Hvem skriver vi journalen for?

Pasientjournalen er en oppfølging til boken Helsespråk, som handlet om språk i helsefaglig kommunikasjon generelt. I Pasientjournalen snevres dette inn til språket i journalen, som har fått et økende antall funksjoner i tillegg til å være et kommunikasjons- og dokumentasjonsverktøy for helsepersonell. Journalen har også blitt langt mer tilgjengelig for pasientene det skrives om – den har blitt pasientjournalen. Forfatterne av boken ønsker å belyse disse endringene, med mål om å «bevisstgjøre alle brukere av pasientjournaler (…) om betydningen av språket som benyttes».

Boken består av 22 kapitler, hver med egne forfattere (videre kalt bidragsytere). Hvert kapittel har et eget sammendrag, referanseliste og minibiografier om bidragsyterne til kapittelet. Foruten det gjennomgående temaet språk i pasientjournalen, er hvert kapittel skrevet som selvstendige tekster som kan leses hver for seg. Det er lite illustrasjoner eller tabeller i boken, og de som finnes er uten farger.

Flere av bidragsyterne er leger med ulike spesialiteter, men også direktøren i Språkrådet, jurister og IT-teknikere er blant de som har skrevet i boken. Følgelig er vinklingen, sjangeren og skrivestilen svært ulik fra kapittel til kapittel, som samlet gir en bred og variert innføring i pasientjournalens mange funksjoner. Samtidig fører det til at noen poeng blir gjentatt av flere bidragsytere og det er ikke alltid tydelig om teksten er rettet mot helsepersonell, den generelle befolkningen, eller begge deler.

Overordnet handler kapitlene om pasientjournalen slik den er, slik den burde være, eller slik den kan bli. Undertegnede nikket gjenkjennende til bokens eksempler på dårlig språk og hvordan det kan forbedres, men jeg synes noen av bidragsyterne har høye forventninger til mengden informasjon som helsepersonell skal rekke å skrive ned. Da var det mer oppløftende å lese hva fremtiden kan bringe, for eksempel at kunstig intelligens sammenfatter journalopplysningene fra et sykehusopphold til en ferdig epikrise og skriver en oppsummering til pasienten på et blunk.

Pasientjournalen vil sannsynligvis være mest interessant for helsepersonell og språkinteresserte, selv om den store variasjonen mellom kapitlene gjør det vanskelig å definere en målgruppe. Uansett lykkes boken i å bevisstgjøre egen språkbruk i pasientjournalen.