Veres, Veress eller Verres?
Illustrasjon: Tidsskriftet Nylig fikk jeg spørsmål fra redaksjonen i Store norske leksikon om hvordan navnet skal skrives. På fødselsattesten står det visstnok Veres (6) , men selv skrev han etternavnet både som Veres og Veress (3, 5, 7) . I originalartikkelen fra 1938 brukte han to s-er (5) . Enda en skrivemåte som har vært i omløp, blant annet i Store norske leksikon og i Tidsskriftet, er Verres (8) . Nokså forvirrende, med andre ord (9) .
Den ungarske ambassaden i Oslo anbefalte meg å kontakte Semmelweis-museet i Budapest, som opplyste at Veres er et vanlig navn i Ungarn. Det er slik opphavsmannens navn skrives der. Tidligere var det imidlertid ganske vanlig å bruke ulike navneformer fordi den alternative skrivemåten virket «finere» og at uttalen fungerte bedre på tysk. Kanskje er svaret så enkelt.
Etternavnet til opphavsmannen bak denne nålen ender på s. Da er riktig skrivemåte Veres’ nål, altså med apostrof. Ettersom opphavsmannen bak nålen kalte seg både for Veres og Veress, må antakelig begge navneformer regnes som riktige (3, 10) . Mest taler likevel for formen Veres, ettersom det er denne skrivemåten som brukes i hans hjemland og som står på fødselsattesten.