Discussion
It is not clear why a young, previously healthy man developed disseminated meningococcal infection with atypical manifestation in the form of empyema. He had normal immunoglobulins and there was no other obvious reason for his developing such a disease.
He had Neisseria meningitidis in blood cultures and nasopharyngeal secretions. N. meningitidis is a gram-negative aerobic diplococcus found in the normal flora of the throat in about 10 % of healthy individuals (8).
Point prevalence is age-dependent, and asymptomatic carriage is more common in young people. In a study of nasopharyngeal swabs from approximately 14 000 British teenagers aged 15–19, an increased risk of being a carrier of meningococci was associated with frequenting pubs/clubs, intimate kissing and cigarette smoking Around 33 % of the teenagers with all three risk factors were found to be carriers, compared with 8 % of those without risk factors (9).
According to the Norwegian Institute of Public Health, the combination of close contact with others, partying with high alcohol consumption and little sleep makes young people more vulnerable to developing invasive meningococcal disease during their end-of school celebration period (3). Our patient was a non-smoker, had been to a number of parties in connection with the planned celebrations, and he had had increased exposure to infection, having kissed two girls in the weeks before he was hospitalised.
Meningococcal vaccine is available, but not included in the general vaccination programme. The Institute of Public Health recommends that youngsters aged 16–19 consider conjugate vaccine A+C+W+Y against meningococcal disease, but makes no specific recommendations as to who should be vaccinated (10). Our patient had not been vaccinated against meningococcal disease.
According to population-based retrospective studies of data from monitoring meningococcal disease, where N. meningitidis has been isolated from blood and/or cerebrospinal fluid (CSF), 6–15 % of patients with invasive meningococcal disease develop pneumonia (11, 12).
A low incidence of meningococcal pneumonia and high prevalence of asymptomatic carriage in the general population complicates the diagnostics, and it is possible that the bacterium is actually more frequently a cause of pneumonia than commonly believed.
In the present case, the meningococci belonged to serogroup Y. Several studies have found this serogroup to be most frequently associated with pneumonia (12, 13). Patients infected with serogroup Y are often older and have comorbid conditions (11, 12), in contrast to our patient, who was a young and previously healthy man.
Approximately 1 % of all patients who are hospitalised with community-acquired pneumonia develop empyema, but the figures vary (4, 5). Earlier studies show that meningococci are a very rare cause of empyema, also in patients with meningococcal pneumonia (14). In a Spanish study of 4 751 patients who were hospitalised with community-acquired pneumonia, 6 % developed complicated parapneumonic effusion or empyema. The microbe was known in 72 % of the patients. None of them were infected with N. meningitidis (15).
As there was growth of meningococci in two of four culture bottles from our patient, the microbe was interpreted as being the cause of pneumonia with subsequent formation of empyema. Co-infection with a different type of bacteria in the lung is a differential diagnostic possibility, since direct microscopy and cultivation of pleural effusion were negative.
We find no clear updated international or Norwegian guidelines on the use of intrapleural fibrinolysis of the pleural cavity, and have the impression that the treatment is controversial both in Norway and abroad.
In a major trial in which intrapleural fibrinolysis was compared with a placebo, no reduction was found in the number of patients who were referred for surgery after three months (16). However, in 2011 treatment with alteplase and rhDNase intrapleurally was compared with a placebo. This study found a significant improvement in terms of lung opacity reduction as measured by chest X-ray. After three months, a reduction was also found in the number of patients who needed surgical intervention – 2/48 (4 %) compared with 8/51 patients (16 %) (17).
Because of this study, we tend at our hospital to choose intrapleural treatment with alteplase and rhDNase if conventional drainage of the pleural cavity fails. Nonetheless, there is a need for guidelines and large, randomised trials of this treatment.
Igjen må man med beklagelse konstatere at radiologiske bilder er benyttet uten at man hverken har angitt tillatelse fra radiologisk avdeling eller kreditert radiolog. Dette finner undertegnede merkelig, for å si det mildt. Her har man altså basert deler av sin konklusjon på et radiologisk funn, men velger å overse radiologen som en viktig del av det kliniske - og senere akademiske - team. Sterkt beklagelig.
Artikkelen er mottatt, revidert og godkjent uten at man i Tidsskriftet har funnet grunn til å stille spørsmål ved dette. Undertegnede kan vanskelig se at det er gjort en god vurdering, i så fall ville manglende kreditering av billeddiagnostikk være oppdaget?
Eller er det faktisk slik at vi som radiologer er bare "fotografer i en krok" som ingen velger å bry seg om? Slik føles det hver gang jeg åpner Tidsskriftet. I nesten hvert nummer finner vi artikler hvor en baserer seg eller bruker radiologiske funn eller bilder. Antall artikler hvor radiologen krediteres eller er medforfatter er ekstremt få.
Jeg håper at vi fremover kan få våre kolleger til å forstå at vi er ikke fotografer eller teknikere som sitter bortgjemt i en krok. Men slik virker det faktisk når man leser Tidsskriftet.
Jeg etterlyser en kommentar både fra forfatter av artikkelen og fra Tidsskriftet angående dette. Og til slutt - kjære forfattere: Spesialiteten (for vi har faktisk en medisinsk spesialitet) heter radiologi, og vi er radiologer. Ikke "røntgenleger".
Det er leit å høre at Løndalen opplever sitt fagfelt "bortgjemt i en krok". Vi i redaksjonen deler på ingen måte denne opplevelsen på radiologifagets vegne. Tvert imot er vi så heldige at vi har dyktige radiologer både som forfattere, fagvurderere og faglige medarbeidere – som alle ukentlig bidrar til både å vise frem og å kvalitetssikre bruken av radiologiske bilder i Tidsskriftet. Vi finner det også gledelig at leger fra andre spesialiteter gjerne ønsker å benytte radiologiske bilder til glede for leserne – med tillatelse fra den aktuelle radiologiske avdelingen. Slik tillatelse forelå også i dette tilfellet.
Vår interne regel i redaksjonen er at alle artikler som inneholder radiologiske bilder, som et minimum enten skal ha en radiolog som medforfatter, eller en radiolog som fagvurderer. Det ville ikke være i tråd med Vancouver-reglene for forfatterskap dersom vi som tidsskriftredaksjon skulle gå inn og overstyre forfatterlisten. Følgelig, siden akkurat denne artikkelen ikke hadde en radiolog som medforfatter, valgte vi, slik vi pleier, å benytte en dyktig radiolog som en av våre to eksterne fagvurderere av artikkelen.
Tusen takk for innspill og ikke minst for Are Brean sin oppklarende kommentar om Vancouver-reglene og fagfellevurderinger i Tidsskriftet. Bjørn Løndalen reiser et interessant spørsmål om hvor grenseoppgangen går til det å bli medforfatter. Som alt arbeid på sykehuset har behandlingen av denne konkrete pasienten vært avhengig av et godt teamarbeid, der svært mange har bidratt i utredningen og behandlingen. Radiologene i Stavanger fungerer slett ikke som «fotografer i en krok», men er tvert imot viktige og høyt verdsatte diskusjonspartnere i hverdagen. Ja, de har vært sentrale i utredningen og behandlingen av denne pasienten. Vi hadde tillatelse fra røntgenavdelingen til å bruke bildet, og beklager at vi ikke skrev det. En enda viktigere rolle i akkurat dette arbeidet har mikrobiologene og thoraxkirurgene hatt. Vi skal heller ikke glemme alle andre faggrupper som har bidratt i behandlingen. Vi vil derfor benytte anledningen til å takke alle involverte, og kommer ved senere anledning til å tenke oss om en ekstra gang om flere kanskje burde inviteres med som medforfatter.