Artikkel
Året 1905 kalles Albert Einsteins annus mirabilis – hans mirakuløse år. Da publiserte han, i en alder av 26 år, fire artikler som for alltid skulle endre vitenskapens syn på de grunnleggende konseptene masse, rom, tid og energi.
Skal vi tro en nylig publisert studie i Science, var ikke Einsteins unge alder noen tilfeldighet. I studien ble artikler fra mer enn 12,5 millioner forskere de siste 60 årene analysert. Forfatterne fant at unge forskere har stått for det meste av den disruptive forskningen. Jo mer erfaren en forsker blir, jo mindre er altså sannsynligheten for å produsere virkelig banebrytende resultater. Og sammenhengen ser ut til å gjelde alle forskningsfelt, også medisin. Studiens kommentarfelt i Science er, forutsigbart nok, en festlig parade av eldre professorer som protesterer mot resultatene.
Analysen viste for øvrig også at jo eldre forskere blir, jo eldre artikler tenderer de til å referere til – den såkalte nostalgieffekten. Det var nok ingen tilfeldighet at jeg startet denne minilederen med å referere til de over 100 år gamle artiklene til Albert Einstein.