Kommentar

Funksjonelle lidelser - et dårlig og misvisende begrep

Kirsti Malterud
professor emerita
Interessekonflikt:  Nei

Jeg er ikke enig i at betegnelsen funksjonelle lidelser (FL) bør revitaliseres.

Vi trenger et bedre begrep for kroppslige plager uten konsistente biomedisinske spor som rammer en stor pasientgruppe med lav medisinsk status og betydelig funksjonstap og lidelsestrykk. Et patogenetisk grunnlag der pasienter med forskjellig genetisk og sosial sårbarhet utvikler symptomer fra ulike organsystemer som følge av kroppslig stressbelastning med sentral sensitivering, er sannsynlig.

Betegnelser som hittil har vært i bruk, er misvisende eller stigmatiserende, som medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS), subjective health complaints (SHC), somatoform sykdom, psykosomatisk sykdom, mekvertitt eller diffusitas. En begrepsanalyse viser hvordan slike begreper utvikler seg historisk og befester definisjonsmakt i samfunnet og blant fagfolk (1).

Selv må jeg ta noe ansvar for at MUPS-begrepet fikk fotfeste i Norge med etablering av referansegruppen for MUPS i Norsk forening for allmennmedisin (2009). MUPS/MUS var vanlige termer i forskningslitteraturen og ble oppfattet som deskriptive begrep. Vi ville unngå normative begreper der manglende somatiske funn betydde at det var ingenting eller psykiatri. Mange pasienter forteller om opplevd bagatellisering og urettmessig psykologisering som umuliggjør helhetlige samhandlingsstrategier. Men MUPS var heller ikke et robust og akseptabelt begrep, ikke minst fordi mange snakker om uforklarlige symptomer.

Andre begreper som sammensatte lidelser, vedvarende fysiske symptomer eller dysfunksjon har vært foreslått, men har lav spesifisitet og kan like gjerne kan brukes om metabolsk syndrom eller hofteleddsartrose. Betegnelsene som fortsatt er brukes, illustrerer problemene med å oppfylle kriteriene for et godt begrep (2). Min favoritt hittil er Bodily Distress Syndrome, men brukergrupper som assosierer begrepet med stress eller psykiatri, vil ikke akseptere dette.

Definisjonen av funksjonelle lidelser der legen mener psykologiske forhold har sentral betydning for symptomutvikling eller utforming (3), lever fortsatt i beste velgående. Som påpekt i en annen kommentar betyr for øvrig «funksjonelt» i dagligtale noe som tjener formålet sitt godt (4). Slik kjennes det neppe for pasientene med disse plagene.

Argumenter om at begrepet i mange år har vært brukt i Danmark, og at kriteriene er revidert, holder ikke.

Vi trenger et bedre overgripende analytisk begrep som er tilstrekkelig spesifikt, uten negative konnotasjoner, med tydelig referanse til nyere forståelse av sannsynlige sykdomsmekanismer.

Litteratur
1. Malterud K. «Mener han at somatisering er noe jeg gjør?» En pragmatisk begrepsanalyse Tidsskr Forskn Sygdom Samfund. 2006 (6):5-19. https://tidsskrift.dk/sygdomogsamfund/article/view/493/423.
2. Creed F, Guthrie E, Fink P, et al. Is there a better term than «Medically unexplained symptoms»? Journal of Psychosomatic Research. 2010;68(1):5-8.
3. Malt UF, Malt EA, Blomhoff S, et al. Funksjonelle somatiske lidelser - en oversikt.. Tidsskr Nor Lægeforen. 2002 122(14):1379-84.
4. Store norske leksikon. Funksjonell. https://snl.no/funksjonell Lest 03.02.25.

Publisert: 04.02.2025