Artikkel
Takk for en lettlest og kortfattet oversikt over et stadig mer komplisert fagområde (1) . Vi vil imidlertid påpeke noen forhold som vi mener bør korrigeres.
Artikkelen hevder at helhjernebestråling fortsatt spiller en viktig rolle hos pasienter med ukontrollert primærsykdom, omfattende systemiske metastaser, lavt funksjonsnivå eller multiple hjernelesjoner. Vi vil hevde at dette ikke lengre er riktig, og at man tvert imot ikke bør tilby slike pasienter helhjernebestråling. De bør tilbys optimal palliativ behandling. Oppdaterte guidelines fra bla. ASCO/ASTRO og EANO/ESMO (2, 3) støtter også dette synet og maner til varsomhet med å tilby pasienter helhjernebestråling. I tillegg viste den største av kun to publiserte randomiserte studier om helhjernebestråling versus støttebehandling alene (4) ingen positiv gevinst av strålebehandlingen verken for overlevelse eller livskvalitet. Støttebehandling til pasienter med hjernemetastaser bør i tillegg til steroider også inkludere oppfølgning av palliative enheter/team da pasientene ofte har mange umøtte behov.
Det er riktig at helhjernebestråling reduserer risikoen for vekst av mikrometastaser og dermed gir lavere intrakraniell progresjonsrate sammenliknet med stereotaksi (5) . For pasienter med mange hjernemetastaser (> 4), godt funksjonsnivå (ECOC 0 eller 1) og kontroll på ekstrakraniell sykdom kan derfor helhjernebestråling være et alternativ dersom systemisk behandling eller stereotaksi ikke er mulig. Våre egne, foreløpig upubliserte, prospektive data presentert på ESMO i høst, viser at man bør være svært forsiktig med helhjernebestråling til pasienter med ECOG status 2 eller dårligere.
Median overlevelse angis i artikkelen til 13 måneder. Dette er et overestimat. I uselekterte kohorter er median overlevelse rundt 6 måneder, med betydelig variasjon (6) og mange pasienter dør raskt, enten av intrakraniell eller ekstrakraniell progresjon.
Valg av behandling ved hjernemetastaser er komplisert og utfordrende og det kommer stadig nye alternativer, spesielt innen systemisk behandling. Kliniske studier, både randomiserte og prospektive kohortestudier, bør gjøres i større og mer systematisk grad. Vi vil gjerne både bidra og invitere til nasjonalt samarbeid om fremtidige studier for å bedre behandlingstilbudet til disse pasientene.