Pasienter med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse er en særlig utsatt gruppe. Når de ikke møter opp til behandling, er det fordi tjenestene ikke gjør nok for å sørge for tilpasset hjelp.
Foto: Sturlason
Riksrevisjonen rettet nylig sin sterkeste kritikk mot myndighetene for deres vurdering av helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse (1) . Myndighetene i denne sammenhengen var Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
I Norge har anslagsvis 5 200 voksne samtidig alvorlig ruslidelse og psykisk lidelse. Få av disse er i lønnet arbeid, og omtrent én av fem er uten fast bopel (2) . Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at verken helsetjenestene, de boligsosiale tjenestene, arbeidsrettet oppfølging eller andre meningsfylte aktivitetstiltak er tilpasset disse. Samhandlingen mellom de ulike tjenestene svikter, gruppen klarer ikke å nyttiggjøre seg eksisterende tilbud, og de har heller ikke noen reell medvirkning i utformingen.
Det er anslått at ruslidelser bidrar til 2,8 % av den totale sykdomsbyrden i Norge (3) . Tall for de siste fem årene viser at nærmere 8 av 1 000 innbyggere er pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (4) . Det er ikke kjent hvor mange som har ruslidelse og psykisk lidelse i mindre alvorlig grad.
Riksrevisjonen peker på manglende kapasitet i helsetjenestetilbudet til denne gruppen. Ser vi til TSB-tjenesten er antall årsverk i landet omtrent 3 500, hvorav 250 (7 %) er legeårsverk (5) . I gjennomsnitt får vi hvert år 12,5 nye yrkesaktive spesialister i rus- og avhengighetsmedisin, og på landsbasis er antallet nå oppe i 184 – ti år etter at spesialiteten ble godkjent (6) . Økt kapasitet innen spesialisert rusomsorg utfordres både av den forventede generelle mangelen på helsepersonell i framtida og av lav rekruttering av leger til både russpesialiteten og psykiatri spesielt (7) .
Riksrevisjonen finner det sterkt kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke gjør nok for å sørge for at pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse får den tilpassede helsehjelpen de trenger
Med dette som bakteppe finner Riksrevisjonen det sterkt kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke gjør nok for å sørge for at pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse får den tilpassede helsehjelpen de trenger. Blant Riksrevisjonens anbefalinger til departementet, er det kun anbefalingen om å stanse nedbyggingen av døgnbehandling i psykisk helsevern som er konkret (1) . Gitt at forholdene i tjenestene allerede er sterkt kritikkverdige, blir dette en blek anbefaling.
Døgnbemannede spesialisthelsetjenester er særlig ressurskrevende. Sykehusøkonomien har vært stram lenge, og antall døgnplasser i psykisk helsevern er halvert siden tusenårsskiftet. Samtidig har antall døgnplasser i tverrfaglig spesialisert rusbehandling ligget stabilt mellom 4,1 og 4,5 per 10 000 voksne siden 2010 (8) . De siste fem årene har heller ikke antall døgnplasser i psykisk helsevern endret seg vesentlig, verken totalt eller per region. De regionale forskjellene er der fortsatt: I 2023 hadde Helse Sør-Øst 7,0 døgnplasser per 10 000 voksne, mot 8,9 i Helse Nord (1) . Dette kan det være gode geografiske grunner til. Men når tallene var omtrent det samme i 2019 (henholdsvis 7,5 og 9,2), vil kun en gjenoppbygging av døgnkapasiteten gi mening. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre bekrefter da også i sitt svar til Riksrevisjonen at reduksjonen i døgnkapasitet i psykisk helsevern allerede har stoppet opp, og at Støre-regjeringen har gitt betydelige økonomiske incentiver og årlig stilt krav til de regionale helseforetakene om økt døgnaktivitet (1) . Det er de som sitter med «sørge for»-ansvaret og derfor får streng pekefinger fra både riksrevisor og statsråd.
En tilpasning i helsetjenestene som ikke nevnes i Riksrevisjonens vurdering, er de strengere kravene til ventetid i TSB-tjenesten sammenlignet med i somatikk og psykisk helsevern. Dette er krav som nylig ble strammet ytterligere til i Vestre sin helsetale (9) . Nye tall viser at kravet om at ventetida i TSB-tjenestene ikke skal overstige 33 dager, innfris (10) . Det kunne fortjent positiv oppmerksomhet. Rus og psykiatri er heller ikke blant fagområdene med lengst ventetid eller flest ventende (10) . At ikke alle tall peker feil vei eller framstår uoppnåelige, kan kanskje være til trøst for henviste pasienter og bekymrede og fortvilte pårørende.
Personer med alvorlig rus- og psykisk lidelse har som gruppe meget svekket inntektsevne , og egenandeler og gebyr bidrar til manglende oppmøte (1) . Betalingsvansker kan utgjøre en pasientsikkerhetsrisiko (11) . Det er eksempler på at helsepersonell prøver å bøte på problemet for pasienten, som å kreve én egenandel for tre avtaler i samme uke (1) . Myndighetene ber da også uttrykkelig om at tjenestene tilpasser og utviser skjønn og er forsiktig med å gi gebyr til pasienter i rus og psykiatri (12) . Samtidig åpner dette for ulik gebyrpraksis, noe som utfordrer prinsippet om likebehandling (11) . En konsistent tilpasning er at gebyr ved manglende oppmøte i psykiatri eller for rusbehandling skal tilsvare egenandelstaksten (en fjerdedel av beløpet som innkreves om du uteblir fra avtale i resten av spesialisthelsetjenesten) (13) . Ubetalte gebyr i helsetjenestene går til inkasso, og mange risikerer med dagens ordning å opparbeide seg gjeld til inkassoselskapene (11) .
Den totale sykdomsbyrden for menn med ruslidelser er dobbelt så høy som for kvinner, og for hver kvinne i TSB-behandling er det to menn
Gebyr og egenandeler er småpenger i den store sammenhengen. Dersom spesialisthelsetjenesten lar være å kreve betaling fra personer med alvorlig ruslidelse og psykisk lidelse, enten pasienten har opparbeidet seg frikort eller ikke, vil både helsepersonell og administrativ innsats kunne benyttes mer hensiktsmessig (14) .
Jokke sang om «oss verdiløse menn» (15) . Den totale sykdomsbyrden for menn med ruslidelser er dobbelt så høy som for kvinner, og for hver kvinne i TSB-behandling er det to menn (3, 16) . Likevel nevnes ikke kjønnsforskjellen i Riksrevisjonens vurdering. Nasjonal faglig retningslinje har et kort avsnitt om kjønnsspesifikk behandling og at det kan vurderes (17) . Vi vet at kvinner oppsøker helsehjelp i større grad enn menn, og blant Mannsutvalgets anbefalinger innen helse var å nedsette et mannshelseutvalg og gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for menn (18) . Det kan bli feil om kjente kjønnsforskjeller ikke tas hensyn til i tilpasningen av helsetjenester til de med samtidig rus- og psykisk lidelse.
«Vi finner oss i're», sang Jokke. I framleggingen trakk riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fram at personer med samtidig rusproblematikk og psykisk lidelse er en gruppe som klager lite og krever lite . Når gruppen i for liten grad klarer å benytte seg av eksisterende tilbud – hva blir verdien av tilbudet da? Kjernen i vår felles helsetjeneste er likeverd og lik tilgang til helsetjenester. For mange med rus og psykiatri er dette uoppnåelig, og det er i stedet erstattet med uverdige møter med byråkrati og tjenester som ikke samhandler. Dette er dessverre uttrykk for et samfunns menneskesyn på verdiløse mennesker.