Artikkel
Rolf Seljelid døde 14. juni, 89 år gammel.
Han vokste opp i Levanger, ble cand.med. i Bergen i 1959, dr.med. i Stockholm i 1966 og spesialist i patologi i 1967. Etter noen år som spesiallege ved Radiumhospitalet og visiting scientist ved Rockefeller Institute i New York, var han fra 1971 professor i morfologi ved Universitetet i Tromsø, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 2004.
Rolf hadde et brennende engasjement for forskning av ypperste kvalitet. I 1993 kom han med en kraftsalve som ble starten på elitesatsingen i norsk forskning, vokst ut av egne erfaringer fra eliteuniversiteter i USA og Sverige. Spørsmålet hans var: Hvorfor tar vi ikke mål av oss til en Nobelpris, like gjerne som en olympisk gullmedalje? Med støtte fra Forskningsrådet fikk han etablert Toppforskningsprogrammet, som ble forløperen til Yngre fremragende forskere (YFF) og Senter for fremragende forskning (SFF).
Rolfs egen forskning har gitt viktige bidrag til å forstå celler i immunsystemet. Som forskningsveileder stimulerte han sine studenter til å inkludere både basalbiologiske og anvendbare aspekter. Han hadde et rikt nettverk av forskere i og utenfor Norge og har spilt en betydelig rolle i å sette miljøet i Tromsø på det internasjonale forskningskartet.
Rolfs interesser var brede og omfattet bl.a. filosofi, matematikk og almen naturvitenskap. Som foredragsholder, radiokåsør og lørdagskronikør i Nordlys, bidro han sterkt til å bygge bro mellom universitetet og befolkningen i Tromsø by.
Med Rolfs død er enda en av pionerene ved etableringen av Universitetet i Tromsø borte. Vi minnes ham som et rikt menneske og en god venn.