God ledelse er veien ut av krise
Når valgene som har ført frem til krisen er gjort av de sittende lederne, er det krevende å styre seg ut. Den svekkede tilliten blant ansatte er legitim. At ledere i de lokale helseforetakene har tillit, hjelper lite når de er umyndiggjorte, og øvrig ledelse fremstår som et mangehodet troll.
For kommunene kan eierskapet i Helseplattformen minne om et pyramidespill, der det gis insitamenter for å få andre med for å hindre egen undergang
For kommunene kan eierskapet i Helseplattformen minne om et pyramidespill, der det gis insitamenter for å få andre med for å hindre egen undergang (3). Jo færre kommuner som blir med i prosjektet, jo høyere er kostnadene for dem som allerede er med. Selv om Helse Midt-Norge er den største eieren, så har ikke det regionale helseforetaket noe overordnet ansvar, og prosjektet er ikke underlagt foretakets øvrige IT-organisasjon HEMIT. Oppdraget om å innføre Helseplattformen i Helse Midt-Norge ble gitt og bekreftet av toppolitikere som i dag både er i posisjon og i opposisjon. I sum er Helseplattformen et skilsmissebarn med et sammensurium av foreldre og steforeldre med ulike behov og med liten lyst til å ta hverken skyld eller ansvar.
Nå må noen utøve et tydelig lederskap. Dette inkluderer å ta et uforbeholdent ansvar for situasjonen og å kommunisere en situasjonsbeskrivelse som ansatte i helseforetak og kommuner kjenner seg igjen i. Risikoviljen kan ikke være høyere hos ledere enn det som er lovlig og akseptabelt for det utøvende helsepersonellet (4, 5). Å skylde på ansattes «vonde vilje» eller uttrykke krenkelse over at berørte parter tar til sterke ord når krisen fortsetter, bidrar til å forverre krisen (6, 7). Å kaste ut et kostnadsestimat det knapt finnes dokumentasjon for, eller proklamere en unyansert umulighet av å snu, oppleves som en provokasjon (8) – særlig når utspillene kommer fra hoder på trollet som ikke åpenbart har kompetanse innen IT, helse eller helsetjenesteutvikling (9).
Reversering er tidkrevende og kostbart, men umulig er det ikke. Å prise inn tap av kompetente arbeidstakere, tap av effektivitet, tap av fleksibilitet og endringsdyktighet kan få regnestykkene til å se helt annerledes ut enn de gjør i «tenk på et tall»-presentasjonene til styret i Helse Midt-Norge (10).
Det gjenstår å se om Helseplattformen er en ondartet kreftsvulst som burde blitt operert vekk før den fikk spredd seg. Eller om den blir redningen for et helsevesen som ikke trengte redning før innføringen. Før man går videre, må helseminister, direktører og styrer i helseforetak og kommuner vise at de har skjønt hva man legger i potten med å rulle ut systemet videre. Troverdige 20-årsperspektiv med beste- og verstefallsscenarioer ved å fortsette kontra å reversere prosjektet, må legges frem internt og i media.
Når vi nå henter inn metodene fra 'klassens dårligste', er det en uheldig vei inn i en fremtid med høyere krav til effektivitet
Det amerikanske helsevesenet er verdens minst effektive. Historisk har man i USA hatt lite utbygde offentlige helsetjenester og likevel brukt nesten dobbelt så mange statlige penger på helsevesenet per capita enn det vi gjør i Norge (11). Når vi nå henter inn metodene fra «klassens dårligste», er det en uheldig vei inn i en fremtid med høyere krav til effektivitet.
Det resterende Helse-Norge vil godta at man mislyktes i et IT-prosjekt og reverserte til en høy engangskostnad. Men de kommer ikke til å godta at helsetjenestene i Midt-Norge får overført flere kroner per innbygger enn resten av landet i all overskuelig fremtid fordi man valgte et dårlig dataprogram med kaotisk eierskap og forvaltning.