Ulrich Abildgaard

Ulrich Abildgaard, en av pionerene innen norske legers engasjement for å forebygge atomkrig, døde 16. mars 2024, 91 år gammel. Han var spesialist i indremedisin, professor og overlege på hematologisk avdeling på Aker sykehus og en internasjonal kapasitet innen tromboseforskning, med stor vitenskapelig produksjon. Han brukte sin medisinske kunnskap og sitt politiske engasjement til å delta i etableringen av Norske leger mot atomvåpen i mars 1982, som den norske avdelingen av International Physicians for the Prevention of Nuclear War, IPPNW. Han var foreningens andre leder da han etterfulgte Einar Kringlen i 1984.

Han skrev i Norske leger mot atomvåpens informasjonsblad: «Ny erkjennelse krever tid. Før eller senere vil nordmenn forstå at trusselen om atomhelvete bare økes ved fortsatt opprustning, og at nedrustning i øst og vest er vår eneste mulighet. Legers kunnskaper og innflytelse gir dem et særlig ansvar for informasjon til folk og politikere. Vi må gjøre vårt til at erkjennelsen ikke kommer for sent». Samme år skrev han: «Mer enn en million leger verden over har nå undertegnet IPPNWs appell til atommaktene om stans i atomopprustningen og prøvesprengninger. Resultatet av kampanjen er at hver fjerde lege i Norge enten er medlem av NLA eller har undertegnet appellen».

I hans tid som leder rettet Norske leger mot atomvåpen en anmodning til Legeforeningen om å oppnevne en ekspertgruppe med oppgave å uttale seg om de medisinske virkningene av en kjernefysisk krig i Norge og helsevesenets muligheter til å yte befolkningen hjelp under og etter en eventuell krig. Abildgaard var medlem av ekspertgruppen på ti fremtredende leger som under ledelse av Alexander Pihl leverte sin 15 siders lange rapport «Medisinske og biologiske virkninger av atomkrig» trykt i Tidsskriftet nr. 24/1985. Konklusjonen var følgende: «Ingen anstrengelser er for store når det gjelder å forhindre at atomvåpen igjen blir brukt. Et viktig ledd i disse anstrengelser er å klargjøre for alle en atomkrigs realiteter. Leger har her et spesielt ansvar. Ingen må kunne nære falske forhåpninger om at samfunnet vil bestå og at et menneskeverdig liv vil bli mulig etter en atomkrig».

Ulrich Abildgaard fortsatte sitt engasjement hele livet. Med sin medisinskfaglige tyngde var han en inspirator i arbeidet for å engasjere leger i Norge til å se og bekjempe den trussel atomvåpen representerer for alt liv på jorden og for de menneskelige verdier som er grunnlaget for alt legearbeid. Hans engasjement og klare advarsler er ikke mindre aktuelle i dag, 40 år senere.

Vi minnes ham som venn, medmenneskelig faglig inspirator og bidragsyter i arbeidet mot atomvåpenvanviddet.