Det er jo en ønskedrøm; med et trylleslag har alle sykdommer man ikke forstår årsaken til og som tidligere har blitt betegnet som uforklarte fått sin forklaring: «Kumulativ biopsykososial belastning, genetiske faktorer og epigenetiske endringer påvirker sårbarheten for å utvikle symptomene». Dette kan virke forlokkende enkelt, men risikerer å bli en sekkebetegnelse for alt som ikke er umiddelbart forstått – noe som er problematisk.
Jeg erkjenner at det finnes tilstander der biopsykososiale faktorer utgjør en stor del av problemet. Men mange sykdommer som tidligere ble sett som «uforklarte» som cøliaki og endometriose, har senere fått biomedisinske forklaringer (1, 2). Nye sykdommer i denne kategorien vil dukke opp, og hvem skal sørge for at de får plass der de hører hjemme, hvis vi låser dem inne i et biopsykososialt narrativ?
Som ME-pasient vet jeg at denne pasientgruppen har kjent følgene av denne tilnærmingen i flere tiår. Artikkelforfatterne kommer fra et miljø som ikke er så stort som det fremstår, men som ofte styrker egne teorier gjennom intern sitering. Helene Helgeland er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, som alltid har vektlagt psykososiale forklaringer, men har utad forsøkt å fremstå som balanserte. Den siste tiden har de avskrevet biomedisinske årsaksforklaringer helt. Deres nettsider har nå ingen henvisninger til biomedisinsk forskning, og behandlingsrådene deres står i sterk kontrast til NICE-retningslinjene fra 2021 (3-7).
Å samle uforklarte symptomer under en paraply av «funksjonelle lidelser» kan virke som en praktisk løsning for helsevesenet, men det risikerer å bli en kortsiktig tildekking av kunnskapshull. For pasienter med sykdommer som fortsatt er delvis uforklarte, vil dette forslaget være et stort tilbakeskritt. Kategorisering som funksjonell lidelse fratar oss retten til å bli møtt med åpenhet og nysgjerrighet i helsevesenet. I stedet blir vi plassert i en bås der symptomene tolkes som et uttrykk for at hjernens prediksjonsevne har blitt trent på en uheldig måte, og at «omprogrammering» kan være løsningen.
Hva skjer med sykdommer som i dag er uforklarte, men som i morgen viser seg å ha biologiske årsaker? Hvis vi låser slike tilstander i en psykosomatisk forståelse for tidlig, hvem skal ta ansvar for å flytte dem dit de hører hjemme? Historien viser at medisinen stadig oppdager nye forklaringer, men dette krever at vi ikke gir opp nysgjerrigheten og troen på forskning.
I stedet for å revitalisere begrepet «funksjonelle lidelser», bør vi revitalisere forpliktelsen til å forstå det vi ennå ikke forstår. Helsevesenet må møte pasientene med respekt, åpenhet og viljen til å finne svar – ikke plassere dem i kategorier som kan forverre situasjonen.
Når funksjonelle lidelser blir svaret på alt vi ikke forstår
Det er jo en ønskedrøm; med et trylleslag har alle sykdommer man ikke forstår årsaken til og som tidligere har blitt betegnet som uforklarte fått sin forklaring: «Kumulativ biopsykososial belastning, genetiske faktorer og epigenetiske endringer påvirker sårbarheten for å utvikle symptomene». Dette kan virke forlokkende enkelt, men risikerer å bli en sekkebetegnelse for alt som ikke er umiddelbart forstått – noe som er problematisk.
Jeg erkjenner at det finnes tilstander der biopsykososiale faktorer utgjør en stor del av problemet. Men mange sykdommer som tidligere ble sett som «uforklarte» som cøliaki og endometriose, har senere fått biomedisinske forklaringer (1, 2). Nye sykdommer i denne kategorien vil dukke opp, og hvem skal sørge for at de får plass der de hører hjemme, hvis vi låser dem inne i et biopsykososialt narrativ?
Som ME-pasient vet jeg at denne pasientgruppen har kjent følgene av denne tilnærmingen i flere tiår. Artikkelforfatterne kommer fra et miljø som ikke er så stort som det fremstår, men som ofte styrker egne teorier gjennom intern sitering. Helene Helgeland er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, som alltid har vektlagt psykososiale forklaringer, men har utad forsøkt å fremstå som balanserte. Den siste tiden har de avskrevet biomedisinske årsaksforklaringer helt. Deres nettsider har nå ingen henvisninger til biomedisinsk forskning, og behandlingsrådene deres står i sterk kontrast til NICE-retningslinjene fra 2021 (3-7).
Å samle uforklarte symptomer under en paraply av «funksjonelle lidelser» kan virke som en praktisk løsning for helsevesenet, men det risikerer å bli en kortsiktig tildekking av kunnskapshull. For pasienter med sykdommer som fortsatt er delvis uforklarte, vil dette forslaget være et stort tilbakeskritt. Kategorisering som funksjonell lidelse fratar oss retten til å bli møtt med åpenhet og nysgjerrighet i helsevesenet. I stedet blir vi plassert i en bås der symptomene tolkes som et uttrykk for at hjernens prediksjonsevne har blitt trent på en uheldig måte, og at «omprogrammering» kan være løsningen.
Hva skjer med sykdommer som i dag er uforklarte, men som i morgen viser seg å ha biologiske årsaker? Hvis vi låser slike tilstander i en psykosomatisk forståelse for tidlig, hvem skal ta ansvar for å flytte dem dit de hører hjemme? Historien viser at medisinen stadig oppdager nye forklaringer, men dette krever at vi ikke gir opp nysgjerrigheten og troen på forskning.
I stedet for å revitalisere begrepet «funksjonelle lidelser», bør vi revitalisere forpliktelsen til å forstå det vi ennå ikke forstår. Helsevesenet må møte pasientene med respekt, åpenhet og viljen til å finne svar – ikke plassere dem i kategorier som kan forverre situasjonen.
Litteratur:
1. Hoff DA, Risstad H, Høie O, Hovdenak N. Cøliaki – nye kliniske erkjennelser og diagnostiske hjelpemidler. Tidsskr Nor Legeforen 2003; 123: 3221-5.
2. Tanbo T. Se opp for endometriose. Tidsskr Nor Legeforen 2021. doi: 10.4045/tidsskr.21.0330.
3. Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME. Oslo universitetssykehus. https://www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-cfsme/ Lest 29.01.2025.
4. Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME. Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME. Oslo universitetssykehus. Arkivert versjon. https://web.archive.org/web/20240116224738/https:/www.oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/nasjonal-kompetansetjeneste-for-cfsme/ Lest 29.01.2025.
5. Nilsen L. Dette er veldig spennende resultater. Dagens Medisin 21.09.2017. https://www.dagensmedisin.no/forskning/dette-er-veldig-spennende-resultater/371168 Lest 29.01.2025.
6. NOU 2023:5 Den store forskjellen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-nou-2023-5-den-store-forskjellen/id2965691/?uid=6ee5e024-dcc0-4b83-bad9-f01b2e90d215 Lest 29.01.2025.
7. Pedersen M. Kan du tenke deg frisk. Mind-Body Podden Episode 7. 2024. https://youtu.be/L_NYxjHU0Cw?si=K_C7gFqhlfCOgTpc Hørt: 29.01.2025.