20.09.2022: Tilgangen til helsehjelp må bli bedre for alvorlig syke personer med risiko for voldsutøvelse. «Kongsberg-mannen», «Bislett-drapet» og «Otta-drapene» er overskrifter vi har blitt møtt med det siste året. Felles for de rystende hendelsene, med stort omfang av skade og smerte, er at gjerningspersonene har hatt tilknytning til psykisk helsevern. Personer med psykiske lidelser har en noe høyere risiko for å begå vold enn andre. Høyest risiko er knyttet til rus og atferdsforstyrrelse. Uforståelige voldshendelser er ofte knyttet til psykoselidelser, hvor en persons realitetsoppfatning er forstyrret...

01.09.2022: Fastlegeordningen er i krise. Frafallet er stort og tilfanget magert. Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap for å gjøre ordningen bedre. Fastlegetjenesten er en kostnadseffektiv bærebjelke i dagens helsevesen – og bør forbli det også i fremtiden. Men om fastlegeordningen overlever, er høyst usikkert. Ordningen er i krise, frafallet er stort og rekrutteringen liten. I tillegg står private aktører i kø for å overta mange av fastlegens oppgaver. Fastlegenes evne til omstilling var viktig da pandemien var på sitt verste. Dette kommer frem i en kvalitativ studie av Renaa og Brekke som nå...

15.08.2022: Ordningen med turnustjeneste ble i 2017 erstattet med LIS1-tjeneste, dvs. lege i spesialisering del 1. Med omleggingen fulgte også en kvalitetsreform. Men har egentlig utbyttet av tjenesten blitt bedre? Turnustjenesten ble i 2017 erstattet av tjeneste som lege i spesialisering del 1, gjerne forkortet LIS1-tjeneste, som første del av utdanningen til spesialist. Selv om antallet LIS1-stillinger øker, vedvarer køen av unge leger som venter på en slik stilling (1). Den nye spesialistutdanningen skulle være en kvalitetsreform, men foreløpig synes den største endringen å være et betydelig økt...

11.08.2022: I måten medisinstudentenes kompetanse testes på, er det for liten vekt på læring og tilbakemelding. Forskjellige vurderingsformer brukes for å teste medisinstudenters kompetanse. Hovedhensikten er å sikre at nyutdannede leger har et forsvarlig kunnskaps- og ferdighetsnivå, men i tillegg skal eksamen hjelpe studentene i læringsprosessen. Hva tenker universitetene om testingen av medisinstudentene slik den foregår i dag? Medisinstudentene Dag og Ole Raaheim har, sammen med Håkon Reikvam og Monika Kvernenes ved Universitetet i Bergen, samlet og systematisert informasjon om eksamensformer ved...

08.08.2022: Medisinstudiet må gi legene kunnskaper, verdier og verktøy til å arbeide mot klimaendringene. Klimakrisen og miljøødeleggelsene angår oss alle, også leger. Helsearbeideres hverdag er styrt av enkeltpasientens sykdom og lidelse, og det er få som har ansett klodens helse som sitt anliggende. Men helsetjenesten bidrar selv til klimakrisen, og klimaendringene angår både pasientarbeid og folkehelsen. Dermed er klimakrisen også en folkehelsekrise, som helsepersonell må bidra til å løse. Dagens legeutdanninger er imidlertid ikke innrettet til å gi kommende leger de ferdigheter som skal til. Dekanene...

27.06.2022: Vårens to rapporter fra FNs klimapanel er vanskelig lesing. Språket er klart og nøkternt, det vanskelige er å ta innover seg alvoret for kloden vår og vi som bor her. Bak navnene WGII AR6 og WGIII AR6 skjuler det seg to av de viktigste klimarapportene som hittil er utgitt. Arbeidsgruppe 2 (WGII) tar for seg virkningene et varmere klima har på mennesker, natur og samfunn. Arbeidsgruppe 3 (WGIII) skriver om mulighetene til å stanse oppvarmingen (1, 2). Grovt forenklet kan de leses som en fortelling om to kloder. På den ene blir oppvarmingen begrenset til 1,5 °C. Bærekraftsmålene blir lettere å...

27.06.2022: Erfaringer fra sykehjemsleger under covid-19-pandemien bør føre til styrking av kommuneoverlegerollen. Håndteringen av koronapandemien er nå i en evalueringsfase. Koronakommisjonen har lagt frem sin andre evalueringsrapport (1), og forskere bidrar med flere studier som gir mye verdifull informasjon. I situasjoner hvor fellesskapets beste ikke nødvendigvis er det samme som individets beste, er det ekstra krevende å stå med beslutningsansvar på individnivå. Dette er ett av hovedfunnene i en ny kvalitativ studie om sykehjemslegers etiske utfordringer under koronapandemien som McLean og...

13.06.2022: Levekårene for skeive i Norge er bedre enn i 1972, men vi er ikke i mål. Skeivt kulturår 2022 markerer at det er 50 år siden straffelovens forbud mot seksuelle handlinger mellom menn (§ 213) ble opphevet. Statsministeren har gitt en unnskyldning til dem som ble kriminalisert av norske myndigheter. Lovendringen den gang og statsministerens unnskyldning i dag er henholdsvis en strukturell og en kulturell markering av hvordan levekårene for skeive i Norge har endret seg i positiv retning. I andre deler av verden ser vi hvordan konservative krefter forbyr og forfølger skeive. Skeiv er et...

09.06.2022: «Kampen er ikke over. Vi må aldri ta frihetene våre for gitt!» Dette sa Kim Friele, den første som offentlig sto frem som lesbisk i Norge. Gulatingsloven, som gjaldt til 1274, forbød sex mellom menn. I 1902 ble straffeloven § 213 vedtatt (1): «Finder utugtig Omgjængelse Sted mellem Personer af Mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige, eller som medvirker dertil, med Fængsel indtil 1 Aar. Med samme Straf ansees den, som har utugtig Omgjængelse med Dyr, eller som medvirker dertil. Paatale finder alene sted, naar det paakræves af almene hensyn.» For en mann å ville ha sex med en annen...

08.06.2022: Encefalitt forårsaket av herpes simplex-virus kan oppstå som følge av viral reaktivering fra sentralnervesystemet, spredning fra andre organer og som en immunreaksjon. Encefalitt er en akutt eller subakutt inflammasjon i hjernevevet. Symptomene kan være feber, endret adferd, endret bevissthet, forvirring, hodepine, kramper og nevrologiske utfall. Virale infeksjoner i sentralnervesystemet er meldepliktige til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), slik også infeksjoner med en rekke andre mikrober er. Oftest dreier det seg om meningitt, ikke encefalitt. MSIS-systemet får melding om 300...

07.06.2022: Hvorfor er det så vanskelig å få unge leger til velge psykiatri? Psykisk helsevern har sterke tverrfaglige tradisjoner og lite hierarkisk struktur. I det somatiske helsevesenet er legens rolle vanligvis klarere, og oppgavene er tydeligere skilt fra andre yrkesgrupper. Nesvåg og Skirbekk publiserer nå i Tidsskriftet en kvalitativ studie der de har dybdeintervjuet syv psykiatere om deres oppfatning av legerollen i psykisk helsevern (1). Svarene deres gir ny innsikt i en ikke helt ny problemstilling, nemlig at psykiaterens rolle er krevende og i endring – sannsynligvis en viktig grunn til at...

23.05.2022: Tidlig fosterdiagnostikk er gjort tilgjengelig også for kvinner uten særskilt risiko eller behov. Men noen får et dårligere tilbud enn andre. I mai 2020 besluttet Stortinget å endre svangerskapsomsorgen i Norge. Tilgang til non-invasiv prenatal testing (NIPT), en screening for kromosomavvik ved analyse av cellefritt DNA i mors blod, er nå en lovfestet rettighet for gravide med indikasjon for fosterdiagnostisk undersøkelse og for andre gravide med forhøyet risiko for trisomi hos fosteret på bakgrunn av alder. Nedre aldersgrense for tilbudet er 35 år, tilsvarende en aldersbetinget, samlet risiko...

23.05.2022: Kun 1,3 % av alle dødsfall ved sykehjem i 2020 kunne tilskrives covid-19. Infeksjonsovervåkning er en hovedsøyle i analyser av endemiske, epidemiske og pandemiske infeksjonssykdommer. I løpet av koronaviruspandemien har det vært et klart hovedfokus på covid-19, også blant sykehjemsbeboere. Danielsen og medarbeidere har beregnet forekomst av covid-19 samt antall sykehusinnleggelser og dødsfall relatert til sykdommen i den norske sykehjemspopulasjonen gjennom 2020 (1). Analysene utgår fra beredskapsregisteret Beredt C19. Av drøyt 80 000 inkluderte beboere testet 570 positivt for SARS-CoV-2 (0,69...

19.05.2022: Bruk av MDMA ser ut til å øke i Norge. Men hvor farlig er egentlig stoffet? Jamt og medarbeidere publiserer nå i Tidsskriftet en studie der man har observert en økning i antallet rettslig obduserte dødsfall og antallet pågrepne ruspåvirkede førere med funn av 3,4-metylendioksymetamfetamin (MDMA) i blodet, samtidig som man har sett økte beslag av MDMA hos politi og tollvesen (1). Artikkelen gjør dermed oppmerksom på en økende forekomst av MDMA i kriminalsaker parallelt med tilsynelatende økende eksponering for MDMA i samfunnet. Dette er funn av både helsefaglig og -politisk interesse og bør få...

02.05.2022: Vaksinene som fikk mest oppmerksomhet i 2021, var naturligvis covid-19-vaksinene. Men fremover burde en annen vaksine få minst like stor oppmerksomhet. I oktober 2021 kunne Verdens helseorganisasjon (WHO) for første gang anbefale en malariavaksine for barn. Den banebrytende avgjørelsen ble tatt på grunnlag av en større pilotstudie koordinert av WHO i Ghana, Kenya og Malawi, hvor over 800 000 barn ble vaksinert fra 2019 til våren 2021 (1). Malariavaksinen (RTS,S/AS01) virker mot falciparummalaria, den mest alvorlige malariaparasitten. Fullvaksinering krever fire doser. Første dose skal gis når...

11.04.2022: Vårt sivile helsevesen er en viktig del av vårt totalforsvar. Det må være rustet til å kunne gi nødvendig helsehjelp i kriser og krig. I Norge lever vi i dyp fred. På mange år har vi ikke engang kunnet forestille oss at vi skulle kunne havne i en krig. Men en større konflikt mellom NATO og Russland, som også vil involvere våre områder, har dessverre blitt en reell trussel etter at Russland gikk til krig mot nabolandet Ukraina. Rapportene fra Ukraina minner oss på at behovet for helsehjelp blir massivt i en krig. Antall skadde vil raskt overskride det vi til daglig er rustet til å håndtere. I...

28.03.2022: Helseattest for fornyelse av førerkort til personer over 80 år vil utgå hvis regjeringen følger opp et stortingsvedtak. Hvorvidt helseattest for førerkort for personer over 80 år skal beholdes eller avskaffes, har vært gjenstand for mye og til dels opphetet debatt de siste årene. Det toppet seg etter en diskusjon i Stortinget som resulterte i en avgjørelse om å fjerne kravet om den obligatoriske helseattesten. Diskusjonen i Stortinget danner grunnlag for Anette Bringedal Houges analyse av stortingsdebatten som nå presenteres i Tidsskriftet (1). Studien er en kvalitativ analyse basert på...

22.03.2022: Behandlingen av pasienter med mistanke om akutt hjerteinfarkt fungerer stort sett godt. Noen ganger blir mistanken om andre diagnoser så presserende at behandling må igangsettes raskt. Ved mistanke om akutt hjerteinfarkt er standard behandlingsopplegg å sørge for øyeblikkelig transport til sykehus som kan tilby perkutan koronar intervensjon, et såkalt invasivt senter. Hvis pasientens tilstand tilsier det eller tidstapet ved transport er for stort, velges korteste transport til lokalsykehus for trombolytisk behandling (1, 2). Rasmussen og Bjerring publiserer nå i Tidsskriftet en kasuistisk...

22.03.2022: I 50 år har det pågått et gigantisk, meningsløst prosjekt for å lage et felles medisinsk fagspråk – SNOMED CT. Det kliniske perspektivet er totalt fraværende. SNOMED CT, som er en forkortelse for Structured Nomenclature for Medicine, Clinical Terms, er en organisert samling av flere enn 350 000 kliniske begreper eller termer, alle med en kode på opptil ni sifre (1). Ingen av begrepene er definert eller forklart slik vi er vant til fra medisinske fagbøker. Myndighetene vil etablere dette som et «felles og enhetlig språk» i helse- og omsorgsektoren. Helse- og omsorgsdepartementet mener at «et...

22.03.2022: Årsaken til autisme er biologisk, men diagnosen stilles på bakgrunn av funksjon. Personer med autisme er en svært heterogen gruppe. Autisme kjennetegnes av vansker med kommunikasjon og sosialt samspill samt repetitiv og stereotyp atferd. Det finnes ingen medisinsk behandling som virker direkte på kjernesymptomene, og det viktigste tiltaket er opplæring og tilrettelegging. Verken biologiske tester eller blodprøver kan bekrefte diagnosen, som stilles på bakgrunn av grundig klinisk utredning og kartlegging av funksjonsprofil. Tidlig identifisering gir mulighet for tidlig hjelp, men det er...

21.03.2022: Hvordan kan vi hjelpe flyktningene som kommer til Norge? Fortvilelse og desperasjon preger flyktningene som nå krysser grensen fra Ukraina til nabolandene. De har opplevd adskillelse og tap, og mange bærer med seg grufulle opplevelser. Mange vil ha symptomer på posttraumatisk stress, søvnvansker, smerter og andre psykiske eller somatiske symptomer (1–3). Med redusert funksjon vil det kunne være vanskelig å tilpasse seg livet i landene de kommer til (4, 5). FN rapporterer at antall flyktninger med spesielt stort behov for hjelp, støtte, beskyttelse og oppfølging øker. Dette gjelder skadde, syke...

08.03.2022: Manglende likestilling og manglende frigjøring for kvinner i fattige land må fram i lyset. Vi tenker ofte at vi har kommet langt i likestillinga i Norge. Kanskje tenker vi at vi ikke trenger kvinnedagen 8. mars. Dessuten går det jo ikke helt bra for mannfolka heller – i hvert fall ikke for de mest marginaliserte av dem. For kvinner i andre land, derimot, særlig dem i fattige land, gjenstår mange kamper. Det må vi alle minne hverandre om. Kvinners skjebne generelt og kvinners helse spesielt, helt fra fødselen av, er knyttet sammen med kvinners reproduksjon og seksualitet. Med mer enn 25 års...

08.03.2022: Hjertesykdom kan arte seg annerledes hos kvinner enn hos menn. Derfor trenger vi mer forskning på hjertesykdom hos kvinner. Hjertesykdom er fortsatt en hovedårsak til redusert livskvalitet og død blant kvinner i Norge (1). Reduksjonen i dødelighet av hjertesykdom de siste 50 årene har vært mindre for kvinner enn for menn. Fortsatt dør to norske kvinner hver dag av hjerteinfarkt. Mens insidensen av hjerteinfarkt avtar for begge kjønn, så øker forekomsten av atrieflimmer og hjertesvikt. Til tross for høyere prevalens blant menn er det på grunn av forskjellen i levetid like mange kvinner og menn...

04.03.2022: Sivilbefolkningen, og spesielt barna, er de største taperne i en krig. Den russiske invasjonen i Ukraina vil føre til et enormt behov for humanitær hjelp – både blant de stridende, flyktninger og blant de mange millioner sivile i landet. Selv om vi kan forvente at opptil flere millioner vil flykte, vil det fortsatt være mange igjen i Ukraina, som har om lag 40 millioner innbyggere. Hvordan skal disse få matforsyninger, vann og strøm? For å nå inn med humanitær hjelp vil det være helt nødvendig å samarbeide med lokale myndighetene og humanitære organisasjoner som allerede er i landet og har et...

14.02.2022: Mandibelen er mer mottakelig for osteomyelitt enn andre ansiktsknokler. Ikke-odontogen osteomyelitt i mandibelen kan bli kronisk. Både infeksjon og autoinflammatoriske prosesser kan ligge bak en slik tilstand. Nyland og medarbeidere omtaler i Tidsskriftet fire kasuistikker som belyser en sjelden, men omdiskutert tilstand i mandibelen hos barn: ikke-odontogen osteomyelitt (1). De fire pasientene illustrerer spennvidden fra et godartet forløp med full remisjon til en kronisk residiverende tilstand med mulig utvikling av autoimmunitet. Ingen av de beskrevne tilfellene hadde kjent odontogen årsak...

14.02.2022: Det kreves mer enn gode resultater fra kliniske studier for å få til pasientsentrert behandling. «Kartlegging og behandling av munnhuleproblemer er noe vi dessverre ikke gjør rutinemessig. Vi burde gjort det – men det er så mye annet viktig vi må rekke i en travel hverdag på en sengepost for kreftpasienter.» Denne samtalen mellom sykepleier og lege overhørte vi nylig. Den er sannsynligvis beskrivende for prioriteringer flere steder i norsk spesialisthelsetjeneste. En norsk studie har dokumentert at det ikke er særlig bedre ved norske sykehjem (1). Munntørrhet er en subjektiv tilstand, i likhet...

04.02.2022: Covid-19-pandemien utgjør en biopsykososial helserisiko for gravide, fødende og deres barn verden over. Covid-19 rammer gravide, fødende og deres barn hardere enn vi har trodd. I tillegg til risikoen for alvorlig maternell sykdom øker også faren for alvorlige svangerskapskomplikasjoner som for tidlig fødsel, preeklampsi og dødfødsel (1, 2). Eberhard-Gran og medarbeidere beskriver nå i Tidsskriftet at i deres utvalg av kvinner som fødte i Norge under pandemien, hadde en tredel høy skår for depressive symptomer (3). Det er tre ganger høyere enn i en studie fra ti år tilbake, og i tråd med funn...