Mange leger rapporterer om en økning i selvrapportert arbeidstid, ifølge en ny norsk studie.
Illustrasjonsfoto: upixa/iStock. Tilpasset av Tidsskriftet
Legeforskningsinstituttet har siden 1994 gjennomført regelmessige spørreskjemaundersøkelser blant et representativt utvalg av yrkesaktive leger i Norge. Fra 1994 til 2014 var den selvrapporterte samlede ukearbeidstiden uendret for de fleste leger (1, 2) .
I perioden 2016–19 var det derimot en signifikant økning i gjennomsnittlig selvrapportert arbeidstid blant mannlige fastleger og blant legeledere i sykehus (3) . Andelen leger som rapporterte mer enn 48 timers arbeidstid, økte signifikant i perioden, både blant fastleger og blant legeledere i sykehus (tabell 1).
Tabell 1 Arbeidstid i 2016 og 2019 for ulike legestillinger og inndelt i kjønn (3 ).
Menn
Kvinner
Arbeidstid og stillingskategorier
2016
2019
2016
2019
Ukearbeidstid (timer)
Fastleger
49
51
48
49
Legeledere i sykehus
48
51
46
47
Ukearbeidstid > 48 timer (%)
Fastleger
45
58
28
47
Legeledere i sykehus
34
57
17
46
Deltid <37 timer (%)
Overleger
7
1
13
7
LIS-leger
6
1
5
2
Få leger jobber deltid, og i 2019 var det faktisk færre sykehusleger med deltidsarbeid enn i 2016. Nedgangen var signifikant for kvinnelige overleger, og det var samme tendens for mannlige overleger og for LIS-leger (3) .
Vi har tidligere vist en nedgang i tidsbruk til direkte pasientarbeid for sykehusleger i perioden 1994–2014 (1, 2) . I 2019 fant vi en tendens til ytterligere reduksjon i denne andelen for sykehusleger, og også for leger i de fleste andre stillingskategorier, men disse endringene var ikke signifikante (3) .
Strukturelle endringer i helsevesenets organisering kan trolig forklare en del av endringene i arbeidstid
Strukturelle endringer i helsevesenets organisering, som har påvirket legenes arbeidshverdag, kan trolig forklare en del av endringene i arbeidstid. Det er dokumentert en voksende arbeidsbelastning med økte krav til produksjon blant sykehusleger (4) , og blant fastlegene flere konsultasjoner, økende krav til dokumentasjon og arbeidsvolum på grunn av oppgaveoverføring fra spesialist- til primærhelsetjenesten (5, 6) . I tillegg til økt arbeidstid vil økt arbeidsbelastning kunne gi tidspress, som er en av de viktige faktorene for opplevelse av lav jobbtilfredshet (7) og høyt arbeidsstress (8) .
Lav rekruttering til allmennmedisin er et utbredt problem i Europa
Sammenlignet med leger i flere andre europeiske land har leger noe kortere arbeidsuker i Norge. Likevel begrenser lange arbeidsuker også her i landet legers økende ønske om en bedre balanse mellom hjem og jobb, og kan påvirke risiko for egen fysisk og psykisk helse. Kontroll over arbeidstiden er dessuten viktig for pasientsikkerhet, veiledning og for god kommunikasjon med pasienter og kolleger. Arbeidstid påvirker også legers karrierevalg. Lav rekruttering til allmennmedisin er et utbredt problem i Europa – også i Norge. Å redusere legenes arbeidstidsbelastning kan bidra til at flere leger forblir i yrket og ønsker å være fastleger (3) .