Artikkel
Hudleger er ikke enige om hva de skal kalle instrumentet de bruker for å vurdere pigmenterte hudlesjoner.
Dermatoskop. Illustrasjonsfoto: Wavebreakmedia/iStock
Dermatoskopi innebærer undersøkelse av hudlesjoner og utslett med et dermatoskop, dvs. et forstørrelsesinstrument med lyskilde og gjennomsiktig glassplate (1) . Instrumentet kan brukes med eller uten væske (helst olje) mellom glassplaten og huden. Huden kan dermed inspiseres uavhengig av lysrefleksjon fra hudoverflaten.
Dermatoskopi er særlig nyttig for å skille mellom benigne hudlesjoner og maligne hudlesjoner, slik som melanom og keratinocyttkarsinom. Undersøkelsen kan også være nyttig ved vaskulære lesjoner, hårdefekter (trikoskopi) og ulike former for utslett (1) . Dermatoskopi brukes i dag av de fleste hudleger, og interessen og kompetansen er økende. Det holdes regelmessige kurs både nasjonalt og på nordisk og internasjonal basis, foruten årlige kongresser i regi av International Dermoscopy Society (2) . Det foregår også mye forskning, bl.a. om kunstig intelligens og maskinlæring for vurdering av dermatoskopiske funn.
Selv om dermatoskopi har blitt vanlig først de siste tiårene, har teknikker for mikroskopisk undersøkelse av hudoverflaten eksistert mye lenger (3) . Betegnelsen dermatoskopi ble første gang brukt av en tysk hudlege i 1920. Andre brukte betegnelser er (oversatt til norsk): epiluminescensmikroskopi, diaskopi, overflatemikroskopi, kutan mikroskopi og hudmikroskopi. Først i 1991 ble termen dermoskopi introdusert (3) .
Omfattende begrepsapparat
Omfattende begrepsapparat
Dermatoskopi åpner et helt nytt visuelt landskap for vurdering av hudlesjoner og utslett (1) . Gjennom årene har det blitt lansert en rekke begreper og betegnelser for visuelle særtrekk ved strukturer påvist med dermatoskopi. Algoritmer for mønstergjenkjenning og diagnostikk er etablert. Begrepsapparatet ble etter hvert svært mangfoldig, delvis motstridende og nokså forvirrende. Etter et omfattende forarbeid holdt derfor International Dermoscopy Society i 2015 en konsensuskonferanse, der målet var å standardisere terminologien for beskrivelse av funn ved dermatoskopi. Man kom stort sett til enighet om det meste – bortsett fra på ett punkt: hva teknikken skulle kalles, dermatoscopy eller dermoscopy (4) .
Basert på søk i PubMed og Google Scholar synes dermoscopy nå å være den mest brukte termen, noe som kan skyldes at ordet i 2005 ble etablert som MeSH-term for indeksering av forskningslitteratur (5) . Likevel har Harald Kittler, førsteforfatter av nevnte konsensusartikkel, tittelen Dermatoscopy på sin lærebok, som sist kom i revidert utgave i 2018 (1) . Han har støtte fra Bernard Ackerman, en meningssterk dermatopatolog, som i 2006 mente at dermatoscopy språklig sett er det mest korrekte (6) . Hans begrunnelse var at dette uttrykket er basert på det gammelgreske ordet dermatos , som er genitivformen av derma, altså hud.
Termen dermatologi har vært i bruk fra minst 1630 (7) , og spesialiteten ble tidlig kjent som dermatologi. Termen dermologi er likevel nevnt i noen få medisinske skrifter fra 1700-tallet (1) . I våre dager er dermalogica og dermology tatt i bruk som varemerker for kommersielle hudpleieprodukter (8, 9) .
Meningene er altså delte. Personlig er jeg enig med Kittler og Ackerman: undersøkelsen bør kalles dermatoskopi og instrumentet et dermatoskop. Vi hudleger er dermatologer – ikke dermologer.