Burlesk om pandemier

Bård Kittang skrev denne diktsamlingen, Pestskrift, mens han arbeidet under pandemien som infeksjonsoverlege på sykehus og i sykehjem i Bergen. Diktene dekker epidemier og pandemier fra tidligste middelalder frem til covid-19. Boken har et fyldig etterord med forklaringer og skisser av pestsykdommenes sosiokulturelle forløp. Diktsamlingen er skrevet for allmennheten. Kollega Kyrre Kittang Reiakvam står for forsidefotoet. Han er overlege i geriatri ved samme sykehus som forfatteren.

Hvordan kan en ha overskudd til å beskrive pandemier i bunden form i en klinisk overarbeidet periode? Etter å ha lest diktene vil jeg like gjerne spørre om han i det hele tatt hadde klart å la være. Å skrive dikt om pandemien er en måte å overleve på, under et nær meningsløst arbeidspress. La det være til inspirasjon for oss andre med behov for debrifing underveis.

Kittang skriver med en rytme som bølger og driver: rambukkferd gjennom rimfrossen barriere av hud / hastige forflytning i soldatkroppens kuperte terreng / utarming av fiendens signalrøde forsyningsårer (s. 28, Tyfus). Diktene hans er rike på bilder, og viser en fortrolig innsikt i sentrale aktører og sosiokulturelle aspekter ved en rekke epidemier og pandemier. I 16 dikt tar han for seg pest, malaria, kopper og tuberkulose. Dysenteri i Londons vannpumper og Venus som strør Treponema på sin himmelske ferd, etterfølges av spennet mellom Salomos tempel og Armauer Hansens mikroskop. Kittang leker originalt med ord og rytme i de fargerike versene, og han viser sin klare kompetanse på de store infeksjonssykdommene.

Første og siste dikt i samlingen handler om pangolinen, dette skalldekkede pattedyret, som nå er utryddelsestruet på grunn av ulovlig jakt. Pangolinen er en kandidat i covid-19-overføringskjeden fra dyr til mennesker. Kittang knytter pangolinen til ordene landstryker og eremit, alderdommelige ord for mennesker og menneskelige aktiviteter på utsiden av samfunnet, som forfatteren kanskje har en viss affinitet for. I dette siste diktet er Kittang sterkest i sin burleske fantasi. I raskt driv kopler han ulike begrep til ny mening og uventede synsvinkler. Et eksempel midt i diktet om å dø av covid-19: roen i matte øyne / belagt med dødshinnen / rallingen unnfanget der / som det første skriket / døden og livet / født gjennom strupen. Slik reflekterer infeksjonslegen under pandemien. Denne boken gir noe om du tar deg tid til å lese den.