Takk til Morten Andreas Horn for en interessant kommentar til min debattartikkel om økonomisk kompensasjon for egg- og sæddonasjon (1). Horns refleksjoner rundt saksgangen i Rådet for legeetikk og redegjørelse for synspunktet til rådet er opplysende (2).
Videre følger jeg ham i at å skulle bøte på forskjellsbehandlingen av egg- og sæddonasjon er forenlig med å mene at eggdonorer bør få mer eller at sæddonorer bør få mindre – eventuelt at ingen av dem bør få utbetalt noe som helst. En annen mulighet er at kompensasjonen begrenses til faktiske utgifter/inntektstap for dem begge, slik Rådet for legeetikk har uttalt bør være tilfellet for eggdonasjon og som Horn antyder kanskje burde gjelde for sæddonasjon også (2).
Der jeg derimot mener Horn trår feil og leser meg urimelig, er når han hevder at «[…] Fystro gjør oss urett når han liksom går inn i våre hoder og mener at stereotypiske syn på kvinner og menn ligger bak» (2). Det jeg gjør, er å foreslå hva som kan forklare «noe allment med debatten» (1), ikke hva som har foregått inni hodene til rådsmedlemmene. Det jeg foreslår, er at kulturelle stereotypiske forestillinger om kjønn kan ha virket inn på debatten. Teorien retter seg med andre ord mot det som foregår utenfor hodene våre, mot det språklige fellesskapet vi alle lever våre liv gjennom.
Samtidig anser jeg det hverken som spesielt spekulativt eller radikalt å foreslå en slik teori. At kjønnsstereotypier påvirker oss, for eksempel i vurderingen av utsagn som mer følelsesladede når de tillegges en kvinne, er det mye kunnskap om (3). I den (vidt forskjellige) amerikanske konteksten er det vist at kjønnsstereotyper former både språket og praksisen hos egg- og sædbanker, blant annet ved at «kvinner gir en gave», mens «menn gjør en jobb» (4).
Avslutningsvis peker Horn på at eggdonasjon utgjør et nytt historisk fenomen, mens sæddonasjon, i form av usikre, ukjente og (utelukkende) sosiale farskap, har vært med oss fra tidenes morgen. Jeg ser ikke hvordan dette er relevant for spørsmålet om kompensasjon for kjønnscelledonasjon. Horn konkluderer med at «[…] kanskje bør hver sak behandles for seg» (2). Jeg konkluderer motsatt: Sakene bør behandles samlet, da kan vi bli bevisst irrelevante forskjeller som påvirker vurderingene våre. At kjønnscelledonasjon utfordrer idéen om altruisme, som Horn innleder setningen over med, er for meg ikke klart. Slik jeg ser det, kan altruisme være forenlig med økonomisk kompensasjon, men tar vi vekk økonomisk kompensasjon (og motivasjon), er det heller ikke tilstrekkelig for å sikre altruisme (5).
Litteratur
1. Fystro JR. Hvorfor får eggdonorer mindre økonomisk kompensasjon enn sæddonorer? Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0115.
2. Horn MA. Altruistisme og donasjon av kjønnsceller. Tidsskr Nor Legeforen 2024. https://tidsskriftet.no/2024/04/kommentar/altruistisme-og-donasjon-av-kjonnsceller#comment-3150
3. Uri H. Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2018.
4. Almeling R. Selling genes, selling gender: egg agencies, sperm banks, and the medical market in genetic material. Am Sociol Rev 2007; 72(3): 319–40.
5. Fystro JR. Fra samstemt altruisme til motstridende feminisme: en analyse av høringen om kompensasjon for eggdonasjon. Etikk i praksis – Nord J Appl Ethics 2023; 17(2): 7–22.
Fystro svarer Horn
Takk til Morten Andreas Horn for en interessant kommentar til min debattartikkel om økonomisk kompensasjon for egg- og sæddonasjon (1). Horns refleksjoner rundt saksgangen i Rådet for legeetikk og redegjørelse for synspunktet til rådet er opplysende (2).
Videre følger jeg ham i at å skulle bøte på forskjellsbehandlingen av egg- og sæddonasjon er forenlig med å mene at eggdonorer bør få mer eller at sæddonorer bør få mindre – eventuelt at ingen av dem bør få utbetalt noe som helst. En annen mulighet er at kompensasjonen begrenses til faktiske utgifter/inntektstap for dem begge, slik Rådet for legeetikk har uttalt bør være tilfellet for eggdonasjon og som Horn antyder kanskje burde gjelde for sæddonasjon også (2).
Der jeg derimot mener Horn trår feil og leser meg urimelig, er når han hevder at «[…] Fystro gjør oss urett når han liksom går inn i våre hoder og mener at stereotypiske syn på kvinner og menn ligger bak» (2). Det jeg gjør, er å foreslå hva som kan forklare «noe allment med debatten» (1), ikke hva som har foregått inni hodene til rådsmedlemmene. Det jeg foreslår, er at kulturelle stereotypiske forestillinger om kjønn kan ha virket inn på debatten. Teorien retter seg med andre ord mot det som foregår utenfor hodene våre, mot det språklige fellesskapet vi alle lever våre liv gjennom.
Samtidig anser jeg det hverken som spesielt spekulativt eller radikalt å foreslå en slik teori. At kjønnsstereotypier påvirker oss, for eksempel i vurderingen av utsagn som mer følelsesladede når de tillegges en kvinne, er det mye kunnskap om (3). I den (vidt forskjellige) amerikanske konteksten er det vist at kjønnsstereotyper former både språket og praksisen hos egg- og sædbanker, blant annet ved at «kvinner gir en gave», mens «menn gjør en jobb» (4).
Avslutningsvis peker Horn på at eggdonasjon utgjør et nytt historisk fenomen, mens sæddonasjon, i form av usikre, ukjente og (utelukkende) sosiale farskap, har vært med oss fra tidenes morgen. Jeg ser ikke hvordan dette er relevant for spørsmålet om kompensasjon for kjønnscelledonasjon. Horn konkluderer med at «[…] kanskje bør hver sak behandles for seg» (2). Jeg konkluderer motsatt: Sakene bør behandles samlet, da kan vi bli bevisst irrelevante forskjeller som påvirker vurderingene våre. At kjønnscelledonasjon utfordrer idéen om altruisme, som Horn innleder setningen over med, er for meg ikke klart. Slik jeg ser det, kan altruisme være forenlig med økonomisk kompensasjon, men tar vi vekk økonomisk kompensasjon (og motivasjon), er det heller ikke tilstrekkelig for å sikre altruisme (5).
Litteratur
1. Fystro JR. Hvorfor får eggdonorer mindre økonomisk kompensasjon enn sæddonorer? Tidsskr Nor Legeforen 2024; 144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0115.
2. Horn MA. Altruistisme og donasjon av kjønnsceller. Tidsskr Nor Legeforen 2024. https://tidsskriftet.no/2024/04/kommentar/altruistisme-og-donasjon-av-kjonnsceller#comment-3150
3. Uri H. Hvem sa hva? Kvinner, menn og språk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2018.
4. Almeling R. Selling genes, selling gender: egg agencies, sperm banks, and the medical market in genetic material. Am Sociol Rev 2007; 72(3): 319–40.
5. Fystro JR. Fra samstemt altruisme til motstridende feminisme: en analyse av høringen om kompensasjon for eggdonasjon. Etikk i praksis – Nord J Appl Ethics 2023; 17(2): 7–22.