytte oppmerksomheten og spalteplassen til å promotere sin egen agenda. Likevel skal jeg i all høflighet nok en gang ta argumentasjonen på alvor. De to argumenterer fremdeles hårdnakket...
28.10.2015:
I Tidsskriftet nr.19 i år finner vi en merkelig artikkel om "myalgisk encefalopati", skrevet av seks professorer i medisin, veterinærmedisin, samfunnsøkonomi, miljøutviklingsstudier og teologi(sic). En lignende artikkel av de samme forfattere kom i Aftenposten for noen uker siden. I følge forfatterne har de alle "med et kritisk blikk gjennomgått litteraturen på området". Artikkelen er fullstendig historieløs og diskuterer overhodet ikke arbeider fra Storbritannia som stiller seg kritisk til både diagnosen myalgisk encefalopati og antatte somatiske teorier. I Skandinavia har diagnosen...
27.10.2015:
Egeland, Saugstad og medforfattere har forsøkt å fastslå at CFS/ME ikke er en sykdom hvor en psykosomatisk forklaringsmodell har noen livsrett. Det er for meg åpenbart at «elefanten i rommet» er The Lightning Process® (LP). Dette er en metode å tilnærme seg sykdommen på som har omsatt kunnskap om psyko-nevro-immunologi og nevroplastisitet til et praktisk anvendbart treningsprogram for å påvirke egen helse. Flere tusen pasienter med diagnosen CFS/ME har i Norge gjennomført dette treningsprogrammet. Svært mange har rapportert bedring - noen dramatisk (fra å ha vært ansett som terminalt syke...
27.10.2015:
Egeland og medarbeidere går i rette med mine tre punkter: 1) Diagnosekriterier. Ingen studier viser at Canada-kriteriene eller ICC-kriteriene er best egnet for å diagnostisere ME. Men det finnes noe empirisk belegg for det motsatte (1,2). Jeg mener at man gjør klokt i følge empirien, og registrerer også at det nyeste kriteriesettet (SEID-kriteriene fra 2015) legger til grunn en langt videre definisjon av ME enn Canada- og ICC-kriteriene (3). 2) Behandling. Jeg har aldri hevdet at rituximab-studien er uinteressant. Men: Den omfattet 30 pasienter, det var ingen effekt på primærendepunktet, og...
27.10.2015:
Kjell Johannes Tveter svarer på min kommentar der jeg påpeker de mange manglene ved «Intelligent Design» (ID)- bevegelsen, samt den underliggende politiske agendaen (1, 2). Tveter kommer med en rekke anklagelser og påstander som den ærlige leser kan gjennomskue. Jeg forsøkte ikke å gjengi synet til Tveter på evolusjon, og jeg brukte ikke Wikipedia som «forskningskilde» slik Tveter påstår. Både Wikipedia og spørreundersøkelser brukte jeg for å underbygge min påstand om at det er «akseptert viten» at ID er en pseudovitenskapelig variant av kreasjonisme. Som tilsvar lenker Tveter til nettsiden...
27.10.2015:
En nylig artikel i Plos One om danske ME-patienters livskvalitet i forhold til 19 andre kroniske sygdomme som lungecancer og sklerose, placerer ME-patienters livskvalitet på en sidste plads. (1) I Danmark har den psykiatriske og fejlagtige tilgang til ME, som Bruun Wyller, deler haft omfattende konsekvenser for danske ME-patienter. Prævalensen for diagnosen ME er 0,2 - 0,4 % af befolkningen, hvilket i Danmark svarer til ca. 16.000. I årerne 1994 - 2013 blev ME-diagnosen ifølge de officielle danske sundhedssystemer kun stillet til 746 patienter. Således står hovedparten af ME-ramte i Danmark...
27.10.2015:
Vi takker kollega Ingebjørg Skrindo for interessante kommentarer til vår oversiktsartikkel om førstegangs tonisk-kloniske krampeanfall (1). Vår hovedintensjon med artikkelen var, på bakgrunn av et litteratursøk, å gi noen retningslinjer om hvordan man på sykehus best utreder og behandler pasienter som har hatt et slikt anfall. Plutselig og uventet epilepsirelatert død(SUDEP) var således ikke et tema i vår artikkel. Kanskje har Skrindo rett i at risikoen for SUDEP, selv om den er svært liten, burde tale for å starte behandling etter bare ett anfall. Men fordi personer som har hatt ett...
RE: Jakten på sideutdanningen