Informert samtykke
Ultralydteknologien er spesiell ved at den innbyr til sammenblanding av en medisinsk og en autonomibasert begrunnelse. Teknologien lar seg ikke lett bringe på politisk formel. Den beste og enkleste løsningen kunne nok være å tilby tidlig ultralyd til alle som rutine ut fra en medisinsk begrunnelse. Da slapp man omfattende informasjons- og veiledningsrutiner, siden undersøkelsen var medisinsk motivert, og man unngikk en stigmatiserende brodd ved at tilbudet primært handlet om medisin og ikke om Downs syndrom.
Problemet er imidlertid at den medisinske begrunnelsen ser ut til å mangle. I Kunnskapssenterets rapport fra 2008 ble det konkludert med at den medisinske nytten av tidlig ultralydundersøkelse ikke kunne dokumenteres (11). Selvsagt gir tidlig ultralyd informasjon om betydelig mer enn risikoen for kromosomavvik. Og mange gravide (og deres menn) vil ønske å se sitt barn på skjermen så tidlig som mulig. Men hvor stor medisinsk effekt en undersøkelse har, er en ekspertvurdering. Inntil Kunnskapssenterets konklusjoner er tilbakevist, synes det å være vanskelig å hoppe bukk over dem. Det er heller ikke til å komme vekk fra at den viktigste grunnen til at en rekke land i Europa har innført tidlig ultralydscreening, har vært undersøkelsens styrke i å oppdage kromosomavvik.
Arbeiderpartiet ønsker nå å tilby tidlig ultralydundersøkelse til alle gravide med henvisning til medisinsk nytte. Samtidig ønsker opposisjonen ingen endring av bioteknologiloven – for å unngå «sorteringssamfunnet». I begge disse politiske posisjonene blir informasjons- og veiledningsaspektet skadelidende. I den første ved at risikoberegning for kromosomavvik blir tåkelagt bak antatt nytte for fosteret og dermed fremstilles som et nødvendig gode. I den andre ved at dagens bioteknologilov slipper de gravide inn bakdøren til risikoberegning og man dermed kan hoppe bukk over informasjonskravet i fosterdiagnostikken.
Kombinert ultralyd og blodprøve er per i dag, i mangel av påvist medisinsk gevinst, en type undersøkelse som den gravide kan klare seg uten dersom hun ikke ønsker å få fastsatt risiko for kromosomavvik. Undersøkelsen vil unødvendig uroe en rekke gravide med falske alarmer, og noen vil miste sitt ønskede barn i den videre letingen etter et foster med Downs syndrom (12). Informasjonsutfordringene er store ved en slik undersøkelse, og det er dokumentert at kvinner synes det er vanskelig å forstå hva nakkeoppklaring og myke markører er (11). Det bør fremtre klart for gravide hva som er styrken ved denne undersøkelsen – at det primært handler om å gi henne valgmuligheter når det gjelder graviditeten og hennes fremtid, det handler ikke om barnets beste. Informert samtykke vil ellers være en illusjon.