Different debates
There has never been a similar debate about motivation and altruism in respect of sperm donation (2). The rate of pay for sperm donation is currently set at 0.7 % of 1 G (Basic Amount in the National Insurance Scheme), which currently equals NOK 830, and it is expected that sperm donors will donate sperm between 10 and 15 times (3, p. 36). Because the rate of pay for egg donation was eventually set at 5 % of 1 G (currently NOK 5 931), this means that egg donors receive a smaller amount than what sperm donors can expect to receive in total. Admittedly, egg donors can donate eggs on up to three occasions but they will then have to go through three donation cycles, each of which is estimated to take 37.5 hours (3, p. 34). Both egg and sperm donors have their travel expenses reimbursed on top of the payment they receive for the donation.
Because sperm donation is less time-consuming and less onerous than egg donation, it appears misjudged that sperm donors are paid more than egg donors
The Norwegian Parliament requested that the Government find a level of compensation that would reflect the time spent and the level of inconvenience incurred from donating egg and sperm cells (3, p. 8). Because sperm donation is less time-consuming and less onerous than egg donation, it appears misjudged that sperm donors are paid more than egg donors. Even after a single donation cycle, egg donors should at least receive an amount which is equal to that received by sperm donors. The Norwegian Directorate of Health suggested 10 % of 1 G (currently NOK 11 862) after having estimated the time spent and assessed the inconvenience of donating eggs (3, pp. 33–35). However, the Ministry of Health and Care Services chose the lowest option put forward (5 % of 1 G), because they were worried that the monetary reward would become a motivation for donating eggs (1).
In March 2021, the Norwegian Biotechnology Advisory Board organised a meeting to discuss the payment of financial compensation to egg and sperm donors. During the meeting, it was highlighted that the practice of paying sperm donors had never been raised as a problem, 'neither in the past nor in the present'. In that context the Medical Ethics Council conceded that 'we later came to query our own reasoning as set out in the consultation response' (4, 34:20–35:42). This statement was based on the fact that even though the Council had raised no objection to increasing the rate of pay for sperm donation, they feared that any payment beyond compensation for expenses incurred and loss of income might cause women in financial need to donate eggs primarily motivated by the pay (1).
The unequal treatment of egg and sperm donations may just as well be rooted in deep-seated and persistent cultural perceptions about what it means to be male and female
Som medlem av Rådet for legeetikk 2018-21 var jeg med på høringsuttalelsen om kompensasjon for eggdonasjon, og jeg deltok også i en Dagsnytt Atten-debatt om saken 14.1.2021 (1). Jeg viser ellers til rådsmedlem Tilde Broch Østborgs utmerkede framstilling av Rådets syn, i en kronikk i Vårt Land 22.1.2021 (2).
Programlederen i Dax18 tok meg på senga da hun tok opp dette med sæddonasjon. Vi i Rådet for legeetikk hadde nok ikke den gang tatt helt inn over oss at selv om kompensasjonen per sæddonasjon er langt lavere enn for hele prosedyren med eggdonasjon, så blir den samlede utbetalingen til sæddonorer faktisk høyere. Det er ikke rart Fystro stusser – vi mener jo at likt skal behandles likt.
Argumentene som den gang veide tyngst for Rådet for legeetikk, var grunnprinsippet om at donasjon av organer, vev og celler skal være altruistisk motivert – det skal ikke være noe man gjør for å tjene penger på det. Eventuell kompensasjon bør gjenspeile reelle utgifter, hvis ikke risikerer man at økonomisk svakerestilte lokkes til å donere f.eks. sæd eller egg, mens det gjerne er de økonomisk bedrestilte som har råd til å være mottakere av kjønnsceller for kunstig befruktning. Så Rådets argumenter for å begrense kompensasjon til eggdonorer, burde kanskje også gjelde for sæddonorer. Fystro gjør rett i å påpeke denne forskjellsbehandlingen.
Derimot mener jeg Fystro gjør oss urett når han liksom går inn i våre hoder og mener at stereotypiske syn på kvinner og menn ligger bak. Det framstår spekulativt, og for min egen del oppleves Fystros teori som helt fremmed.
Det som imidlertid er et reelt problem, når vi skal forsøke å likebehandle donasjon av sæd og eggceller, er at disse tingene rett og slett ikke er helt like. Riktignok medfører begge muligheten for at donor, 15 år senere, kan bli oppsøkt av sitt biologiske barn, med de psykiske og eksistensielle konsekvensene det kan ha. Men sæddonasjon er fort gjort uten større ubehag, mens eggdonasjon innebærer omfattende medisinske prosedyrer.
Ulikheten gjelder ikke bare bryderiet og kompensasjonen. I «naturen» har sæddonasjon, i den forstand at barnets biologiske far er en annen enn den sosiale, og noen ganger en ukjent person, vært en del av menneskenes livsbetingelser siden tidenes morgen. Eggdonasjon, derimot, er noe ganske nytt vi mennesker ikke har hatt erfaring med fra før.
I debatten om eggdonasjon ble det ofte argumentert med likestilling – vi tillater sæddonasjon, derfor burde vi også tillate eggdonasjon. Men da overså man at også sæddonasjon har problematiske sider ved seg, spesielt mht. avveiningen mellom det å rekruttere donorer – som ofte ønsker å være anonyme – og donorbarnas rett til kunnskap om eget opphav (3). Kjønnscelledonasjon utfordrer idéen om altruisme, og kanskje bør hver sak behandles for seg.
Referanser
1. https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/202101/NNFA56012521/avspiller, 39:20-50:04
2. Østborg TB. Egg, blod, nyrer og penger. Vårt Land 22.1.2021.
https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2021/01/22/egg-blod-nyrer-og-penger/ Lest 24.2.2024
3. Horn M. Blodsbånd betyr visst noe likevel. Aftenposten 14.1.2017
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/4k7BR/kronikk-blodsbaand-betyr-visst-noe-likevel-morten-horn Lest 24.2.2024
Takk til Morten Andreas Horn for en interessant kommentar til min debattartikkel om økonomisk kompensasjon for egg- og sæddonasjon (1). Horns refleksjoner rundt saksgangen i Rådet for legeetikk og redegjørelse for synspunktet til rådet er opplysende (2).
Videre følger jeg ham i at å skulle bøte på forskjellsbehandlingen av egg- og sæddonasjon er forenlig med å mene at eggdonorer bør få mer eller at sæddonorer bør få mindre – eventuelt at ingen av dem bør få utbetalt noe som helst. En annen mulighet er at kompensasjonen begrenses til faktiske utgifter/inntektstap for dem begge, slik Rådet for legeetikk har uttalt bør være tilfellet for eggdonasjon og som Horn antyder kanskje burde gjelde for sæddonasjon også (2).
Der jeg derimot mener Horn trår feil og leser meg urimelig, er når han hevder at «[…] Fystro gjør oss urett når han liksom går inn i våre hoder og mener at stereotypiske syn på kvinner og menn ligger bak» (2). Det jeg gjør, er å foreslå hva som kan forklare «noe allment med debatten» (1), ikke hva som har foregått inni hodene til rådsmedlemmene. Det jeg foreslår, er at kulturelle stereotypiske forestillinger om kjønn kan ha virket inn på debatten. Teorien retter seg med andre ord mot det som foregår utenfor hodene våre, mot det språklige fellesskapet vi alle lever våre liv gjennom.
Samtidig anser jeg det hverken som spesielt spekulativt eller radikalt å foreslå en slik teori. At kjønnsstereotypier påvirker oss, for eksempel i vurderingen av utsagn som mer følelsesladede når de tillegges en kvinne, er det mye kunnskap om (3). I den (vidt forskjellige) amerikanske konteksten er det vist at kjønnsstereotyper former både språket og praksisen hos egg- og sædbanker, blant annet ved at «kvinner gir en gave», mens «menn gjør en jobb» (4).
Avslutningsvis peker Horn på at eggdonasjon utgjør et nytt historisk fenomen, mens sæddonasjon, i form av usikre, ukjente og (utelukkende) sosiale farskap, har vært med oss fra tidenes morgen. Jeg ser ikke hvordan dette er relevant for spørsmålet om kompensasjon for kjønnscelledonasjon. Horn konkluderer med at «[…] kanskje bør hver sak behandles for seg» (2). Jeg konkluderer motsatt: Sakene bør behandles samlet, da kan vi bli bevisst irrelevante forskjeller som påvirker vurderingene våre. At kjønnscelledonasjon utfordrer idéen om altruisme, som Horn innleder setningen over med, er for meg ikke klart. Slik jeg ser det, kan altruisme være forenlig med økonomisk kompensasjon, men tar vi vekk økonomisk kompensasjon (og motivasjon), er det heller ikke tilstrekkelig for å sikre altruisme (5).
Litteratur
1. Fystro JR. Hvorfor får eggdonorer mindre økonomisk kompensasjon enn sæddonorer? Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0115.
2. Horn MA. Altruistisme og donasjon av kjønnsceller. Tidsskr Nor Legeforen 2024. https://tidsskriftet.no/2024/04/kommentar/altruistisme-og-donasjon-av-kjonnsceller#comment-3150
3. Uri H. Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2018.
4. Almeling R. Selling genes, selling gender: egg agencies, sperm banks, and the medical market in genetic material. Am Sociol Rev 2007; 72(3): 319–40.
5. Fystro JR. Fra samstemt altruisme til motstridende feminisme: en analyse av høringen om kompensasjon for eggdonasjon. Etikk i praksis – Nord J Appl Ethics 2023; 17(2): 7–22.