Ulike syn på hva legen bør gjøre
Tre innledere bidro med ulike faglige og etiske perspektiver:
Ingeborg Marie Skulberg, styreleder i Norsk forening for palliativ medisin, understreket at dødshjelp ikke bør betraktes som et svar på lidelse.
– Når vi snakker om pasientens lidelse i livets sluttfase, må svaret være bedre palliasjon, ikke at legen skal forkorte livet. Det er helt feil vei å gå, sa Skulberg.
Hun advarte mot at en legalisering av dødshjelp kan svekke utviklingen av gode lindrende tjenester.
Gro Nylander, lege og representant for initiativtakerne bak forslaget om endring, tok til orde for at Legeforeningen bør innta et nøytralt standpunkt.
– Selv om jeg personlig støtter legalisering, mener jeg at Legeforeningen bør være nøytral i spørsmålet. Da favner vi bredden av synspunkter i medlemsmassen, uten å tone flagg. Flere andre legeforeninger internasjonalt har valgt dette, sa Nylander.
Hun pekte også på situasjoner der pasienter, til tross for god lindring, opplever livet som uutholdelig.
– Noen ønsker å avslutte livet på en verdig måte. Det bør vi som profesjon ta på alvor, og leger bør bidra til å lage et godt regelverk for dette.
Morten Magelssen, lege og professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, advarte på sin side sterkt mot å åpne for dødshjelp.
– Erfaringene fra andre land viser at grensene flytter seg. Det starter med et smalt unntak, men utvides over tid. Vi må spørre oss: Hvilke pasienter vil føle seg forpliktet til å velge døden? Å innta et nøytralt standpunkt, er første steg på veien mot legalisering, sa Magelssen.
Han advarte også mot at dødshjelp rokker ved selve legegjerningen:
– Hvis legens rolle blir å gi død i stedet for lindring, endrer vi noe helt grunnleggende i relasjonen mellom lege og pasient. Vi overskrider en farlig grense.