Helene Helgeland er ph.d., spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for komplekse psykosomatiske tilstander hos barn og unge, Oslo universitetssykehus.
Takk for innspill til vår artikkel (1). Vårt mål er å fremheve at det i dag finnes en rekke ulike betegnelser på en heterogen gruppe tilstander, preget av kroppslige symptomer som ikke kan forklares av til nå velkjente, anerkjente sykdomsmekanismer. Gjennom århundrer har pasienter med slike plager blitt oversett og nedprioritert, noe som reflekteres i de hyppige navneendringene knyttet til disse tilstandene – en direkte konsekvens av stigmaet som følger med.
Vårt forslag om å revitalisere bruken av begrepet funksjonell er ikke selvinnlysende, men det representerer et pragmatisk alternativ. Store internasjonale fagmiljøer har nå samlet seg rundt dette begrepet, men med en oppdatert forståelse og et nytt innhold (2, 3). Å anvende en slik overordnet betegnelse innebærer ikke at man ukritisk slår tilstandene sammen. Tvert imot: På bakgrunn av ny forskning er det foreslått flere undergrupper, og det pågår i dag betydelig arbeid som gir økt innsikt i sykdomsmekanismer, likheter og forskjeller. Vi ønsker ikke å lansere en «altomfattende, universell» forklaringsmodell (4), men et begrep som kan romme ulike mekanismer og forklaringer.
Selvsagt må vi være mottakelige for at nye sykdommer kan oppdages. En biopsykososial sykdomsforståelse låser ikke, men åpner for ny kunnskap om komplekse fenomener. Og som Valeur skriver, det er avgjørende at vi «arbeider med åpne sinn og falsifiserbare hypoteser» (5).
Vårt forslag er ikke «ny vin i gammel flaske» (5). Dersom det kun dreide seg om en språklig justering uten reell innholdsmessig endring, kunne kritikken vært berettiget. Men vi argumenterer nettopp for at begrepet funksjonell må gjennomgå en vesentlig begrepsmessig og faglig oppdatering. Dette kan være et nødvendig skritt mot en mer presis og kunnskapsbasert forståelse av disse tilstandene.
At funksjonell har ulike betydninger er velkjent (6). Begrepet har, både i medisinske og andre sammenhenger, flere betydninger utover «å tjene formålet sitt godt», og kan også beskrive noe «som gjelder en funksjon» (6). Denne flertydigheten understreker behovet for klar kommunikasjon. I stedet for å forkaste begrepet, bør vi benytte det presist og informere om den moderne medisinske forståelsen. Den forutsetter at funksjonelle lidelser kan forklares med referanse til moderne, interdisiplinær nevrovitenskap.
Malterud mener at det ikke er tilstrekkelig at begrepet funksjonell (i redefinert betydning) har vært i bruk i mange år i Danmark (7). Vi vil imidlertid påpeke at det her er snakk om etablerte internasjonale fagmiljøer (2, 3). For eksempel er EURONET-SOMA et europeisk forskningsnettverk bestående av eksperter fra 14 land, med mål om å forbedre diagnostisering, behandling og helsetjenester for pasienter med vedvarende kroppslige plager (3).
Dersom vi klarer å utvikle «et bedre overgripende analytisk begrep som er tilstrekkelig spesifikt, uten negative konnotasjoner, med tydelig referanse til nyere forståelse av sannsynlige sykdomsmekanismer» (7), er vi åpne for å jobbe for en bred implementering av dette. Inntil videre mener vi at en nyformulering av begrepet funksjonell representerer et skritt i riktig retning. Det hadde vært interessant å møtes og drøfte dette mer inngående!
Litteratur
Helgeland H, Getz LO, Herner LB et al. Betegnelsen funksjonelle lidelser bør revitaliseres. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.24.0573
Aybek S, Perez DL. Diagnosis and management of functional neurological disorder. BMJ 2022; 376: o64-o.
Burton C, Fink P, Henningsen P et al. Functional somatic disorders: Discussion paper for a new common classification for research and clinical use. BMC Med. 2020; 18(1):34-.
H. Helgeland og medarbeidere svarer
Takk for innspill til vår artikkel (1). Vårt mål er å fremheve at det i dag finnes en rekke ulike betegnelser på en heterogen gruppe tilstander, preget av kroppslige symptomer som ikke kan forklares av til nå velkjente, anerkjente sykdomsmekanismer. Gjennom århundrer har pasienter med slike plager blitt oversett og nedprioritert, noe som reflekteres i de hyppige navneendringene knyttet til disse tilstandene – en direkte konsekvens av stigmaet som følger med.
Vårt forslag om å revitalisere bruken av begrepet funksjonell er ikke selvinnlysende, men det representerer et pragmatisk alternativ. Store internasjonale fagmiljøer har nå samlet seg rundt dette begrepet, men med en oppdatert forståelse og et nytt innhold (2, 3). Å anvende en slik overordnet betegnelse innebærer ikke at man ukritisk slår tilstandene sammen. Tvert imot: På bakgrunn av ny forskning er det foreslått flere undergrupper, og det pågår i dag betydelig arbeid som gir økt innsikt i sykdomsmekanismer, likheter og forskjeller. Vi ønsker ikke å lansere en «altomfattende, universell» forklaringsmodell (4), men et begrep som kan romme ulike mekanismer og forklaringer.
Selvsagt må vi være mottakelige for at nye sykdommer kan oppdages. En biopsykososial sykdomsforståelse låser ikke, men åpner for ny kunnskap om komplekse fenomener. Og som Valeur skriver, det er avgjørende at vi «arbeider med åpne sinn og falsifiserbare hypoteser» (5).
Vårt forslag er ikke «ny vin i gammel flaske» (5). Dersom det kun dreide seg om en språklig justering uten reell innholdsmessig endring, kunne kritikken vært berettiget. Men vi argumenterer nettopp for at begrepet funksjonell må gjennomgå en vesentlig begrepsmessig og faglig oppdatering. Dette kan være et nødvendig skritt mot en mer presis og kunnskapsbasert forståelse av disse tilstandene.
At funksjonell har ulike betydninger er velkjent (6). Begrepet har, både i medisinske og andre sammenhenger, flere betydninger utover «å tjene formålet sitt godt», og kan også beskrive noe «som gjelder en funksjon» (6). Denne flertydigheten understreker behovet for klar kommunikasjon. I stedet for å forkaste begrepet, bør vi benytte det presist og informere om den moderne medisinske forståelsen. Den forutsetter at funksjonelle lidelser kan forklares med referanse til moderne, interdisiplinær nevrovitenskap.
Malterud mener at det ikke er tilstrekkelig at begrepet funksjonell (i redefinert betydning) har vært i bruk i mange år i Danmark (7). Vi vil imidlertid påpeke at det her er snakk om etablerte internasjonale fagmiljøer (2, 3). For eksempel er EURONET-SOMA et europeisk forskningsnettverk bestående av eksperter fra 14 land, med mål om å forbedre diagnostisering, behandling og helsetjenester for pasienter med vedvarende kroppslige plager (3).
Dersom vi klarer å utvikle «et bedre overgripende analytisk begrep som er tilstrekkelig spesifikt, uten negative konnotasjoner, med tydelig referanse til nyere forståelse av sannsynlige sykdomsmekanismer» (7), er vi åpne for å jobbe for en bred implementering av dette. Inntil videre mener vi at en nyformulering av begrepet funksjonell representerer et skritt i riktig retning. Det hadde vært interessant å møtes og drøfte dette mer inngående!
Litteratur