Morten Munkvik er spesialist i allmennmedisin, fastlege og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Han er veilederkoordinator i allmennmedisin i Legeforeningen og leder Utdanningsutvalget i Norsk forening for allmennmedisin.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Peter Christersson er spesialist i allmennmedisin og fastlege. Han er styremedlem i Allmennlegeforeningen, leder for Rogaland legeforening og hovedtillitsvalgt for Legeforeningen i Stavanger kommune.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Nicolas Øyane er spesialist i allmennmedisin, fastlege og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Han er daglig leder av Senter for kvalitet i legetjenester.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Ingvild Vatten Alsnes er spesialist i allmennmedisin, fastlege og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Hun er styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin, leder av Spesialitetskomiteen i allmennmedisin og medlem av Legeforeningens forskningsutvalg.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Ekspertutvalget som har gjennomgått allmennlegetjenesten har en grundig og balansert diskusjon av de ulike elementene i finansieringsordningen (1). Deres anbefaling er en økning i andelen basisfinansiering til over 50 %, og at risikojusteringen videreføres.
Gjennomgående i ekspertutvalgets rapport er vurderinger av hvordan finansieringssystemet kan bidra til økt listeansvar, prioritering av fastlegenes tid på de viktigste oppgavene og de innbyggerne som har størst behov, og til å begrense omfanget av helsetjenester uten dokumentert nytte. Med andre ord; hvordan finansieringssystemet kan innrettes for å gi befolkningen en best mulig helsetjeneste innen de rammer som fellesskapet stiller til rådighet.
Ekspertutvalget viser hvordan en økt andel basis vil kunne gjøre det lettere for fastlegene å utvikle tjenestene slik at man bl.a. kan ivareta listeansvaret og opprettholde eget inntektsnivå uten å være avhengig av et stort volum korte konsultasjoner. De argumenterer også for hvorfor det da vil være gunstig med en risikojustering av basistilskuddet. Utvalget gir også en grundig vurdering av knekkpunktmodellen. Deres konklusjon er tydelig på at det ikke er grunnlag for å konkludere sikkert om effektene av en slik knekkpunktmodell.
Finansieringsmodeller diskuteres også innen spesialisthelsetjenesten. Der beskrives stykkprisfinansiering av og til som en vesentlig driver bak sløsing med fellesskapets ressurser (2). Sykehusutvalget foreslår i sin rapport en overgang til rammefinansiering (3). Ekspertutvalgets rapport viser at denne diskusjonen også er relevant for fastlegene.
Magnussen skriver i sin kommentar til vår artikkel om hvordan «finansieringssystemet kan innrettes for å gi befolkningen en best mulig helsetjeneste innen de rammer som fellesskapet stiller til rådighet» (1). Nordmenn har i økende grad privat helseforsikring. Det er i dag 1,4 millioner barn og voksne med slik forsikring (2). Samtidig som antall fastlegekonsultasjoner har økt fra 2,6 konsultasjoner per innbygger per år i 2016 til 3 i 2021 (3), har det også blitt flere private aktører. Disse rapporterer ikke inn antall konsultasjoner, så omfanget er umulig å anslå. Betydningen av å ha en portvokterfunksjon i primærhelsetjenesten er viktigere enn noen gang, samtidig som den aldri har vært under mer press enn nå.
Fastlegen er et lavterskeltilbud, hvor pasienter selv bestiller time. Prioriteringer i forhold til behandling, videre undersøkelse, utredning og oppfølging gjøres på konsultasjonen.
Basistilskuddet utgjør ca. 30 % av fastlegens inntekter. En annen inntektskilde er aktivitetsbaserte ytelser utformet som ulike takster fastsatt i normaltariffen. Hva som skjer på legekontoret avgjør hvilke takster som kan benyttes. Slike aktivitetsbaserte takster er ikke bare en driver for utredning og kostbare undersøkelser. De er også insentivbasert og skal stimulere til å gjøre bredere utredning når det er indisert. Dette betyr at et «stort volum av korte konsultasjoner», som Magnussen skriver, ikke er hva fastlegene sik vi kjenner dem primært bedriver, selv om det iblant er riktigst prioritert å gjøre det slik. Fastlegene er tillitsfulle, og legger faglige vurderinger til grunn i sin prioritering. De aktivitetsbaserte takstene bidrar til at midlene følger de pasientene som trenger det mest. Basistilskuddet sørger for en grunnmur å drifte legekontoret på (husleie, laboratorium, ansatte medarbeidere). Ekspertutvalget som leverte sin rapport til Helseministeren foreslår å øke basistilskuddet til 50 prosent av inntekten. Vi er enige med Hogne Sandvik (4), som nylig påpekte at vi med dette «risikerer flere lange lister og færre unge leger som vil overta dem».
Får du ikke vist PDF-filen eller vil lagre filen, kan du høyreklikke på PDF-ikonet. Velg «Lagre mål/fil som..» og hent så opp PDF-filen i for eksempel Acrobat Reader.
Ekspertutvalget som har gjennomgått allmennlegetjenesten har en grundig og balansert diskusjon av de ulike elementene i finansieringsordningen (1). Deres anbefaling er en økning i andelen basisfinansiering til over 50 %, og at risikojusteringen videreføres.
Gjennomgående i ekspertutvalgets rapport er vurderinger av hvordan finansieringssystemet kan bidra til økt listeansvar, prioritering av fastlegenes tid på de viktigste oppgavene og de innbyggerne som har størst behov, og til å begrense omfanget av helsetjenester uten dokumentert nytte. Med andre ord; hvordan finansieringssystemet kan innrettes for å gi befolkningen en best mulig helsetjeneste innen de rammer som fellesskapet stiller til rådighet.
Ekspertutvalget viser hvordan en økt andel basis vil kunne gjøre det lettere for fastlegene å utvikle tjenestene slik at man bl.a. kan ivareta listeansvaret og opprettholde eget inntektsnivå uten å være avhengig av et stort volum korte konsultasjoner. De argumenterer også for hvorfor det da vil være gunstig med en risikojustering av basistilskuddet. Utvalget gir også en grundig vurdering av knekkpunktmodellen. Deres konklusjon er tydelig på at det ikke er grunnlag for å konkludere sikkert om effektene av en slik knekkpunktmodell.
Finansieringsmodeller diskuteres også innen spesialisthelsetjenesten. Der beskrives stykkprisfinansiering av og til som en vesentlig driver bak sløsing med fellesskapets ressurser (2). Sykehusutvalget foreslår i sin rapport en overgang til rammefinansiering (3). Ekspertutvalgets rapport viser at denne diskusjonen også er relevant for fastlegene.
Litteratur:
1. Telle K, Abelsen B, Elvestad LA et al. Gjennomgang av allmennlegetjenesten. Ekspertutvalgets rapport. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/gjennomgang-av-allmennlegetjenesten/id2971896/?ch=1 Lest 1.6.2023
2. Wyller TB. Betingelser for bærekraft. Tidsskr Nor Legeforen 2023 doi: 10.4045/tidsskr.23.0194
3. Helse- og omsorgsdepartementet. NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus — Styring, finansiering, samhandling og ledelse. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-8/id2967792/ Lest 1.6.2023
Magnussen skriver i sin kommentar til vår artikkel om hvordan «finansieringssystemet kan innrettes for å gi befolkningen en best mulig helsetjeneste innen de rammer som fellesskapet stiller til rådighet» (1). Nordmenn har i økende grad privat helseforsikring. Det er i dag 1,4 millioner barn og voksne med slik forsikring (2). Samtidig som antall fastlegekonsultasjoner har økt fra 2,6 konsultasjoner per innbygger per år i 2016 til 3 i 2021 (3), har det også blitt flere private aktører. Disse rapporterer ikke inn antall konsultasjoner, så omfanget er umulig å anslå. Betydningen av å ha en portvokterfunksjon i primærhelsetjenesten er viktigere enn noen gang, samtidig som den aldri har vært under mer press enn nå.
Fastlegen er et lavterskeltilbud, hvor pasienter selv bestiller time. Prioriteringer i forhold til behandling, videre undersøkelse, utredning og oppfølging gjøres på konsultasjonen.
Basistilskuddet utgjør ca. 30 % av fastlegens inntekter. En annen inntektskilde er aktivitetsbaserte ytelser utformet som ulike takster fastsatt i normaltariffen. Hva som skjer på legekontoret avgjør hvilke takster som kan benyttes. Slike aktivitetsbaserte takster er ikke bare en driver for utredning og kostbare undersøkelser. De er også insentivbasert og skal stimulere til å gjøre bredere utredning når det er indisert. Dette betyr at et «stort volum av korte konsultasjoner», som Magnussen skriver, ikke er hva fastlegene sik vi kjenner dem primært bedriver, selv om det iblant er riktigst prioritert å gjøre det slik. Fastlegene er tillitsfulle, og legger faglige vurderinger til grunn i sin prioritering. De aktivitetsbaserte takstene bidrar til at midlene følger de pasientene som trenger det mest. Basistilskuddet sørger for en grunnmur å drifte legekontoret på (husleie, laboratorium, ansatte medarbeidere). Ekspertutvalget som leverte sin rapport til Helseministeren foreslår å øke basistilskuddet til 50 prosent av inntekten. Vi er enige med Hogne Sandvik (4), som nylig påpekte at vi med dette «risikerer flere lange lister og færre unge leger som vil overta dem».
Litteratur:
1) Magnussen J. Pasienttilpasset basistilskudd kan være lurt.
https://tidsskriftet.no/2023/05/kommentar/pasienttilpasset-basistilskudd-kan-vaere-lurt Lest 26.5.23
2) Finans Norge. Helseforsikring.
https://www.finansnorge.no/tema/statistikk-og-analyse/forsikring/helseforsikring/ Lest 4.6.23.
3) Gjennomgang av allmennlegetjenesten. Ekspertutvalgets rapport, side 26
https://www.regjeringen.no/contentassets/092e9ca0af5e49f39b55c6aded2cf18d/230418_ekspertutvalgets_rapport_allmennlegetjenesten.pdf Lest 28.06.2023.
4) Dagens Medisin. Helseministeren bommer med basistilskuddet.
https://www.dagensmedisin.no/helseministeren-bommer-med-basistilskuddet
Lest 4.6.23.