Cystoskopisk injeksjon av botulinumtoksin for overaktiv blære med lekkasje

Diskusjon

Pasienter med overaktiv blære har ofte utilstrekkelig respons, eventuelt dårlig etterlevelse, på konservativ (ikke-invasiv) behandling (7). Behandling med cystoskopisk injeksjon av botulinumtoksin i blæreveggen kan være et godt alternativ.

I løpet av studieperioden ble det gitt totalt 403 injeksjoner med botulinumtoksin i blæreveggen til 167 kvinner. På rutinemessig seksmånederskontroll anga kvinnene at de var fornøyde med behandlingen etter 76 % av injeksjonene og rapporterte gjenvunnet kontinens etter 71 % av injeksjonene. Dette er på linje med internasjonale rapporter (1, 3, 4). Det ble registrert én eller flere komplikasjoner etter 20 % av injeksjonene (tabell 2).

Kvinner med overaktiv blære har i utgangspunktet økt risiko for urinveisinfeksjon (8), og produsenten av Botox anbefaler antibiotikaprofylakse i forbindelse med inngrepet (9). De fleste retningslinjer tar ikke klar stilling til antibiotikaprofylakse (8), men i klinisk praksis har profylakse vært vanlig (1). Selve nytten av antibiotikaprofylakse, samt valg av preparat og behandlingstid, kan diskuteres (1, 8), men en fersk oversiktsartikkel fant grunnlag for å anbefale antibiotikaprofylakse (5). Våre pasienter leverer urinprøve til dyrking hos fastlege to uker før inngrepet, slik at eventuell signifikant bakteriuri behandles før injeksjonen. I tillegg får alle antibiotika fra kvelden før injeksjonen. Likevel ble det gitt antibiotikabehandling for antatt eller verifisert urinveisinfeksjon etter 12 % av injeksjonsbehandlingene.

Blæretømningsvansker etter behandling med botulinumtoksin er en iboende risiko siden hensikten med injeksjonen er å svekke blæremuskulaturen. I vår studie var det behov for kateterisering etter 6 % av injeksjonene. Behovet varierte fra én gang til tre måneder. Ufullstendig blæretømming med resturin kan disponere for urinveisinfeksjon, og postoperativ oppfølgning er viktig. Pasientene bør forberedes på muligheten for postoperative tømmingsvansker og kateteriseringsbehov. Overaktiv blære er å anse som en kronisk lidelse, og repetert behandling kan være nødvendig.

Svakheter med studien er det retrospektive designet, og at dataene i hovedsak er registrert som ja/nei-svar hentet fra ikke-strukturerte journalnotater som i stor grad er basert på pasientenes egenrapportering av behandlingseffekt og komplikasjoner. Resultatene er derfor forbundet med usikkerhet og må tolkes deretter. Videre er studien utgående fra kun ett sykehus og rapporterer primært resultater per behandling (n = 403) og ikke per pasient (n = 167). Det er dermed usikkert i hvilken grad funnene er representative. Behandlingsresultatene synes likevel å være på linje med det som hittil er rapportert i internasjonal litteratur.

Cystoskopisk injeksjon av botulinumtoksin for overaktiv blære med urinlekkasje synes å være et nyttig alternativ når konservativ behandling ikke har gitt tilstrekkelig bedring av pasientens plager, men noen komplikasjoner må påregnes.