Kunnskap fra smerteforskning må inn
Innenfor smerteforskning er det gjort vesentlige framskritt i forståelsen av patofysiologiske årsaker til kroniske smerter. Dette handler blant annet om ulike former for dysfunksjon i nervesystemet som kan gi smertesensitivisering. En omfattende oversiktsartikkel viser at sentral sensitivisering er til stede ved en lang rekke lidelser i muskel- og skjelettapparatet (7).
Gjeldende kliniske retningslinjer for behandling av korsryggsmerter er fra 2007 og inneholder ikke beskrivelse av andre smertetyper enn nociseptive og nevropatiske smerter, sistnevnte begrenset til nerverotaffeksjon (4). Behandlingen som per i dag tilbys pasienter med uspesifikke kroniske ryggsmerter hjelper et fåtall. Ryggfagfeltet kan trolig ha mye å vinne på å rette oppmerksomheten mot smerteforskning og patofysiologiske årsaker til kroniske ryggsmerter.
Ryggfagfeltet kan trolig ha mye å vinne på å rette oppmerksomheten mot smerteforskning og patofysiologiske årsaker til kroniske ryggsmerter
Det finnes i begrenset grad behandling for smerter forårsaket av dysfunksjon i sentralnervesystemet, men det er allikevel viktig å diagnostisere tilstandene, ikke minst for å unngå feilbehandling. Pasienter med disse smertetilstandene vil være unormalt smertesensitive og får ofte langvarig smerteforverring av normale fysiske belastninger. Pasientene vil skåre høyt på Fear-Avoidance Beliefs Questionnaire, men her er årsaken patofysiologisk og ikke psykologisk. Disse pasientene kan urettmessig oppleve å bli behandlet som irrasjonelle og som lite samarbeidsvillige i å normalisere fysisk aktivitet.
Kunnskap om smertemekanismer kunne gitt grunnlag for en konstruktiv pasientsamtale. Da kunne fokuset vært på kunnskapsdeling om smertemekanismer som samsvarer med pasientenes erfaringer, noe som i neste omgang kunne ha vært utgangspunkt for samtale om livsmestring til tross for store smertebegrensninger.
Kunnskap om disse smertemekanismene kan også bidra til bedre seleksjon av pasienter til kirurgi. Sterke smerter og degenerative forandringer er trolig ikke en god indikator for kirurgisk behandling. Degenerative forandringer i skjelett og mellomvirvelskiver er vanlige funn også hos symptomfrie og har ofte usikker sammenheng med smerter (8). Paradoksalt nok kan smertene være forårsaket av smertemekanismer der kirurgi er kontraindisert. En stor studie om fusjonskirurgi viste sammenheng mellom preoperativ høy skår på kartleggingsskjemaet Central Sensitisation Inventory (CSI) og dårlig utfall av behandlingen (9). Informasjon om smertemekanismer kan også forhindre at fortvilte pasienter søker uhensiktsmessig og potensielt skadelig behandling.
Det er behov for å utvide det tverrfaglige teamet med smertefaglig kompetanse, ikke minst for å bidra diagnostisk i tidlig fase. Per i dag utgjør smertebehandlere som oftest endestasjonen, når pasientene er gitt opp av ryggmiljøet.