- 1.
Pelliccia A, Sharma S, Gati S et al. 2020 ESC Guidelines on sports cardiology and exercise in patients with cardiovascular disease. Eur Heart J 2021; 42: 17–96. [PubMed][CrossRef]
- 2.
Emery MS, Kovacs RJ. Sudden cardiac death in athletes. JACC Heart Fail 2018; 6: 30–40. [PubMed][CrossRef]
- 3.
Mont L, Pelliccia A, Sharma S et al. Pre-participation cardiovascular evaluation for athletic participants to prevent sudden death: Position paper from the EHRA and the EACPR, branches of the ESC. Endorsed by APHRS, HRS, and SOLAECE. Eur J Prev Cardiol 2017; 24: 41–69. [PubMed][CrossRef]
- 4.
Wisten A, Börjesson M, Krantz P et al. Exercise related sudden cardiac death (SCD) in the young - Pre-mortal characterization of a Swedish nationwide cohort, showing a decline in SCD among athletes. Resuscitation 2019; 144: 99–105. [PubMed][CrossRef]
- 5.
Bjerring AW, Landgraff HE, Leirstein S et al. From talented child to elite athlete: The development of cardiac morphology and function in a cohort of endurance athletes from age 12 to 18. Eur J Prev Cardiol 2020; 27: 2047487320921317. [CrossRef]
- 6.
Solberg EE, Borjesson M, Sharma S et al. Sudden cardiac arrest in sports - need for uniform registration: A Position Paper from the Sport Cardiology Section of the European Association for Cardiovascular Prevention and Rehabilitation. Eur J Prev Cardiol 2016; 23: 657–67. [PubMed][CrossRef]
- 7.
Finocchiaro G, Papadakis M, Robertus JL et al. Etiology of sudden death in sports: Insights from a United Kingdom regional registry. J Am Coll Cardiol 2016; 67: 2108–15. [PubMed][CrossRef]
- 8.
Dhutia H, Malhotra A, Finocchiaro G et al. Diagnostic yield and financial implications of a nationwide electrocardiographic screening programme to detect cardiac disease in the young. Europace 2021; 23: euab021. [PubMed][CrossRef]
- 9.
Corrado D, Schmied C, Basso C et al. Risk of sports: do we need a pre-participation screening for competitive and leisure athletes? Eur Heart J 2011; 32: 934–44. [PubMed][CrossRef]
- 10.
Malhotra A, Dhutia H, Yeo TJ et al. Accuracy of the 2017 international recommendations for clinicians who interpret adolescent athletes' ECGs: a cohort study of 11 168 British white and black soccer players. Br J Sports Med 2020; 54: 739–45. [PubMed][CrossRef]
- 11.
Niederseer D, Rossi VA, Kissel C et al. Role of echocardiography in screening and evaluation of athletes. Heart 2020; 107: 270–6. [PubMed][CrossRef]
- 12.
Peterson DF, Kucera K, Thomas LC et al. Aetiology and incidence of sudden cardiac arrest and death in young competitive athletes in the USA: a 4-year prospective study. Br J Sports Med 2020; 54: bjsports-2020-102666. [PubMed][CrossRef]
- 13.
Steinvil A, Chundadze T, Zeltser D et al. Mandatory electrocardiographic screening of athletes to reduce their risk for sudden death proven fact or wishful thinking? J Am Coll Cardiol 2011; 57: 1291–6. [PubMed][CrossRef]
- 14.
Malhotra A, Dhutia H, Finocchiaro G et al. Outcomes of cardiac screening in adolescent soccer players. N Engl J Med 2018; 379: 524–34. [PubMed][CrossRef]
- 15.
Pelliccia A, Solberg EE, Papadakis M et al. Recommendations for participation in competitive and leisure time sport in athletes with cardiomyopathies, myocarditis, and pericarditis: position statement of the Sport Cardiology Section of the European Association of Preventive Cardiology (EAPC). Eur Heart J 2019; 40: 19–33. [PubMed][CrossRef]
()
Takk for en interessant og aktuell kronikk med en balansert drøfting av fordeler og ulemper knyttet til kardiovaskulær screening av idrettsutøvere. At insidensen av plutselig hjertedød hos unge fotballspillere er forholdsmessig høyere enn antall unge som døde i trafikken er tankevekkende informasjon. Etter å ha lest kronikken sitter jeg igjen med et spørsmål om hvilken betydning andre intermitterende årsaker kan ha? Altså forhold som ikke avdekkes ved screening. For eksempel en gjennomgått infeksjon, vaksinasjon eller lignende. I forhold til den danske fotballspilleren kan man tenke at en eventuell vaksinasjon kanskje burde vært satt i meget god tid før EM, uten at jeg kjenner noen detaljer om hans situasjon. Dette spørsmålet er imidlertid aktuelt å belyse i forhold til sommer-OL som snart skal begynne. Centers for Disease Control and Prevention i USA opplyser om at det er blitt innmeldt mer enn tusen tilfeller av myokarditt eller perikarditt de siste tre månedene i USA etter mRNA covid-19 vaksinering (for eksempel vaksinene fra Pfizer-BioNTech og Moderna) (1). Bør det utvises særlig forsiktighet i forhold til infeksjon og vaksinasjon ved utøvelse av toppidrett?
Litteratur:
1. Centers for Disease Control and Prevention. Myocarditis and Pericarditis Following mRNA COVID-19 Vaccination.. https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/vaccines/safety/myocarditis.html (avlest 08.07.2021)
Takk til Kjetil Retterstøl for et aktuelt og godt spørsmål.
Myokarditt er årsak til 5-15% av plutselig hjertedød hos atleter, men det er usikkerhet knyttet til tallene og de varierer med alder (1). Koblingen mellom myokarditt og mRNA-vaksinene mot Covid-19 er et aktuelt tema. Både amerikanske og israelske helsemyndigheter har slått fast at det er en sannsynlig kobling. Dette synet støttes i hovedsak også av WHO (2).
Dersom det er en reell kausal sammenheng, er det primært mistanke om en hypersensitivtetsmyokarditt, en type eosinofil myokarditt. I en case-serie fra det amerikanske forsvaret, gikk det i snitt 50 timer fra vaksinasjon til symptomdebut (3). Over 90% hadde mildt sykdomsforløp.
Det er altså betydelig usikkerhet rundt tallene, en kausal sammenheng er sannsynlig, men ikke sikker, insidensen er lav og forløpene milde. Det finnes dessuten studier som viser at personer som trener regelmessig har bedre effekt av vaksiner (4). Det finnes per nå ikke særskilte råd om opphold i trening ifm. vaksinering. Sammenhengen mellom myokarditt og mRNA-vaksinene har imidlertid medført en grad av usikkerhet knyttet til idrettsaktiviteter. Derfor kan det være et godt råd å anbefale at atleter unngår hard trening i anslagsvis tre døgn etter vaksinasjon, særlig etter dose to. Om man da ikke har fått symptomer suspekt på hjertesykdom og ikke lenger har noen av de vanlige bivirkningene av vaksinen, kan man gjenoppta trening som normalt. Dette er ikke offisielle anbefalinger og rådene er basert på sparsomt med data. Vaksinen igangsetter en immunrespons og det er generelt ikke tilrådelig og ofte kontraproduktivt for formutvikling å trene hardt under pågående inflammasjon/infeksjon.
Vedrørende Christian Eriksen, så har det versert sprikende informasjon om hvorvidt han var nylig vaksinert eller ikke, men en faktasjekk utført av USA Today har slått fast at han var uvaksinert (5).
Referanser:
1. Eichhorn C, Bière L, Kwong RY, et al. Myocarditis in Athletes Is a Challenge: Diagnosis, Risk Stratification, and Uncertainties. JACC Cardiovasc Imaging. 2020;13:494-507.
2. WHO. COVID-19 subcommittee of the WHO Global Advisory Committee on Vaccine Safety (GACVS): updated guidance regarding myocarditis and pericarditis reported with COVID-19 mRNA vaccines 2021 [cited 16.07.21]. Available from: https://www.who.int/news/item/09-07-2021-gacvs-guidance-myocarditis-pericarditis-covid-19-mrna-vaccines.
3. Montgomery J, Ryan M, Collins L, et al. Myocarditis Following Immunization With mRNA COVID-19 Vaccines in Members of the US Military. JAMA Cardiology. 2021.
4. Chastin SFM, Abaraogu U, Duncan E, et al. Effects of Regular Physical Activity on the Immune System, Vaccination and Risk of Community-Acquired Infectious Disease in the General Population: Systematic Review and Meta-Analysis. Sports Med. 2021:1-14.
5. Fact Check: Christian Eriksen didn't recieve the Covid-19 vaccine: USA Today; 2021 [cited 16.07.21]. Available from: https://eu.usatoday.com/story/news/factcheck/2021/06/20/fact-check-christian-eriksen-didnt-receive-covid-19-vaccine/7713275002/.