Tidligere overlege, professor dr.med. Torbjørn Kufaas døde 23. september 2024, 90 år gammel. Med det er en av grunnleggerne av barnekirurgisk virksomhet ved St. Olavs hospital gått bort.
Han ble født 17. januar 1934 i Trondheim, der han vokste opp. Etter skolegang ved Singsaker skole og Trondheim Katedralskole fullførte han i 1954 Kystartilleriets befalsskole i Bergen. Deretter studerte han medisin ved universitetet i Aberdeen og ble ferdig utdannet lege i 1962. Etter turnustjeneste i Trondheim og Lofoten tok han fatt på spesialistutdanning i kirurgi og arbeidet i årene 1965–72 i utdanningsstillinger ved Sentralsykehuset i Trondheim og et år ved Sahlgrenska sjukhuset i Göteborg. Deretter valgte han å spesialisere seg videre i barnekirurgi og arbeidet med dette ved universitetsklinikken i Helsingfors fra 1972 til 1975 og en kortere periode i Sheffield. Fra 1975 var han med og etablerte den barnekirurgiske avdelingen ved Regionsykehuset i Trondheim, nå St. Olavs hospital, og arbeidet som sjef ved denne frem til pensjonering i 2001. De senere årene fungerte han i tillegg i administrative stillinger ved sykehusets kirurgiske klinikk. I dag har St. Olavs hospital en av de to eneste avdelingene for nyfødtkirurgi i Norge.
Torbjørn disputerte for den medisinske doktorgraden ved universitetet i Helsingfors i 1981 basert på et eksperimentelt arbeid om trakeakirurgi. I 1985 ble han tilknyttet NTNU som Norges første professor i barnekirurgi.
I flere år var han leder for Norsk barnekirurgisk forening og ble senere utnevnt til æresmedlem av foreningen. I en periode var han også generalsekretær for Nordisk barnekirurgisk forening og arrangerte i denne sammenhengen en stor internasjonal barnekirurgisk kongress i Trondheim i 1990.
Som pensjonist fortsatte han i en periode med undervisning av medisinstudenter og i flere år som eksamenssensor ved medisinstudiet på NTNU. I 2000 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid med barnekirurgi.
Torbjørn hadde sans for stil og tradisjoner. Han var formell i klesveien og var nok preget av studieoppholdet i Storbritannia. Alle samarbeidende yrkesgrupper ble viet oppmerksomhet, og han var spesielt opptatt av læringsmiljøet for unge kolleger. Han var en flott assistent for yngre kirurger, som kunne utføre krevende operasjoner under hans kyndige veiledning.
Han hadde også utpreget humoristisk sans. Hans kommentarer ble ikke tatt ille opp da man for eksempel halvannen time etter ordinær arbeidstid kunne bli møtt med følgende utsagn: «De har ikke tenkt å være så lenge i avdelingen De da, siden De går så tidlig hjem.»
Vi minnes Torbjørn som en god kollega, læremester og venn, og tankene går til hans kone Jill, barn og barnebarn.