Usikkerhet om kostråd må kommuniseres bedre

Siv Hilde Berg; Lisbet Fjæran

doi:10.4045/tidsskr.23.0422

Debatt

Usikkerhet om kostråd må kommuniseres bedre

Siv Hilde Berg, Lisbet Fjæran

Se alle artikler

Siv Hilde Berg

siv.h.berg@uis.no

Siv Hilde Berg er ph.d., psykolog og førsteamanuensis i pasientsikkerhet ved Avdeling for kvalitet og helseteknologi ved Universitetet i Stavanger.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Se alle artikler

Lisbet Fjæran

Lisbet Fjæran er ph.d. og førsteamanuensis i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Universitetet i Stavanger.

Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Artikkel

Helsekommunikasjon skal gi befolkningen kunnskap til å ta informerte valg. Ved å unnlate å informere om usikkerhet og forskning om ultraprosessert mat i nye kostråd risikerer man at befolkningen blir sårbar for misinformasjon.

De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023, Nordic Nutrition Recommendations 2023) ble publisert på Island 20. juni 2023 og skal utgjøre kunnskapsgrunnlaget for nasjonale råd om kosthold og ernæring i Norge og de baltiske landene (1). De endelige ernæringsanbefalingene gir ingen råd om ultraprosessert mat, til tross for at de anerkjenner den observerte sammenhengen mellom ultraprosessert mat og flere helseutfall (1). Manglende kommunikasjon av usikkerhet, i kombinasjon med sannhetskrig og motstridende informasjon i den offentlige samtalen, kan ha intrikate effekter og undergrave tilliten til nye kostråd.

Helsekommunikasjon innbefatter flere dilemmaer og balanseøvelser. Særlig måten man kommuniserer en risiko på, kan påvirke mottakerens oppfatning av denne, og derigjennom enkeltpersoners handlingsvalg. Sentralt innen helse- og risikokommunikasjon er å formidle hva en har kunnskap om, og hva en ikke vet nok om. Forskning peker i økende grad i retning av at transparens, åpenhet og kommunikasjon av usikkerhet kan styrke befolkningens tillit (2, 3).

Forskning peker i økende grad i retning av at transparens, åpenhet og kommunikasjon av usikkerhet kan styrke befolkningens tillit

I høringsutkastet til ernæringsanbefalingene blir manglende råd om ultraprosessert mat begrunnet med at konseptet er vanskelig å forstå (4). Vi mener derimot at folks tillit til nye kostråd og evnen til å ta selvstendige informerte valg kan styrkes ved nettopp å kommunisere nyanser, usikkerhet og kompleksitet. Det innebærer å informere om mulige konsekvenser av ultraprosessert mat, også når kunnskapen er vanskelig å formidle, og når deler av kunnskapsgrunnlaget er usikkert.

Forenkling er ikke alltid det beste

Ifølge de endelige ernæringsanbefalingene «tilfører ikke kategoriseringen av ultraprosessert mat noe til de allerede eksisterende matklassifiseringene og anbefalingene i NNR2023» (1, vår oversettelse). Et av argumentene i høringsutkastet til NNR-rapporten er at råd om ultraprosessert mat vil introdusere motstridende budskap om mat, slik som at fullkornsbrød kan være ultraprosessert mat, selv om fullkorn anbefales i kosten (4). At risikoinformasjon innebærer komplekse budskap, er ikke et godt argument for å unnlate å kommunisere den.

Forenkling er ikke alltid det beste når man skal kommunisere risiko. Tvert imot: Når mottakeren forstår avveielsene og hva som ligger bak kostrådene, kan det styrke både tillit og etterlevelse (2, 5). Er man for eksempel redd for at befolkningen vil spise mindre fisk fordi industrielt fremstilte fiskekaker og fiskepinner ofte er ultraprosesserte, er det nyttigere å formidle dilemmaet og at man frykter en slik effekt av kostråd, enn å unnlate å kommunisere helserisikoen ved ultraprosessert mat. Samtidig må befolkningens helsekompetanse økes ved å formidle hvordan de kan ta bedre valg. For eksempel kan myndighetene kommunisere betydningen av å velge ubehandlede råvarer samt hvilke sunne prosesserte alternativer som finnes.

Effektiv helsekommunikasjon krever også ulike strategier tilpasset ulike grupper og grader av helsekompetanse. Vi er ikke like når det kommer til hvilken type kunnskap vi trenger, og hvordan vi tar valg om risiko. Helserisiko kan med fordel kommuniseres på flere måter, slik som visuell formidling ved hjelp av nøkkelhullsmerking, videokommunikasjon og mer detaljert skriftlig informasjon tilpasset ulike målgrupper.

Andre aktører fyller hullene

Hva som må kommuniseres, bør være basert på det befolkningen trenger å vite, men ikke har nok kunnskap om (6). Effektiv helsekommunikasjon fyller slike systematisk identifiserte hull i kunnskapen hos ulike målgrupper (6). Skillet mellom prosessert og ultraprosessert mat er noe mange har begrenset kjennskap til. NNR-rapporten gir råd om å redusere prosessert kjøtt og prosessert mat med høyt innhold av fett, salt og sukker, men sier ikke noe om ultraprosessert mat (1).

Når kompleksiteten i risikoen ikke formidles av myndighetene, henvender folk seg til andre kilder for informasjon

Når kompleksiteten i risikoen ikke formidles av myndighetene, henvender folk seg til andre kilder for informasjon. Ulike aktører i sosiale medier plukker nå opp kunnskapshull og kommuniserer for eksempel hvilke tilsetningsstoffer som er unødvendige og nødvendige, og hvilke matvarer som er prosesserte og ultraprosesserte. Informasjon fra flere kilder kan potensielt styrke befolkningens samlede helsekompetanse, men introduserer også sårbarheter.

For det første kan befolkningen bli sårbar for feilinformasjon. Vi lever i en «infodemi», også av ernæringsråd, der en overveldende mengde mer eller mindre pålitelig informasjon og desinformasjon er tilgjengelig via et tastetrykk. Erfaringer fra covid-pandemien viste hvor hurtig feilinformasjon spres via sosiale medier, med konsekvenser for etterlevelse av myndighetenes råd.

For det andre kan folk oppleve risikoen som større enn den er. Når befolkningen eksponeres for motstridende budskap og opplever at myndighetene «toner ned» informasjon, eller ikke er verdinøytrale i fremstillingen av risiko, velger folk ofte å stole på informasjon fra andre aktører (2). Dersom disse aktørene, for eksempel uavhengige eksperter, organisasjoner, interessegrupper eller influensere i sosiale medier, antyder at risiko har blitt underkommunisert eller nedtonet, kan det bidra til økt oppfattelse av risiko og skape mistro til eksisterende og fremtidige helseråd (2).

References

1.
Blomhoff R, Andersen R, Arnesen EK et al. Nordic Nutrition Recommendations 2023: Integrating Environmental Aspects. https://pub.norden.org/nord2023-003/nord2023-003.pdf Lest 22.6.2023.
2.
Fjaeran L, Aven T. Creating conditions for critical trust - How an uncertainty-based risk perspective relates to dimensions and types of trust. Saf Sci 2021; 133. doi: 10.1016/j.ssci.2020.105008. [PubMed][CrossRef]
3.
Gustafson A, Rice RE. A review of the effects of uncertainty in public science communication. Public Underst Sci 2020; 29: 614–33. [PubMed][CrossRef]
4.
Nordic Nutrition Recommendations NRR. Integrating environmental aspects. Public consultation draft, March 31st. 2023. https://www.helsedirektoratet.no/horinger/nordic-nutrition-recommendations-2022-nnr2022/NNR2023%20Report%20Nordic%20Nutrition%20Recommendations%202023%20Public%20consultation%2031%20March%202023.pdf/_/attachment/inline/d13cb4c9-c621-430e-b60a-d0a7ae540a12:dd2bd17727acbce6b39f470167024e549ca265b5/NNR2023%20Report%20Nordic%20Nutrition%20Recommendations%202023%20Public%20consultation%2031%20March%202023.pdf Lest 22.6.2023.
5.
Siegrist M. Trust and risk perception: A critical review of the literature. Risk Anal 2021; 41: 480–90. [PubMed][CrossRef]
6.
Morgan MG, Fischhoff B, Bostrom A et al. Risk communication: A mental models approach. Cambridge: Cambridge University Press, 2002.

Kommentarer ( 2 )

Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.

30.06.2023:

Begrepet ultraprosessert mat defineres som: “… ready-to-eat/heat formulations whose manufacture involves several stages and various processing techniques and ingredients, mostly of exclusive industrial use…” i bakgrunnsdokumentet om ultraprosesert mat, i de nordiske kostrådene (Nordic Nutrition Recommendations; NNR 2023, 1).
Jeg tror ikke at denne definisjonen er enkel å forstå for folk flest.
Jeg ville valgt følgende formuleringer i stedet: Spis så lite bearbeidet kjøtt (for eksempel pølser) som mulig. Begrens inntaket av sukkerholdig brus, energidrikker, frityrstekte potetprodukter og potetprodukter med mye fett og salt, godteri og søtsaker. Velg fullkornsbrød fremfor fint brød, og velg amming fremfor morsmelkerstatning.
Kategorien ultraprosessert mat (kategori 4 i NOVA-klassifikasjonen) inneholder dessuten mange ulike matvarer av ulik sunnhetsgrad (2). Her nevnes ikke bare pølser og annet bearbeidet kjøtt, som fra før av er anerkjent som kreftfremkallende. Fullkornsbrød tilsatt ett eneste e-stoff (e300 som er vitamin C) som fungerer som melbehandlingsmiddel, havner automatisk i kategori 4.
Er et slikt industribakt brød like usunt som pølser? Eller like usunt som industribakt brød av fint mel som er tilsatt herdet fett og fem ulike tilsettingsstoffer? Til og med forfatterne av NOVA-klassifiseringen er enige i at det kan være vanskelig å forstå om en matvare er ultraprosessert eller ikke (2, s. 9-10). Derfor er NOVA-klassifikasjonen blitt kritisert og omdiskutert, blant annet av Nofima-forskere (3).
LITTERATUR:
1) Helsedirektoratet.no. Høringer. NNR2022 Ultra-processed foods Public Consultation.pdf (helsedirektoratet.no) Lest 30.06.2023.
2) Monteiro, C.A., Cannon, G., Lawrence, M. med flere. 2019. Ultra-processed foods, diet quality, and health using the NOVA classification system. Rome, FAO. https://www.fao.org/3/ca5644en/ca5644en.pdf Lest 30.06.2023.
3) Varela-Tomasco P, Knutsen SH, Skipnes D et al. Hva vet vi om ultraprosessert mat? Forskersonen.no. Hva vet vi om ultraprosessert mat? (forskersonen.no) Lest 30.6.2023.

03.07.2023:

Jeg er enig med Kalchenko i at det ikke er lett for folk å forstå hva ultraprosessert mat er. Mitt faglige utgangspunkt fra risiko og helsekommunikasjon er at en ikke bør unngå å formidle et budskap fordi det er komplekst. En bør heller ikke forenkle kompliserte budskap ved å endre kjernebudskapet, men heller tilpasse måten budskapet kommuniseres på. Å eksempelvis kun kommunisere at folk bør velge fullkornsbrød fremfor fint brød, vil utelate sentral informasjon for at folk skal kunne ta informerte valg. Fullkornsbrød blir også laget ultraprosessert og kan være tilsatt ekstra gluten, søtning, farge, emulgeringsmidler og bindemidler av hensyn til profitt, ikke til forbrukerens beste (1). Betydelige kvalitetsforskjeller på mat blir ikke formidlet dersom man utelater slik informasjon.
Ifølge NOVA-klassifiseringssystemet er ikke prosessering i seg selv problemet (2). Prosesseringsmetodene og ingrediensene som tilføres ultraprosessert mat (gruppe 4) er ment å gjøre maten mer likbar, attraktiv, og å øke konsumet av produktet. Prosessert mat (gruppe 3) omfatter bruk av konserveringsmetoder og konserveringsmidler som øker matens holdbarhet og beskytter maten mot mikroorganismer. Et fullkornsbrød basert på råvarer som kun er tilsatt ett konserveringsmiddel (f.eks. en antioksidant), inngår ikke som ultraprosessert mat ifølge NOVA- klassifiseringen (1). Det er den ultraprosesserte maten som anses helsefarlig.
Jeg er også enig i at det er det mulig å kommunisere risiko om ultraprosessert mat til den allmenne befolkning ved utelate både definisjonen og begrepet ‘ultraprosessert’. Men for å øke helsekompetansen bør en kommunisere grunnleggende prinsipper, fremfor å kun kommunisere enkeltvalg. Eksempelvis kan man kommunisere at det foreligger betydelig kunnskap om kvalitetsforskjeller mellom råvarebasert mat og omfattende prosessert industri-mat, som er ment å gjøre maten mer likbar og attraktiv.
Mitt andre utgangspunkt fra risiko og helsekommunikasjonsfaget er at kompliserte budskap bør kommuniseres på flere måter. Det er helse kommunikasjonen, ikke NOVA-kriteriene, som har som oppgave å oversette kunnskapen til befolkningen. Noen har behov for å forstå hva som gjør matvarer ultraprosessert. Kalchenko påpeker et kunnskapshull det er behov for mer detaljert informasjon omhva som er de unødvendige tilsetningsstoffenes som inngår i ultraprosessert mat og hvilke som anses som nødvendige for mattrygghet. NOVA-klassifiseringen gir en god pekepinn på hvilke tilsetningsstoffer som inngår i ultraprosessert mat, men disse må formidles på en måte som folk forstår. Det foreligger usikkerhet rundt klassifisering av noen matvarer, men det bør ikke være et argument for å unnlate å gi råd om ultraprosessert mat som helhet.
Kunnskap må oversettes til praksis på en måte som er tilgjengelig for alle. Kahneman og Tversky demonstrerte på 1970-tallet at vi er ikke i stand til å ta omfattende analytiske valg for alt vi foretar oss i hverdagen(3). Det er behov for kognitive systemer for å redusere kompleksitet og å kunne ta kjappe valg. Hverdagen går ikke rundt hvis vi må analysere alle matvalg. Vi trenger systemer som befolkningen kan ha tillit til. En merking av mat er eksempel på et system som hjelper oss å ta raske valg, og oversetter kunnskap på en måte som er tilgjengelig for alle. Dette er også helsekommunikasjon.
Å utvikle kostråd er en prosess. Formidlingen av kunnskap til befolkningen en annen. Helsekommunikasjon kan og bør også formidle vanskelige budskap.
Litteratur:
1. Monterio et al. Ultra-processed foods: what they are and how to identify them. Public Health Nutrition 2018: 22(5), 936-941.
2. Monteiro et al. Ultra-processed foods, diet quality, and health using the NOVA classification system. Food and Agriculture Organization of the United Nations. Rome, 2019.
3. Tversky and Kahneman. Judgment under uncertainty: Heuristics and biases. Science. 1985; 1124-1131

Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Publisert: 26. juni 2023

Utgave 11, 15. august 2023

Tidsskr Nor Legeforen 26. juni 2023 Vol. 143.

doi:

10.4045/tidsskr.23.0422

Mottatt 14.6.2023, godkjent 22.6.2023.

Publisert: 26. juni 2023

Utgave 11, 15. august 2023

Tidsskr Nor Legeforen 2023 Vol. 143.

doi: 10.4045/tidsskr.23.0422

Mottatt 14.6.2023, godkjent 22.6.2023.

PDF

Skriv ut

Usikkerhet om kostråd må kommuniseres bedre

Forenkling er ikke alltid det beste

Andre aktører fyller hullene

Nordiske kostholdsråd bør defineres bedre

Helsekommunikasjon kan også formidle vanskelige budskap

Anbefalte artikler