Kommentarer

26.10.2015: Berit Nordstrand kommer med nedsettende kommentarer om en yrkesgruppe som har en lang universitetsutdannelse som kvalifiserer til autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Hennes egen utdannelse som lege inkluderer ingen tilsvarende spesialisering innen ernæring. "Rart å tenke på at jeg hadde studert i 6 år uten å lære noe om kosthold i behandling av sykdommer". (1) Likevel kaster hun seg over kosthold debatten som om hun sitter på enestående kunnskap på området. Undertegnede har studert ernæring på universiteter i USA i 7 år og har autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Hennes...

26.10.2015: Jeg registrerer at Kristin Borg er enig i at man ikke er sin sykdom. Mht. bruken av adjektiv har jeg i min tekst naturligvis ingen steder oppfordret til at man «krampaktig» bør forsøke å unngå enhver adjektivbruk. Kristin Borg nevner også det selvfølgelige faktum at adjektiv og substantiv har «ulike funksjoner i setningen». Et adjektiv er jo definisjonsmessig et ord som betegner, karakteriserer eller beskriver den personen (det substantivet) adjektivet knyttes til. Hun skriver videre at et «adjektiv ikke er mer nedsettende enn det tilhørende substantiv». Saken er imidlertid at et adjektiv som...

26.10.2015: Vegard Bruun Wyller sier at vår kronikk er etisk betenkelig. Vi ser ikke dette og trenger en forklaring. Bruun Wyller kommenterer vår vurdering av diagnostiske kriterier for ME. Vi argumenter for at de sist utviklede kriteriene (Canada-kriteriene og ICC) er best egnet for bruk ved ME-diagnostikk. Disse inkluderer post-exertional malaise som et absolutt kriterium og viktig for å skille ME fra andre utmattelsestilstander. Kriteriene er basert på brede litteraturstudier og kliniske erfaringer, og reflekterer den beste kunnskapen i dag. Bruun Wyller betviler kriterienes validitet, men hans valg av...

23.10.2015: Myalgisk encefalopati (CFS/ME) kan være en alvorlig tilstand, og de aller sykeste opplever å være i en fortvilet situasjon. Det er prisverdig at Egeland og medarbeidere har et sterkt engasjement overfor denne pasientgruppen, men kronikken i siste nummer av Tidsskriftet (1) er dessverre både feilaktig og etisk betenkelig. For det første: Ingen av de foreslåtte diagnostiske kriteriene for CFS/ME har etablert validitet (2). Det er galt å gi inntrykk av at visse kriteriesett bidrar til mer presis diagnostikk bare fordi de er mer detaljerte. Dette finnes det ikke vitenskapelige holdepunkter for...

23.10.2015: Jeg ser i Tidsskriftets nr. 17 at noen mener at man bør slutte å bruke adjektivet «dement». Dette føyer seg inn i rekken av adjektiv som det er blitt trendy å «forby» i visse kretser. Tilhørende substantiv er det derimot greit å bruke. Allmennheten forstår selvfølgelig ikke dette og fortsetter å bruke alle ordklasser. Det er nemlig slik at adjektiv ikke er mer nedsettende enn det tilhørende substantiv. De har bare ulike funksjoner i setningen. Hvis man krampaktig forsøker å unngå adjektiv når man snakker og skriver, blir språket veldig krøkkete. Man er ikke en sykdom, sies det. Nei...

23.10.2015: J. Breivik kom i Tidsskriftet nr. 17 2015 med et tilsvar til vår kommentar til artikkelen «Hvem har villedet Trond Mohn?» (1). Her fremsetter Breivik flere feilaktige påstander om hva vi skrev. Vi skrev ikke at et «kosthold med mye fett og lite sukker er løsningen på samfunnets kreftproblemer», men «vi mener at mange kunne unngå eller utsette kreft ved å følge rådene til Warburg og hans etterfølgere». Vi har heller ikke hevdet at «steinaldermennesker ikke fikk kreft», men siterte kilder som har dokumentert at «kreft sjeldent fantes i jeger- og sankesamfunn». Fra den ene artikkelen (2): «In...

23.10.2015: Sanner og Grimsrud går igjen til angrep på min dokumentasjon og kompetanse i stedet for å besvare min kritikk av deres påstander. De kritiserer at jeg henter støtte for min argumentasjon fra elektroniske informasjonssider og blogger. I stor grad har jeg referert til og kritisert deres egne kilder, og de kildene jeg har tilført diskusjonen refererer etter min mening i aller høyeste grad til vitenskapelig dokumentasjon eller statistikk som underbygger mine påstander. Sanner og Grimsrud hevder å ha mer tiltro til vitenskapelig dokumentasjon enn til blogger og elektroniske informasjonskilder...

21.10.2015: I artikkelen «Kartlegging av funksjon ved kronisk utmattelsessyndrom» konkluderer forfatterne med følgende: «Vi anbefaler å bruke spørreskjemaene FSS (Fatigue Severity scale) og WSAS (Work and social adjustment scale) både for diagnostikk og oppfølging av pasienter med kronisk utmattelsessyndrom. Med disse to skjemaene kan vi klinisk kartlegge energisvikt og funksjonstap, som utgjør hovedkriteriet for diagnosen» (1). Dette mener jeg er en meget problematisk konklusjon, som det ikke er dekning for i artikkelen. Artikkelen refererer data om sammenligninger mellom pasienter med kronisk...

21.10.2015: Berit Nordstrand skal ha honnør for å sette kosthold på dagsorden, sist i intervjuet i Tidsskriftet nr. 18/2015 (1). De fleste vil kunne skrive under på mange av rådene hennes. Hun har også rett i at kostholdsråd bør være kunnskapsbaserte. Dessverre kommer Nordstrand selv med ganske mange påstander i forskjellige fora som neppe er kunnskapsbaserte, og det gjør at budskapet hennes blir vanskelig å fordøye. Her er noen eksempler: "Sukker er gift for kroppen"(2) og "raffinert sukker er ikke bra for helsen"(3). Dette er en underlig påstand. Sukker inneholder glukose. Glukose sirkulerer i blodbanen...

21.10.2015: Skal vi ha håp om å lokke leger til spesialiteter utenfor sykehus, gir O. Aaslands betraktninger rundt valg av spesialitet viktige innsikter (1). For det er vanskelig for kommuner å gjøre seg lekker for studentene på avstand. Å innlede et langvarig avstandsforhold er nærmest umulig når det på sykehusene kryr av kjekkaser i et miljø studentene gjerne vanker og kjenner seg hjemme i. TV-serien «Med hjartet på rette staden» nører ikke opp om like mange fantasier som «Grays Anatomy» eller «House», for å si det sånn. Men ingen av disse TV-seriene er virkelighet. Altså må studentene tidlig få...

19.10.2015: L.Slørdal og T.Christoffersen svarer: I sitt innlegg tillegger Kristian Svendsen oss meninger vi ikke har gitt uttrykk for. Vi er ikke bekymret for at systemene skal overbelastes, tvert i mot mener vi det er et stort problem at norske leger i så stor grad unnlater å melde inn reelle bivirkninger. Hovedlinjen i Svendsens argumenter, nemlig at systemene uansett fanger opp «akkurat den bivirkningen som er i signalet», er vanskelig å følge, spesielt når de innmeldte bivirkningene varierer mellom å være egentlige bivirkninger og alle slags følger av misbruk, overdoser, feilbruk, bruk utenfor...

19.10.2015: Jeg mener at de studiedata som Lien et al og Tor-Erik Widerøe viser til, gir en skjev/uriktig fremstilling av psykofarmakas nytteverdi versus skade. Denne skjevheten skyldes bl.a. at det ikke er tatt hensyn til at de ulike dødsårsaksregistrene (som dataene er hentet fra) ikke har den nødvendige kvalitet. Dette problemet er dokumentert i flere artikler/studier, hvor det fremgår at bivirkninger av legemidler som oftest ikke registreres (feilkodes), hvilket medfører at konklusjoner kan være bias (1,2). Dette oppstår når studieforfattere ikke korrigerer for manglende innrapporteringer til de ulike...

19.10.2015: Slørdal og Christoffersen skriver i en kommentarartikkel i Tidsskriftet at den nye definisjonen av hva som er et medikaments bivirkning er ulogisk og uheldig (1). Bivirkningsdefinisjonen er utvidet til også å omfatte bivirkninger som skjer ved anvendelse utenfor godkjent bruksområde, for eksempel ved godkjenningsfritak, overdose, feilbruk, misbruk og feilmedisinering, og ved yrkeseksponering. Slik Legemiddelverket ser det, er dette er en fornuftig og ønsket utvidelse av definisjonen der formålet er å trygge pasientene. I 2012 ble det innført et nytt lovverk om legemiddelovervåking i Europa...

17.10.2015: Problemet er nok ikke at jeg ikke har oppfattet Siv Cathrine Høymorks budskap, men at vi i ulik grad tror på en «kvikk fiks» for kunnskapsutvikling i medisinen. Jeg er meget klar over at klinisk erfaring, patofysiologisk resonnement, observasjonelle, epidemiologiske, kvalitative og mekanistiske studier alle har sine svakheter og begrensninger, og ikke alene kan veilede medisinsk praksis. Derfor er jeg en ivrig bruker (og produsent) også av randomiserte studier og systematiske oversikter og metaanalyser av slike. Jeg mener at ulike kilder til kunnskap alle er nødvendige og legitime, og at det...

17.10.2015: Paradigmet Intelligent design (ID) gir en annen forklaring av evolusjon enn den darwinistiske, som hevder å kunne forklare evolusjon med mekanistiske forklaringer. ID gir grunner for å se på darwinismens forklaringer som biologisk lite sannsynlige, og fordi darwinismen i praksis synes å være sterkt koblet til en naturalistisk filosofiforståelse som ikke alle deler, spesielt hva gjelder livets begynnelse. Den anerkjente ateistiske filosofiprofessor Thomas Nagel (1) har skrevet en bok som allerede i tittelen angir hans tvil om Neo- Darwinismen. I boken gir han uttrykk for positive synspunkter på...

14.10.2015: Forfatterne svarer: Takk til Tor-Erik Widerøe for interessante perspektiver på vår artikkel. Vi kjenner lite til telomerforskning, men slik Widerøe beskriver det ser vi at dette kan ha betydning for økt dødelighet i den gruppen vi beskriver. Vi vil tro at telomerene vil ha en viktig rolle særlig knyttet til epigenetikken. Det kan i den sammenheng også være grunn til å trekke fram Forsdahl-Barker hypotesen (1), som sier noe om leveforhold i barneårene og senere dødelighet. Til slutt vil vi takke for påminnelsen om betydningen av fysisk aktivitet. Dette er en bivirkningsfri og godt dokumentert...

14.10.2015: T.K. Grimsrud og T. Sanner svarer M. Moe: Vi har gjentatte ganger forsøkt å forklare Moe hva vi mener og hvorfor. Han liker åpenbart ikke det han leser. Vi forsøker oss på en oppsummering: Vi tror at de fleste er enige om følgende: Tobakksbruk, særlig i form av røyking, er svært helseskadelig. En av årsakene er avhengighetsmønsteret som skyldes kjemiske, psykologiske, og kroppslige forhold. At nikotin har en sentral rolle i denne avhengigheten, ser man blant annet på forsøksdyr. Av hensyn til folks helse bør det være en prioritert oppgave å redusere tobakksbruk og nikotinavhengighet i langt...

14.10.2015: L. P. Bjørnsen og O. Uleberg argumenterer for en egen spesialitet tilpasset akuttmottaket i Tidsskriftet nr. 14 2015 (1). Det er stor politisk vilje for å innføre en ny spesialitet, og Helsedirektoratet har nedsatt en gruppe som i løpet av høsten skal definere spesialitetens innhold. Styret i Norsk anestesiologisk foreningen opplever at prosessen rundt etableringen av denne spesialiteten har foregått i lukkede rom, uten at berørte parter har blitt behørig involvert. Norsk selskap for akuttmedisins (NORSEM) intensjoner om innhold i spesialiteten Akuttmedisin, oppfattes som problematisk for...

13.10.2015: Berit Nordstrand er intervjuet i Tidsskriftet nr. 18 2015 (1). Hun gir helhetlige, gode kostråd, og hun promoterer en kost med mye plantemat og fullkorn. Dette er bra. Men jeg er uenig i at man skal hente mer pensum fra ernæringsterapeuter, som blant annet læren om at vi ikke er evolusjonstilpasset moderne landbruksprodukter, inn i ernæringsfysiologens utdanning. Meg bekjent neglisjerer ernæringsterapeuter ofte fullkorn på bakgrunn av at vi ikke er tilpasset dette. At vi er 99,995% genetisk like våre forfedre behøver ikke å bety så mye, det er genomet som er av betydning. Mutasjon i laktase er...

13.10.2015: «En utvidet definisjon av bivirkningsbegrepet og et økt antall meldinger kan i verste fall vanskeliggjøre arbeidet for at legemiddelbehandling skal bli sikrere», skriver Slørdal og Christoffersen i en artikkel i Tidsskriftet (1). Det virker ulogisk at færre bivirkningsmeldinger skal føre til mer kunnskap om bivirkninger. Det europeiske legemiddelverket (EMA) mottar omtrent 3000 bivirkningsmeldinger hver dag, og omtrent 2000 potensielle signaler på mulige bivirkninger utredes hvert år av EMA (2). Genereringen av disse potensielle signalene påvirkes ikke av rapporteringen for noen andre...

13.10.2015: Det er lett å være enig med Anders Grimsmo, når han i Tidsskriftet nr. 18 2015 påpeker at Samhandlingsreformens økonomisk-administrative virkemidler ikke har vært fulgt av en tilsvarende faglig satsing, og at helseforetakene har fått en utilbørlig makt over kommunene gjennom våpenet ved navn «melding om utskrivningsklar pasient», som er ledsaget av dagbøter dersom kommunene ikke lystrer ordre innen 24 timer (1). Det er åpenbart at «utskrivningsklar» er et tøyelig begrep, og at sykehusene vil være tilbøyelig til å ta det i bruk oftere og raskere når de presses av stor pasienttilstrømning og...

11.10.2015: Sanner og Grimsrud har valgt å bruke så og si hele sitt innlegg på å angripe tobakksindustrien, samtidig som de hevder at jeg «skyter over mål» når jeg antyder at deres forhold til tobakksindustrien er en sterk pådriver for deres ønske om streng regulering av e-sigaretter. De angriper mine kilder, i dette tilfellet Brad Rodu, med antydninger om interessekonflikter uten å gå inn i innholdet i dem. Min kilde ble valgt av den enkle grunn at det var et greit sammendrag av en dom hvor flere av forfatterne Sanner og Grimsrud selv bruker som kilder, blir avsatt fra FDA TPSAC på grunn av nettopp...

09.10.2015: Torgeir Brun Wyller har nok ikke helt oppfattet hovedbudskapet i min lederartikkel (1): Det finnes behandling som ser ut til å ha god effekt hos enkeltpasienter, men som viser seg ikke å holde mål eller sågar påføre mer skade enn gagn når man går den nærmere etter i sømmene. Jeg trakk fram to eksempler som illustrerer dette, nemlig aktivert protein C til sepsispasienter og laserbehandling ved angina pectoris. Selv har jeg nærmere tjue års bakgrunn fra klinisk arbeid som anestesiolog og intensivlege. Jeg var selv blant entusiastene da aktivert protein C ble tilgjengelig. Entusiasmen skyldtes at...

07.10.2015: Tidsskriftet nr. 15/2015 ga grunn til refleksjon omkring evidensbasert medisin og gyldige kilder til kunnskap for norske leger. For det første ble en ny artikkelsjanger sjøsatt: Klinisk oversikt. Skjønt ny? Heller en renessanse for nyttige artikler som er kommet i vanry det siste tiåret: Tilgjengelig evidens filtrert gjennom erfarne klinikeres gode skjønn, blottet for unnskyldninger om at nettopp skjønnet og den erfaringsbaserte kunnskapen også har fått spille med. Artikkelen om klasehodepine (1) ble en flott debut: Presis, kunnskapsbasert, poengtert, og samtidig mer blodfylt, morsommere å...

05.10.2015: I kronikken «Psykisk syke lever kortere» i Tidsskriftet nr. 3 2015 (1) skriver Lars Lien og medarbeidere: «Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige psykiske lidelser enn for befolkningen for øvrig. Nesten 60 % av overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer med stort potensial for forebygging». Kronikken ble kommentert av Svein Reseland (2). Ved å vise til internasjonal forskning, tillegger han bruken av psykofarmaka en vesentlig årsak til økt dødelighet. Lien har kommentert innlegget og gir avklarende opplysninger. Han sier dette har vært og er under...

05.10.2015: I et «Brev til redaktøren» i Tidsskriftet, har Espen Øwre en kommentar knyttet til Norsk pasientskadeerstatnings bruk av sakkyndige ved vurderingen av selvmordsaker i psykisk helsevern (1). Øwre og hans familie har opplevd en stor tragedie, og det er trist og gjør naturligvis sterkt inntrykk å lese om deres opplevelser. Jeg kan ikke gå inn på den saken her, men jeg ønsker å nyansere Øwres bilde av hvordan Norsk pasientskadeerstatning (NPE) jobber. Saker som omhandler selvmord er blant de mest alvorlige vi behandler. Vi legger derfor stor vekt på en grundig håndtering av sakene og...

05.10.2015: E. Skovlund svarer: Det viktigste poenget med å utføre signifikanstester er etter mitt skjønn at vi ikke skal overtolke våre observasjoner. Vi stiller spørsmålet «hva er sannsynligheten for å observere det resultatet vi ser, eller en enda større effekt, gitt at nullhypotesen (for eksempel at det ikke er en forskjell i effekt av to behandlinger) er sann?». Hvis denne sannsynligheten (p-verdien) er stor, er det grunn til å mistenke at en observert forskjell ikke er uttrykk for sann effekt. Dersom p-verdien er liten, peker det i retning av at vi har observert en reell effekt, gitt at...

02.10.2015: A.Grimsmo svarer: Ole Martin Steihaug tar opp et viktig spørsmål. Vi har gode eksempler i Norge på at god planlegging av utskriving kan redusere reinnleggelser (1). Det samme er tilfelle med et strukturert mottak av pasienter i primærhelsetjenesten (2). Reinnleggelser blir derfor ofte brukt som et kvalitetsmål. Årsakene til reinnleggelser er imidlertid komplekse (3). Man kan derfor ikke se på reinnleggelser alene, uten samtidig å ha oversikt over dødelighet i samme periode. Norge har den høyeste reinnleggelsesraten i Norden, men har også lav dødelighet etter utskrivning. Om det her er en...

01.10.2015: Takk for en interessant artikkel som illustrerer inhalert NOs kraftige vasodilatasjonseffekt på lungearteriene (1). Kasuistikken illustrerer at pulmonal hypertensjon kan by på hemodynamiske utfordringer. Det er nylig utgitt nye europeiske retningslinjer for pulmonal hypertensjon (2). Pulmonal hypertensjon skyldes hyppigst venstresidig hjertesykdom, lungesykdom er også vanlig årsak, noe sjeldnere er årsaken kronisk tromboemboli eller sykdom i lungearteriene primært (pulmonal arteriell hypertensjon) (2). I den preoperative kardiologiske vurderingen kommer det ikke klart frem om man har flere...

30.09.2015: I denne lederartikkelen om statistikk (1) gjentar Eva Skovlund synpunkter fra en leder hun skrev i 2013 (2). To spørsmål jeg stilte henne i en artikkelkommentar (2) til lederen fra 2013 er fremdeles ubesvart: 1) Hvorfor gir 100 tester med ett spørsmål i hver test riktigere resultater enn 100 spørsmål i en test? 2) Hva er den prinsipielle forskjellen i den informasjon p-verdier og konfidensintervaller (CI) gir? I en kronikk om p-verdier (3) refererer Are Hugo Pripp til en diskusjon om dette siste (4,5). Argumentet synes å være at bredden på CI, i motsetning til avstanden mellom dem (det er...